Legemiddelmarkedet etter apotekreformen: Regulering. markedsstruktur og konkurranse

Fulltekst 503 kb

Nordmenn spiser piller for flere milliardær kroner hvert år, noe som koster staten mye penger i refusjonsutgifter. Den nye apotekloven som kom i 2001 var ment å innføre konkurranse mellom apotekene, og konkurranse på pris. Denne rapporten peker på virkningene av reformen.

Denne rapporten beskriver, på oppdrag av Konkurransetilsynet, utviklingen i legemiddelmarkedet etter apotekreformen i 2001 og peker på styrker og svakheter ved dagens markedsregime. Hovedvekten legges på å beskrive utviklingen i apotekstruktur og økonomi, priser og reguleringsutfordringer etter apotekreformen. En av de viktigeste virkningene av reformen er

apotekene er blitt flere som følge av en lokaliserings- og kvalitetskonkurranse mellom apotekkjedene. Utfallet av denne konkurransen har vært svekket inntjening for hvert apotek, men målt samlet har apotekene opplevd en økning i bruttoavanse, spesielt når den sees i forhold til antall årsverk i apotekene.

Reformene har ikke endret på de fundamentale trekkene ved legemiddelmarkedet. Legene treffer valgene om bruk av legemidler, og myndighetene forsikrer befolkningen mot store legemiddelutgifter ved sykdom ved å betale legemiddelutgiftene som følger av legenes legemiddelforeskrivning. Reformen har ikke i så stor grad berørt reseptfrie legemidler, selv om det for disse er fri prisdannelse. Tall fra LMI tyder på at det har vårt en betydelig vekst i prisene (og apotekavansene) på reseptfrie legemidler. Ordningen med generisk bytte for et utvalg legemidler der det finnes generiske alternativer eller parallellimporterte legemidler, gir apotekene adgang til å utlevere et annet (men likeverdig) preparat enn det legen har rekvirert. Dette har utløst en sterkere priskonkurranse i det markedssegmentet som omfattes av ordningen. Både generika- og originalprodusentene har senket prisene etter 1. mars 2001, men generikaprodusentene ser ut til å ha senket prisene mest.

ISBN 82-7756-115-6