Effekter av endringer i finansieringsansvaret for TNF-hemmere

HERO WP 2009/12: Authors: Hagen T.P, Bjarkum, I., Hobbel, S., Orkerdalen, K., Institutt for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo (PDF)

Rapporten analyseres effekter av endringer i finansieringssystemet (2006) for seks legemidler innenfor legemiddelgruppene; Tumor necreosis factor alfa (TNF-a) - hemmere, og andre biologiske inflammatoriske modifiserende legemidler.

Fulltekst

Sammendrag

Tumor necreosis factor alfa (TNF-a) - hemmere, og andre biologiske inflammatoriske modifiserende legemidler blir brukt innen reumatologi, gastroenterologi og dermatologi. I denne rapporten analyseres effekter av endringer i finansieringssystemet for seks legemidler som faller innenfor disse legemiddelgruppene og som langt på vei er substitutter: Humira, Enbrel og Remicade som er TNF-hemmere, Raptiva og Orencia som er registrert under kategorien selektive immunsuppressiver og MabThera som er registrert under kategorien monoklonale antistoffer og primært har vært benyttet på indikasjonen non-Hodgins lymfom.

I 2006 ble finansieringsansvaret endret for TNF-hemmere og enkelte andre preparater som benyttes i behandlingen av revmatiske sykdommer. Endringen innebar at finansieringsansvaret for disse preparatene fullt ut ble lagt til helseforetakene. Samtidig med endringen i finansieringsansvaret fikk Legemiddelsamarbeidet (LIS) en mer aktiv rolle i forhandlingen av priser og det ble innført nasjonale retningslinjer for bruk av TNF-hemmere. Rapporten konkluderer emllom annet med at retningslinjene som er utarbeidet for bruk av TNF-hemmere er godt kjent blant spesialistene i revmatologi. I følge intervjuobjektene og respondentene i spørreundersøkelsen er retningslinjene godt egnet i deres kliniske hverdag og er en viktig beslutningsstøtte, særlig som følge av den økende etterspørselen etter medikamentene de omhandler. At revmatologer har vært delaktige i utarbeidelsen av retningslinjene har bidratt til at retningslinjene har høy legitimitet. Det er fortsatt ønskelig at sentrale myndigheter utarbeider denne type retningslinjer.

I analysen av prisutviklingen konkluderte forfatterne med at maksimalprisene har en sterkt regulerende effekt på utsalgsprisene. Elastisitetene for variabelen som beskriver maksimalprisene varierte mellom 0,80 og 0,83 som innebærer at endringer i internasjonale referansepriser nesten fullt ut reflekteres i utsalgsprisene i Norge. Effekten av omsatt volum er negativ, som innebærer at økt volum bidrar til reduserte priser. Effektene er relativt svake. Effekten av økt markedskonkurranse (HHI) gir også effekter i forventet retning. En reduksjon i markedskonsentrasjonen på 10 % reduserer prisene med en knapt to prosent. Effektene av økende bruk av anbud er 3,5-3,7% og økende over tid. I 2008 var effekten av økt konkurranse på prisene om lag 4 prosent i gjennomsnitt.

 

ISSN 1890-1735
ISBN 978-82-7756-211-7

 

 

Publisert 25. mai 2011 16:22 - Sist endret 7. okt. 2011 13:19