Kollegabasert terapiveiledning
Gjelstad er ph.d- stipendiat ved Avdeling for allmennmedisin, Institutt for helse og samfunn. Hans studie er en del av det NFR-finansierte prosjektet Kollegabasert terapiveiledning (KTV-prosjektet). Målet med KTV-prosjektet er å forbedre legers forskrivningspraksis av legemidler.
Prosjektet startet opp i 2005. 80 etterutdanningsgrupper i Sør-Norge med til sammen ca 450 leger har deltatt. Halvparten av gruppene ble randomisert til å motta et emnekurs om mer hensiktsmessig legemiddelbehandling til eldre, mens de øvrige fikk et tilsvarende kurs om riktigere antibiotikabruk ved luftveisinfeksjoner. Den ene gruppen var så kontrollgruppe for den andre.
Antibiotikaresistens - et globalt problem
Bakgrunnen for at man valgte å se på forskrivning av antibiotika, er at antibiotikaresistens er et økende globalt problem. Antibiotika er viktig i behandlingen av bakterieinfeksjoner. Imidlertid har økt bruk av antibiotika, og da særlig bredspektret antibiotika, sammenheng med økt forekomst av resistente bakterier. Dette betyr at antibiotika ikke lenger har effekt på disse bakteriene. En restriktiv forskrivningspraksis har dermed betydning for å holde forekomsten av antibiotikaresistente bakterier nede. Resistens er ennå ikke et stort problem i Norge til tross for økende bruk av antibiotika også her. Det er allikevel viktig å være føre var, slik at vi unngår å komme i den situasjonen at antibiotika ikke lenger har effekt mot ulike bakterieinfeksjoner.
Gjelstads prosjekt tok for seg forskrivning av antibiotika hos fastleger i forbindelse med akutte luftveisinfeksjoner. I Norge blir de fleste pasienter med denne type infeksjoner behandlet hos fastlegen, og det er også her de fleste antibiotikaforskrivninger finner sted.
Antall konsultasjoner har betydning for forskrivning
I den første delen av studien ble baselinedata fra legene for perioden desember 2004 til november 2005 analysert. Data ble hentet ut fra legenes journalsystemer og fra reseptregisteret. Analysene har tatt høyde for ulik sammensetning av legenes praksis både med tanke på antall pasienter, alderssammensetning og diagnoser pasientene ble behandlet for. Forskrivningene fra de enkelte fastlegene ble dessuten sammenlignet med de nasjonale retningslinjene for antibiotikabruk i Norge.
Studien viste at legene med flest antall årlige pasientkonsultasjoner hadde 1,6 ganger høyere odds for å skrive ut antibiotika sammenlignet med gruppen med færrest pasientbesøk. Dessuten viste det seg at legene som skrev ut mest antibiotika hadde nesten 3 ganger så høy tilbøyelighet til å velge mer bredspektrede antibiotika enn Penicillin-V som ifølge Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk er førstevalg ved de fleste akutte luftveisinfeksjoner.
For sikkerhets skyld?
Gjelstad, som selv har 20 års fartstid i allmennpraksis, antyder at leger lett kan havne i situasjoner hvor man gir antibiotika for sikkerhets skyld. Kanskje har ikke legen hatt tid til å diskutere alternative tiltak med pasienten eller til å forklare at sykdommen sannsynligvis går over i løpet av noen dager uten bruk av antibiotika. Dette kan være en mulig delforklaring på sammenhengen mellom årlige konsultasjonsantall og andel av luftveisinfeksjoner som behandles med antibiotika.
Legene som arbeidet med antibiotika fikk i løpet av kurset tilbakemelding på egen forskrivningspraksis, i tillegg til informasjon om forskningsresultater og de nasjonale retningslinjene for antibiotikabruk. I neste del av studien vil legenes forskrivninger etter intervensjonen bli analysert for å se på endringer i deres praksis.
Kilde
Gjelstad, Svein; Straand, Jørund; Dalen, Ingvild; Fetveit, Arne; Strøm, Hanne & Lindbæk, Morten . Do general practitioners' consultation rates influence their prescribing patterns of antibiotics for acute respiratory tract infections?. Journal of Antimicrobial Chemotherapy 2011. ISSN 0305-7453. 66(10), s 2425- 2433 . doi: 10.1093/jac/dkr295