Om prosjektet
Prosjektet har to delstudier som gir opphav til tre artikler:
- Delstudie 1: Kvalitativ studie der fastleger etter opplæring i ICIT anvendte det i egen praksis på pasienter med MUPS. Legene ble så samlet til fokusgrupper hvor vi undersøkte om samtaleverktøyet ICIT er gjennomførbart i norsk allmennpraksis og fastlegenes erfaringer. Studien er fullført og artikkelen publisert.
- Delstudie 2: En kvantitativ klynge randomisert kontrollert studie (RCT) der vi sammenlikner fastlegers bruk av ICIT sammenliknet med en kontrollgruppe der legene gir behandling som de pleier hos pasienter med MUPS. Studien er gjennomført og vil gi materiale til artikkel 2 og 3.
Mål
Vi fant at fastlegers bruk av samtaleverktøyet ICIT er gjennomførbart i norsk allmennpraksis. Blant hovedfunnene var legenes mestring ved å ha en behandling å tilby pasientene. Videre vil vi undersøke om fastlegers bruk av ICIT gir eventuell endring i pasientens totale opplevelse av bedring, og om pasienter med MUPS aksepterer behandlingen. Så vil vi undersøke om fastlegers bruk av ICIT øker pasientens tillit til egen arbeidsevne. Dertil ønsker vi å vite om legene lager en plan for hva som skal til for å være på jobb til tross for helseplager, og pasientens holdning til det. Der lege og pasient lager en konkret plan ønsker vi å vite om det har en effekt på pasientens opplevelse av mestring på jobb.
Bakgrunn
Å bidra til mestring hos pasienter er det jeg opplever mest meningsfullt i arbeidet som lege. Som fastlege har jeg fått en økende interesse for hvordan kommunikasjon kan å bidra til mestring og ha en positiv effekt på pasientens helse. Pasienter med medisinsk uforklarte symptomer og plager (MUPS) er hyppig i allmennpraksis. I fravær av klar diagnose kan denne pasientgruppen være vanskelig for legen å forstå og gi god oppfølging. Det kan påvirke fastlegens følelse av mestring og utholdenhet i arbeidet med en krevende pasientgruppe. Deltakelse i arbeidslivet gir mestring, sosial kontakt og struktur til hverdagen. Pasienter med MUPS er ofte marginaliserte og kan be legen om sykmelding da de opplever å ikke mestre yrkeslivet. I tråd med mitt mestringsfokus har jeg forsøkt å støtte pasientene i å opprettholde yrkesdeltagelsen der det likevel er mulig. Jeg har derfor savnet et samtaleverktøy med søkelys på pasienters muligheter fremfor problemer som kan bidra til mestring og styrke deres motstandskraft. Samtaleverktøyet burde også kunne være en hjelp for å vurdere om sykmelding er god behandling eller ikke for den enkelte pasient.
Hvordan få dette til i vanlig allmennmedisinsk konsultasjon?
Jeg har videreutviklet et samtaleverktøy basert på kognitiv terapi tilpasset den allmennmedisinske konsultasjon. Fastlegen har en nøkkelrolle i behandling av pasienter med MUPS. Denne pasientgruppen aksepterer ofte ikke psykologisk behandling fordi de ikke vurderer plagene som psykiske. Dersom fastlegen kan tilby integrert behandling ved bruk av ICIT kan det være at behandling aksepteres. Kanskje vil det også ha en helseeffekt? Samtaleverktøyet er nedskrevet for at legen kan ha det som et oppslagsverk foran seg på skrivebordet. Vi har gitt samtaleverktøyet navnet: «Individual Challenge Inventory Tool (ICIT)- to help patients accomplish a level of self-care, and to aid the physician´s assessment of sick leave». ICIT er et samtaleverktøy fra «velkommen» til «takk for i dag» spesielt innrettet for å bidra til pasientmestring og en felles forståelse mellom pasient og lege om årsaker og konsekvenser av uspesifikke helseplager.
Finansiering
Allmennmedisinsk forskningsfond AMFF
Start - slutt
2022 -2028