Mette Kalager fra Klinisk effektforskning holdt i forrige uke det tradisjonsrike Bradford Hill-seminaret ved Universitetet i Cambridge.
Aktuelle saker - Side 3
Valget om å delta i screening for tykktarmskreft bør baseres på individuelle faktorer, som individuell risiko og personlige preferanser. Det kommer frem i den nye, internasjonale retningslinjen for tarmkreftscreening; BMJ Rapid Recommendations.
En ny studie som sammenlikner reduksjon i dødelighet ved mammografiscreening med ulemper ved screening (overdiagnostikk og falske positive funn), viser at tiltaket er mer til skade enn nytte for kvinnehelsen.
Er avføring bedre behandling enn probiotika, og kan tilførsel av friske tarmbakterier redusere bruken av antibiotika? Stipendiat Frederik Emil Juul reder ut begrepene i Aftenposten Viten denne uken.
Et statlig legemiddelfirma som holder prisene nede, utvikler produkter og kompetanse og tar et globalt ansvar for fordeling av nødvendige medisiner? Mette Kalager mener tiden er inne for StatMed.
Kurset "Medisinsk publisering" vil bli varmt anbefalt til andre. Det viser evalueringen av det populære hands-on kurset som ble arrangert for 6. gang i mai av Klinisk effektforskning.
- Manglende vilje til å prioritere og belønne systematisk, lokalt kvalitetsarbeid, er store hindringer mot å få ned antallet pasientskader ved norske sykehus. Det konkluderer Magnus Løberg, Rune Bruhn Jakobsen og Michael Bretthauer med i en kronikk publisert i Dagens Medisin 9. april 2019.
Er noen bakterier snille, mens andre har onde hensikter og vil skade deg? Ikke ifølge Frederik Emil Juul, stipendiat i Klinisk effektforskning.
Magnus Løberg i Klinisk effektforskning mottok nylig prisen for Beste fagfellevurderer 2018, i Tidsskrift for Den norske legeforening.
Ishita Barua i Klinisk effektforskning skriver denne uken i World Economic Forum om hvordan finnene bruker forskning, innovasjon og teknologi for å planlegge fremtidens Finland.
Det prestisjetunge tidsskriftet Annals of Internal Medicine publiserte 19. februar 2019 to artikler om EUs nye personvernforordning (GDPR). I begge artiklene er norske forskere og jurister sentrale.
Lokale tolkninger av regelverk rundt personvern forsinker forskning ved flere av landets sykehus, skriver Erle Refsum og medforfattere i et debattinnlegg publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening.
Regelmessig bruk av aspirin har vært assosiert med redusert risiko for flere typer kreft, men dataene for endometriecancer er motstridende.
En ny artikkel i Gastroenterology viser at vanlige legemidler påvirker avføringsprøven som brukes i tarmkreftscreeningen i Norge.
Forsker Ishita Barua ved Klinisk Effektforskning etterlyser en strategi for kunstig intelligens.
Intervallkreft er blitt antatt for å være spesielt aggressiv og for å ha en dårlig prognose. En ny studie viser at det ikke er det.
Moderne medisin tillater oss å endre grensene for hva vi ser etter av sykdom; vi kan se mer, vi leter mer og snubler over ting. Som en konsekvens overdiagnostiseres stadige flere.
En norsk studie om transplantasjon av tarmbakterier får radiotid i USA lørdag 1. desember.
«Det er usannsynlig at melanomscreening vil kunne ha en klinisk relevant effekt på dødelighet av sykdommen.» Det er konklusjonen til gruppen som har vurdert om Norge bør gjennomføre en stor melanomscreeningstudie.
Observasjonsstudier har vist at kreftpasienter som bruker statiner har lavere kreftspesifikk- og generell dødelighet. Emilsson har undersøkt metodene som er brukt, og funnet at dette antakelig ikke stemmer.
Det er et økende krav om retningslinjer innen utredning og behandling i helsevesenet. Men retningslinjer kan misforstås, advarer Mette Kalager og Michael Bretthauer i en leder i det medisinske tidsskriftet The Lancet.
Overdiagnostisering er ansett som et stort problem innenfor mammografi og screening for prostatakreft. Men hva med tarmkreftscreening?
Et betydelig antall norske endoskopører benytter inadekvate polypektomi-teknikker. Artikkelen "Teknikker ved fjerning av kolonpolypper i Norge" i Endoscopy International Open viser til klare tall.
American Cancer Society senker alderen for tarmkreftscreening fra 50 til 45 år. En dyr og unødvendig endring i følge legene Michael Bretthauer og Mette Kalager.
Tarmbetennelse med bakterien Clostridium difficile er en fryktet komplikasjon ved antibiotikabehandling, og standard behandling er i dag ytterligere antibiotikabehandling. En norsk pilotstudie som publiseres i New England Journal of Medicine denne uken viser at tilførsel av tarmbakterier kan være bedre enn antibiotika for alle pasienter med sykdommen, også de som har den for første gang.