Utviklingen i fastlegenes listelengder, driftsinntekter og takstbruk

2005/3: Godager, G., Iversen, T., Lurås, H., Institutt for helseledelse og helseøkonomi og HERO
(PDF 486 kb)

Fulltekst 486 kb

Pasientene har færre legekonsultasjoner etter at fastlegereformen ble innført i 2001, men selve konsultasjonen tar lengre tid i gjennomsnitt. Les mer om virkninger av fastlegereformen i HERO-rapport 2005:3

I denne rapporten undersøkes utviklingen av fastlegenes listelengder, driftsinntekter og takstbruk, fra utprøving av fastlegeordningen (1993-1996) til etter at fastlegereformen ble innført sommeren 2001. Undersøkelsen viser at fastlegene i de tidligere forsøkskommunene for fastlegeordningen (Lillehammer, Åsnes, Trondheim og Tromsø) hadde fått kortere lister i 2003 enn de hadde i 1993. Listene til legene er imidlertid fremdeles lengre enn ellers i landet. Data viser også at gjennomsnittslegen i forsøkskommunene i 2003 hadde færre ledige plasser på sin liste enn fastlegene ellers i landet, noe som kan skyldes at forsøkskommunene fortsatt har en dårligere legedekning enn landsgjennomsnittet for norske kommuner.

I perioden etter fastlegereformen har gjennomsnittslegen i forsøkskommunene nedjustert sine listetak. På landsbasis derimot hadde omtrent 21 % av fastlegene oppjustert sitt listetak fra 2001 til 2003, mens 22 % hadde nedjustert sine listetak. I perioden 1994 til 2003 hadde brutto driftsinntekter for fastlegene i de tidligere forsøkskommunene økt. Veksten i driftsinntekter per person har vært høyere enn vekst i total driftsinntekt. Før den landomfattende reformen hadde legene i forsøkskommunene betydelig høyere driftsinntekter enn i landet forøvrig, noe som kan forklares med den lave legedekningen i kommunene. Fastlegene i forsøkskommunene hadde fortsatt noe høyere driftsinntekter enn ellers i landet, men forskjellene er mindre i perioden etter 2001.

Undersøkelsen viser vider at bruk av ordinær konsultasjonstakst, bruk av enkel pasientkontakt og samlet bruk av laboratorietakster per person på fastlegens liste har gått ned i perioden 2001-2003. Legenes bruk av tidstakst er imidlertid på et litt høyere nivå i 2003 enn i 2001. Det kan tyde på at befolkningen får noen færre konsultasjoner, men at konsultasjonene i gjennomsnitt har blitt lengre.

ISBN: 82-7756-148-2
Publisert 25. mai 2011 16:22 - Sist endret 27. sep. 2011 15:52