"The effect of patient shortage on general practitioners’ future income and list of patients"

Fulltekst 357 kb

Et sentralt resultat fra tidligere forskning i HERO er at fastleger som opplever knapphet på pasienter (opplever rasjonering), har en mer tjenesteintensiv praksis enn leger som har nok pasienter. Dette gir seg blant annet utslag i en større inntekt fra ytelsesbaserte takster per person på lista. Det kan hevdes at denne konklusjonen er betinget av at data fra fastlegeforsøket på 1990-tallet dekker en kort periode (2-3 år). På lengre sikt vil kanskje de som har for

Rapport 2003:1 ser på effekten pasientknapphet kan ha på tjenestetilbudet hos almennleger. Undersøkelsen basert på data fra forsøket med fastlegeordningen viser at leger som opplever pasientknappehet har et tenesteinstensivt tilbud til pasientene.

få pasienter, få lengre lister for eksempel fordi de har kort ventetid og av den grunn oppleves som attraktive blant befolkningen. Lengre lister vil kunne medføre at takstbruken per person på lista blir redusert, og at det dermed på sikt vil skje en utjamning av takstbruken mellom de forskjellige legene. For å teste denne hypotesen har vi nå utvidet datainnsamlingen fra forsøkskommunene i fastlegeordningen til også å omfatte perioden 1996-1999.

Våre resultater viser at de legene som opplevde pasientknapphet da fastlegeforsøket startet, også på lengre sikt har en mer tjenesteintensiv praksis enn sine urasjonerte kolleger. Uttrykt i penger er den estimerte effekten 33 kroner per år per person på lista. Det kan hevdes at de legene som opplever pasientknapphet er en selektert gruppe, og at det vi måler ikke er en effekt av pasientknapphet, men en forskjell mellom to legetyper. I våre nyere analyser har vi korrigert for dette seleksjonsproblemet, og effekten av pasientknapphet synes å være robust overfor denne korreksjonen. Rapporten konkluderer med at pasientknapphet kan medføre økte kostnader (for pasientene og statlige refusjonsutgifter) uten påviste nytteeffekter for pasientene.

ISBN 82-7756-104-0