INTORG - De somatiske sykehusenes interne organisering / En kartlegging av 50 somatiske sykehus i Norge i 2003

Fulltekst 566 kb

Helseøkonomisk forskningsprogram sin on-line publikasjonsserie startet høsten 1999. Alle rapportene blir gjort tilgjengelige i PDF format for gratis nedlastning fra våre hjemmesider med adressen www.hero.uio.no/publications.html. Merk at Publikasjoner blir også annonsert på HERO`s nyhetsmalingliste, om du vil motta email fra denne kontakt hero@hero.uio.no For presentasjon av publikasjonene se under det respektive år:

| 1999 | 2000 | 2001 | 2002 | 2003 | Publ.Nr. Tittel & presentasjon av innhold 2004:1 General Practice: Four Empirical Essays on GP Behaviour and Individuals’ Preferences for GPs 2004:2 Individual and household value of mortality reductions with intrahousehold bargaining

2004:3 Valuation of life: a study using discrete choice analysis 2004:4 Påvirker forsknings- og undervisningsinnsatsen kostnadseffektiviteten ved norske sykehus? Analyse av paneldata 1999-2001 2004:5 De syke pleierne - En analyse av sykefravær blant sykepleiere og hjelpepleiere 2004:6 INTORG - De somatiske sykehusenes interne organisering / En kartlegging av 50 somatiske sykehus i Norge i 2003 2004:7 Will increased wages increase nurses' working hours in the health care sector? 2004:8 The Importance of Municipality Characteristics for Cancer Survival in Norway: A Multilevel Analysis 2004:9 Nurses' labor supply with endogenous choice of care level and shift type A nested discrete choice model with nonlinear income 2004:10 Compensating differentials for nurses 2004:11 Medical errors: Mandatory reporting, voluntary reporting, or both? 2004:12 Taking Absurd Theories Seriously. 3 essays on Rational Choice Theory and Welfare Analysis. 2004:13 Choosing a GP Flere årganger: [1999] [2000] [2001] [2002] [2003] [2004] [...] 2004: 1 "General Practice: Four Empirical Essays on GP Behaviour and Individuals’ Preferences for GPs"

Lurås, H. Institutt for helseledelse og helseøkonomi og HERO

Denne doktoravhandlingen tar utgangspunkt i innføring av fastlegeordningen. I tre arbeider analyseres effekter av ulike rammevilkår på omfang og sammensetning av tjenester allmennlegen yter til sine pasienter. Resultatene viser at mangel på medisinske retningslinjer, gjeldende avlønningsordning, forskjeller i kommunal legedekning og forskjeller i pasienttilgang, både innebærer variasjon i antall legetjenester som tilbys pasientene men også variasjon i antall henvisninger til spesialist. Med andre ord er ikke ulikheter i pasientens helsetilstand og diagnose den eneste kilden til medisinsk praksisvariasjon blant legene. Stykkpris betaling av legetjenester kan derfor vise seg å bli kostbart for staten.

I det fjerde arbeidet analyseres data fra legevalg skjemaene som befolkningen fylte ut i forkant av fastlegeordningen. Analysene viser at det er en systematisk sammenheng mellom kjennetegn ved en lege og kjennetegn ved de personene som velger legen som fastlege. For eksempel er sannsynligheten høy for at pasienten velger en lege av samme kjønn som seg selv og med minst mulig aldersforskjell mellom seg selv og legen. Slike valgmønstre har en implikasjon som avlønningsordningen bør ta hensyn til. Noen leger får en tyngre pasientliste enn andre leger, og de som får en kort liste med krevende pasienter bør sikres de samme inntektsmulighetene som en lege med en lang pasientliste med relativt friske pasienter. Rapport 2004: 1 "General Practice: Four Empirical Essays on GP Behaviour and Individuals Preferences for GPs" omhandler innføringen av fastlegeordningen. Fire forskjellige essays belyser ulike virkninger ordningen har hatt på tjenestene til legene samt legevalg i befolkningen.

Lurås sin avhandling peker på viktige politiske avveininger i bruken av stykkpris ved avlønning av leger. På den ene siden er stykkpris nødvendig for å kompensere leger som har krevende pasienter på sine lister. På den annen side kan stykkpris medføre store kostnader for det offentlige på grunn av inntektsmotivert adferd blant legene. En blandet avlønningsmodell som den norske, hvor fastlegene avlønnes dels ved et fast årlig beløp per listeperson (per capita), og dels ved en stykkpris for tjenester som ytes, er trolig en fornuftig løsning.

ISBN 82-7756-132-6

2004: 2 Individual and household value of mortality reductions with intrahousehold bargaining

Strand, J. Department of Economics, University of Oslo and HERO

This article focuses on individual and two-person household valuation of a public good afftecting mortality. Strand derives alternative measures of maximum willingness to pay (WTP) and value of statistical life (VSL) related to changes in the supply of the public good. It is presumed that both members of the household are inherently selfish, live for at most two periods, and that they strike efficient Nash bargains over consumption of individual and household goods. We then found no systematic bias in letting one household member conduct the (WTP or VSL) valuation on behalf of the household. Public-good VSL may exceed private-good VSL due to each member attaching (purely selfish) preferences to the event that the other member survives or dies, and to a possible net income potential of the other member when surviving in period 2. When period 2 is a retirement period and household members' incomes are then fixed, interview surveys tend to overvalue VSL due to ignored negative effects of own survival on government pension budgets.

ISBN: 82-7756-134-2

2004: 3 "Valuation of life: a study using discrete choice analysis"

Zhu, W., Department of Economics, University of Oslo/The Frisch Centre and HERO

The aim of this paper is to discuss and compare different approaches to calculate the statistical value of life (VSL) based on survey data. We find that people significantly prefer to reduce the premature death related to the environmental pollution than to reduce the premature death caused by heart disease by using discrete choice technique and estimate a simple logit and ordered logit model. But no significant evidence indicates saving lives from environmental pollution is more preferred than saving lives from traffic accident, or vice versa. VSL is directly calculated from preferences based on our estimates. We try to link the WTP with the random utility framework in this paper. A new way to make use of the information of WTP is introduced. We show that in theory the common estimates on study of the relationship between WTP and other socio-economic variables by using OLS is biased due to the selection problem. By introducing an "instrument variable" into the regression, it's possible to correct the selection bias.

ISBN: 82-7756-135-0

2004: 4 Påvirker forsknings- og undervisningsinnsatsen kostnadseffektiviteten ved norske sykehus? Analyse av paneldata 1999-2001

Piro, F., Institutt for helseledelse og helseøkonomi/Frischsenteret og HEROSykehusene ivaretar i tillegg til å behandle pasienter også andre viktige oppgaver. De driver en utstrakt forskningsvirksomhet, og ivaretar også viktige oppgaver innen opplæring og undervisning av helsepersonell.

Tema for denne rapporten er fordeling av behandling, forskning og undervisningsoppgaver (FoU aktiviteter) på sykehusene. Data for forsknings- og undervisningsproduksjon fra 1999 til 2001 er undersøkt, samtidig med tall for pasientbehandling og innsatsstyrt finansiering (ISF). Tradisjonelt ivaretar sykehusene tre oppgaver. Først og fremst behandler de pasienter, de lærer opp og underviser helsepersonell, og de driver en utstrakt forskningsvirksomhet. Disse oppgavene er sammenfiltrede og avhengige av hverandre. Sykehuset kan vanskelig drive forskning og undersvisning uten pasienter siden disse aktivitetene er avhengig av observasjon av sykdom, behandlingsmetoder og praksis i pasientbehandling og vice versa.

Ikke uventet viser undersøkelsen at de store sykehusene har størst forskningsaktivitet, Rikshospitalet er øverst på listen, deretter følger Ullevål, Haukeland og Radiumhospitalet. Også når det gjelder undervisning har de største sykehusene stor aktivitet, men også mindre sykehus bidrar. I snitt har et somatisk sykehus 1537 praksisuker for høyskolekandidater. For undervisning av turnuskandidater og assistentleger er tendensene de samme. I snitt har et somatisk sykehus 13,5 årsverk med turnuskandidater (leger, jordmødre og fysioterapeuter) og 44,1 årsverk for assistentleger. Pasientkostnadene varierer fra sykehus til sykehus, og fra år til år. Undersøkelsen viser at forskning og delvis undervisning reduserer sykhusenes kostnadseffektivitet for pasientbehandling. Tallene gir derimot kun svak støtte til en hypotese om at ISF har medført vridning av sykehusenes innsats over til pasientbehandling på bekostning av forsknings- og undervisningsvirksomheten.

ISBN: 82-7756-137-7

2004: 5 De syke pleierne - En analyse av sykefravær blant sykepleiere og hjelpepleiere

Fevang, E., Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo og HERO

Rapporten omhandler langtidssykefravær blant sykepleiere og hjelpepleiere som jobber på sykehjem, sykehus, psykiatriske institusjoner og i hjemmetjenesten. Data fra årene 1993 til 2000 viser at hjelpepleiere er betydelig mer utsatt for sykefravær enn sykepleierne. Blant sykepleierne skiller spesialsykepleiere og administrerende sykepleiere seg ut med noe mindre fravær enn "vanlige" sykepleiere. Pleiere på sykehjem og i hjemmetjenesten har betydelig mer fravær enn pleiere som jobber på sykehus og i psykiatriske institusjoner. En forklaring på de store forskjellene mellom pleiergruppene og mellom arbeidsstedene kan være forskjeller i arbeidsmiljø. I hjemmetjenesten og på sykehjem er arbeidet preget av mye fysisk tungt arbeid, med mange tunge løft og arbeid i ubekevemme stillinger. Dette vil øke risikoen for belastningsskader og senere sykefravær. Ser man på hjelpepleiere spesielt, vil de ofte få det aller tyngste pleiearbeidet, noe som gjør denne gruppen særlig utsatt for fravær knyttet til muskel- og skjelettlidelse. Når det gjelder utviklingen over tid har andelen langtidssykemeldinger økt med 50 prosent i den aktuelle perioden (fra 5,8 prosent i 1993 til 8,6 prosent i 2000). I 2000 var sykefraværet blant "vanlige" sykepleiere 7,3%, mens hjelpepleiere hadde et sykefravær på hele 10,3%.

Sannsynligvis er det mye som kan gjøres for å få ned sykefraværet både blant sykepleiere og hjelpepleiere. Ulike tiltak for å bedre arbeidsmiljøet vil antakelig kunne redusere fraværet både på kort og lang sikt, noe som gjør at institusjonene og samfunnet blir spart for store kostnader.

ISBN: 82-7756-136-9

Kartleggingen av sykehusenes interne organisering fortsetter. Data viser fortsatt tendenser til økt funksjonell organisering, økt desentralisering av budsjettansvar og ansettelsesmyndighet, økt hierarkisering med økning av antall ledernivå. Les mer i SINTEF rapporten også tilgjengelig som HERO rapport 2004: 2004: 6 INTORG - De somatiske sykehusenes interne organisering / En kartlegging av 50 somatiske sykehus i Norge i 2003

Kjekshus, LE., SINTEF Unimed, Universitetet i Oslo og HERO

Dette er en oppfølgingsstudie om hvordan norske somatiske sykehus er organisert internt. Den første kartleggingen ble gjort i 2001. Denne studien er noe modifisert ved at enkelte spørsmål som ikke fungerte sist er fjernet, noen nye spørsmål er lagt til, samt at undersøkelsen er mer tilrettelagt for overgangen til organiseringen med statseide helseforetak. Etter to purrerunder har 50 av i alt 59 spurte sykehus svart. Kartleggingen viser en fortsatt tendens med økt funksjonell organisering, økt desentralisering av budsjettansvar og ansettelsesmyndighet, økt hierarkisering med økning av antall ledernivå. I 2003 har nesten samtlige sykehus innført enhetlig ledelse på alle nivåer.

I forholdet til primærhelsetjenesten er det en tendens til at flere sykehus inngår kontrakter med kommunene om ferdig behandlede og utskrivningsklare pasienter, utskrivningsrutiner skjerpes og flere sykehus ansetter egne personer til å ta seg av koordineringen og kontakten med kommunene. Bruk av elektronisk kommunikasjon er på full fart inn, både mht økt bruk av elektroniske pasientjournaler med muligheter for elektronisk utsendelse av epikriser men også økt bruk av elektronisk bildearkiv. Flertallet av sykehusene er i gang med innsamling og rapportering av et bredt utvalg av kvalitetsindikatorer og styringsinformasjonen er bedret med nye budsjettrutiner herunder mer bruk av ISF på avdelingsnivå samt internprising. Sykehusene tar i bruk flere organisasjonsformer mht mer effektiv pasient gjennomstrømning herunder bruk av observasjonsposter i mottakelsen samt egne skjermede enheter for planlagte operasjoner. 17 prosent av sykehusene rapporterer om endrede funksjoner i perioden 2001 til 2002. Dette prosjektet med å kartlegge sykehusenes interne organisering ble startet opp rett før en større omlegging av sykehusenes eierskap og tilknytningsform. Denne rapporten avdekker hvordan sykehusenes interne organisering endrer seg. Men det er viktig å påpeke at en rekke interne endringer så vi allerede i perioden 1999 til 2001 og at trenden vedvarer inn i 2003 og kan derfor ikke alene tilskrives eierskapsreformen av 1.1.2002. Rapport er tilgjengelig som PDF fil for fri nedlastning fra våre hjemmesider. Trykt rapport kan eventuelt bestilles (mot betaling) hos SINTEF Unimed. Kontaktperson: Sidsel Thesen - Sidsel.Thesen@sintef.no

ISBN: 82-14-03268-7

2004: 7 Will increased wages increase nurses' working hours in the health care sector?

Sæther, EM., Frischsenteret and HERO

Many registered nurses (RNs) in Norway work part-time, or in non-health jobs. The nurses' trade organizations claim that a wage increase will increase the short-term labor supply in health care. This paper is an attempt to identify the effects of job-type specific wage increases through policy simulations on micro data. The individual's labor supply decision can be considered as a choice from a set of discrete alternatives (job packages). These job packages are characterized by attributes such as hours of work, sector specific wages and other sector specific aspects of the jobs. The unique data set covers all RNs registered in Norway and their families. The spouses' incomes and age of the children are vital when estimating the labor supply of this profession. For married females the results indicate job type specific wage elasticities for hours of work of 0.17 in hospitals and 0.39 in primary care. The total hours worked in health and non-health jobs are actually predicted to be slightly reduced, but the change is not significantly different from zero. Single females are somewhat more responsive to wage changes than married ones.

ISBN: 82-7756-138-5

2004: 8 The Importance of Municipality Characteristics for Cancer Survival in Norway: A Multilevel Analysis

Kravdal, Ø., Department of Economics, Norwegian Cancer Registry and HERO

Discrete-time hazard models for cancer mortality in cancer patients were estimated from register and census data to find out whether various socio-economic, ideational and institutional community factors had an impact on cancer survival in Norway in the 1990s, also beyond that of the corresponding individual-level variables. Such a multilevel approach has not been employed in previous analyses of cancer survival. In addition to confirming the better prognosis for patients with high education, it was found that, among patients at the same educational level, mortality was lowest for those who lived in a municipality where the average education was relatively high. The impact of economic resources was less pronounced. While a low unemployment rate in the municipality and high individual income reduced mortality among cancer patients, a high average income had no effect. Also those who lived in municipalities where a large proportion voted with the Christian Democratic Party had an advantage, which suggests a beneficial impact of affiliation with religious communities or support for the central Christian ideas. Moreover, there was an excess mortality among patients who lived in municipalities served by a relatively small hospital that did not have any responsibility beyond the county level. These patients may have got somewhat inadequate treatment at a low level in the hospital structure, or they have perhaps not wanted, or been able to fully comply with, the recommended follow-up treatment at the highest level. Even with such factors included in the model, there was significant regional variation. Cancer survival was relatively poor, net of differences in the stage distribution, in the capital, the central parts of Southern and Western Norway, and the peripheral parts of Southern Norway.

ISBN: 82-7756-139-3

2004: 9 Nurses' labor supply with endogenous choice of care level and shift type

A nested discrete choice model with nonlinear income

Sæther, EM., Frischsenteret and HERO

Shift work has a documented negative impact on workers' health and social life, effects which are compensated for with higher wages and shorter working hours. Many countries face a 'nursing shortage', and increasing wages is argued to lead to an increase in the short-term labor supply in health care. Omitting shift work in the evaluation of such policies may lead to biased estimates of the wage elasticities. Focusing on registered nurses (RN) employed in the public health sector, this paper presents an econometric analysis that allows the nurses to compose their 'job package' in three steps by choosing: a) hospital or primary care, b) daytime or shift work and c) one of four categories of hours. The utility maximization problem is solved by discretizing the budget set and choosing the optimal job package from a finite set of alternatives. The nested structure is estimated on Norwegian micro data. There is some variation in the responsiveness to wage between shift and day workers and by care level. The job-specific elasticities are small but positive. However, the simulation of a wage increase in all job types, when conditioning the analysis to those already participating in the sector, indicates a slight reduction in hours. Thus, the income effect seems to dominate in the labor supply of nurses.

ISBN: 82-7756-140-7

2004: 10 Compensating differentials for nurses

Sæther, EM., Frischsenteret and HERO

When entering the job market registered nurses (RNs) face job alternatives with differences in wages and other job attributes. Previous studies of the nursing labor market have shown large earnings differences between similar hospital and non-hospital RNs. Corresponding differences are found in some of the analyses of shift and regular daytime workers.

In the first part of this paper I analyze the wage differentials in the Norwegian public health sector, applying a switching regression model. I find no hospital premium for the shift RNs and a slightly negative hospital premium for the daytime RNs, but it is not significant for the hospital job choice. I find a positive shift premium. The wage rate is 19% higher for the shift working hospital RNs and 18% for the sample of primary care workers. The shift premium is only weakly significant for the shift work choice for the sample of hospital RNs, and not for the primary care RNs. I identify some selection effects.

In the second part of the paper I focus on the shift compensation only, and present a structural labor supply model with a random utility function. This is done to identify the expected compensating variation necessary for the nurses to remain on the same utility level when they are "forced" from a day job to a shift job. The expected compensating variations are derived by Monte Carlo simulations and presented for different categories of hours. I find that on average the offered combination of higher wages, shorter working hours and increased flexibility overcompensates for the health and social strains related to shift work.

ISBN: 82-7756-141-5

2004: 11 Medical errors: Mandatory reporting, voluntary reporting, or both?

Grepperud, S., Department of Health Management and Health Economics

This work evaluates policy recommendations on medical error reporting systems presented in, To err is human, a report published by the Institute of Medicine. Here mandatory reporting should be applied for adverse events, while voluntary reporting is recommended for near misses. This analysis shows that an error reporting scheme of this type is not an optimal one since both near misses and adverse events may remain unreported. This work makes evident that penalising health care decision makers for not reporting errors, independent of error category, is crucial for reaching the first-best solution.

ISBN: 82-7756-142-3

2004: 12 Taking Absurd Theories Seriously. 3 essays on Rational Choice Theory and Welfare Analysis.

Ole J. Røgeberg, The Ragnar Frisch Centre for Economic Research and HERO

The effects of public policies on the welfare of different groups in society are in many cases unclear. Economists often study such effects through welfare analyses based on a mathematical model of an individual decision maker. I show for the case of Rational Addiction theory that we have both theoretical and empirical reasons to think that the model fails to reflect the welfare of real people. I argue that the acceptance and standing of the theory is due to a failure to apply relevant criteria when evaluating such welfare analyses, that this failure makes the profession take absurd theories seriously, and that such welfare analyses should therefore be treated with scepticism and great care.

ISBN: 82-7756-143-1

2004: 13 Choosing a GP

Hilde Lurås, Department of Health Management and Health Economics

When the list patient system was introduced in Norway in 2001, the population was requested to choose a general practitioner (GP). Prior to the reform they were asked to rank their three most preferred GPs in an entry form. Information from the entry form was input for the algorithm that allocated GPs and inhabitants. The first aim of this paper is to explore what factors the Norwegian population considered to be important when they filled in the entry form and selected their preferred GP. We question whether they considered the GP's medical skill, practical matters or continuity of care, or if they felt that the opportunity set restricted their possibilities to make a choice.

The second aim of the study is to identify factors of importance to the outcome of the allocation process. Important questions are whether the whole population participates in the list patient system, what factors characterize those who refuse to participate, and what factors that determine whether individuals' are allocated to their first-choice doctor. The third aim of the study is to identify factors of importance as to whether people express satisfaction with their GP after the reform. We question whether predisposing factors, prior illness or individuals' preferences matter, whether characteristics of the personal GP are of importance and finally, whether the outcome of the allocation process and the organization of the local health care market influence individuals' satisfaction with their GP.

ISBN: 82-7756-145-8

Om HERO publikasjoner og den webbaserte skriftserien: HERO`s skriftserie startet høsten 1999 og inneholder i dag et stort antall publikasjoner. Skriftserien er tilgjengelig som både en internett skriftserie (ISSN 1501-9071) og som en skriftsserie der hver rapport tildeles sitt eget ISBN nummer. Fra internett kan alle rapporter til enhver tid lastet ned gratis i full tekst versjoner i PDF format. Se URL: http://www.hero.uio.no/publications.html Vi har også et begrenset antall av de nyeste rapportene i papirutgave. Om du ønsker å bestille et eksemplar kan du henvende deg på e-postadressen: hero@hero.uio.no. NB Vær OBS på at Microsoft Internet Explorer har problemer med å åpne noen dokumenter. I disse tilfeller kan man høyreklikke på linken og velge "Save Target As", og deretter åpne den lagrede filen direkte i Acrobat Reader.