Til tross for at helsesektoren bidrar med betydelige klimagassutslipp, har det vært lite fokus og forskning rundt dette. Forskere ved Diakonhjemmet sykehus og Klinisk effektforskning ved Universitetet i Oslo publiserer denne uken artikkelen "Carbon-Footprint Analyses in RCTs — Toward Sustainable Clinical Practice" i New England Journal of Medicine. Førsteforfatter Lena Bugge Nordberg ved Diakonhjemmet sykehus har skrevet artikkelen sammen med blant andre professor Michael Bretthauer i Klinisk effektforskning.
– Før nye behandlinger tas i bruk, gjør vi kliniske studier for å vurdere fordeler og ulemper ved ulike behandlingsalternativer. Med vår plan bringer vi analyser av karbonavtrykk av medisinske behandlinger inn i kliniske studier. Dette vil gi ny kunnskap som kan bidra til mer bærekraftige helsetjenester, sier forsker og lege Lena Bugge Nordberg, som leder arbeidet.
Ledende forskningsmiljøer
Initiativet er et samarbeid mellom REMEDY Senteret på Diakonhjemmet sykehus og Klinisk effektforskning ved Oslo universitetssykehus/Universitetet i Oslo, to ledende miljøer innen klinisk behandlingsforskning i Norge. Til sammen leder REMEDY og Klinisk effektforskning en rekke store kliniske studier med flere hundre tusen pasienter innen blant annet revmatologi, ortopedi og kreft i Norge og Europa.
Helsesektorens klimaavtrykk
Klimaforandringene er den største trusselen mot menneskers liv og helse. Paradoksalt nok står helsevesenet for en betydelig andel av klimagassutslippene. Med en andel på 4-5 prosent av de globale utslippene, har helsesektoren dobbelt så store utslipp som verdens flytrafikk. FN har de siste årene oppfordret helsesektoren til å gjøre store utslippskutt.
Behov for informerte beslutninger
– Ved å inkludere analyser av karbonavtrykk i behandlingsstudier, vil man kunne velge den mest klimavennlige behandlingen blant ellers likeverdige behandlinger, forklarer Bugge Nordberg.
Som et eksempel nevner Nordberg de to bedøvelsesgassene sevofluran og desfluran, som har vært sammenliknet i flere studier. Studiene viste at begge gassene er effektive og trygge for pasientene, og begge gassene er derfor tatt i bruk i hele verden. Karbonavtrykk har aldri vært målt i slike behandlingsstudier.
– Utslipp av 1 kg sevofluran tilsvarer utslipp av 130 kg CO2, mens utslipp av 1 kg desfluran tilsvarer 2540 kg CO2. Dersom karbonavtrykket hadde vært målt i studiene, hadde sannsynligvis ikke desfluran blitt tatt i bruk, sier Bugge Nordberg.
Klima inn i behandlingsforskningen
Klinisk effektforskning har siden 2023 inkludert karbonavtrykk som én av faktorene som skal vurderes i kliniske studier.
I en stor studie som ledes av Klinisk effektforskning, sammenlignes en ny metode for ikke-kirurgisk behandling av tidlig tarmkreft med dagens metode med kirurgi og fjerning av tykktarm. Det forventes at den nye behandlingsmetoden er bedre for pasientene, samtidig som den kan redusere karbonavtrykket ved behandling av tarmkreft betraktelig.
– Vi er inne i et paradigmeskifte nå, og jeg tror klimapåvirkning vil være en naturlig del av resultatene man legger frem i kliniske studier i en snar fremtid, sier lege og professor Michael Bretthauer.
Hør førsteforfatter Lena Bugge Nordberg i NRK Nyhetsmorgen 16. mai.
