FulltekstSammendrag
Denne doktoravhandlingen består av fire essays som tar for seg markedet for allmennlegetjenester i Norge. De to første essay beskriver befolkningens valg av fastlege ved innføringen av fastlegeordningen i 2001. Et sentralt funn er befolkningens tendens til systematisk å velge fastleger som liknet en selv. Spesielt tyder resultatene på at folk var mer opptatt av å få en lege av samme kjønn, enn å få tildelt en lege som var spesialist i allmennmedisin. Reiseavstand mellom hjem og fastlegekontor var åpenbart viktig for mange, og de aller fleste valgte en fastlege i sitt nærområde. Resultatene tyder også på at høy kvalitet på en fastleges tjenester medfører at flere ønsker å ha vedkommende lege som sin fastlege.
De to siste essay beskriver fastlegens beslutning om å arbeide deltid innen det offentlige legearbeidet, arbeid som blant annet består av arbeid på sykehjem og helsestasjon. Lønnen for dette arbeidet har tradisjonelt vært lav sammenliknet med lønnen som fastlege. Et sentralt funn i tredje essay er at fastlegene i større grad ønsker å påta seg disse deltidsstillingene dersom de opplever knapphet på pasienter i sin fastlegepraksis. Lønnen for det offentlige legearbeidet har også betydning for fastlegene beslutning, og høyere lønn vil medføre at legene vil ønske å arbeide mer i disse deltidsstillingene. Resultatene tyder også på at leger som har høy brutto formue og høy brutto gjeld i mindre grad ønsker å ta del i det offentlige legearbeidet.
ISSN 1890-1735
ISBN 978-82-7756-206-3