Kvinner er mer utsatt
Man vet at eldre er mer utsatt for uheldige bivirkninger av medikamenter. Vi ønsket å få en oversikt over hvor stort dette problemet er i Norge i dag, sier lege og forsker Gunhild Nyborg.
Forskerene fant ut at:
- Psykofarmaka (nervemedisiner) utgjorde hele 60 % av de uheldige forskrivningene i denne studien. Mange av de eldre brukte også flere medisiner samtidig.
- 20% fikk mer enn ti forskjellige legemidler i løpet av året, og av disse var det minst 2/3 som fikk minst en potensielt uheldig forskrivning.
- Ca 5% av de eldre brukte mer enn tre ulike typer psykofarmaka.
- Kvinner var noe mer utsatt for å få uhensiktsmessige legemidler enn menn.
Et folkehelseproblem?
Grunnen til at eldre er mer utsatt for bivirkninger av medisinbruk skyldes delvis at flere kroppsfunksjoner, som for eksempel nyrefunksjonen, blir redusert når man blir eldre, og delvis at pasienten oftere har flere lidelser samtidig.
– Legemiddelbehandling av eldre er et vanskelig og kompleks tema. Legen må vurdere hva slags medisiner den enkelte pasient har behov for ut fra en totalsituasjon. Det er viktig å være klar over at det noen ganger kan være riktig for pasienten å få medisiner som i denne studien karakteriseres som potensielt uheldig, understreker Nyborg.
Viktig å følge opp medisinbruk
– Resultatene i denne studien viser imidlertid hvor viktig det er at vi øker oppmerksomheten omkring denne problemstillingen. Befolkningen blir stadig eldre og det kommer hele tiden nye legemidler på markedet. Det er viktig at legene er bevisst på de fysiologiske endringene som skjer hos eldre pasienter. Legen må følge opp pasientens medikamentbruk ved å ikke bare legge til nye legemidler, men også ved ta bort legemidler som pasienten ikke lenger har behov for. Her har fastlegen en viktig funksjon, sier Nyborg.
Kriterier for potensielt skadelig legemiddelbruk
Studien er basert på data fra Reseptregisteret, og består av alle utleverte resepter fra alle apotek til alle hjemmeboende eldre over 70 år i hele landet for hele 2008. Dataene fra reseptregisteret er analysert mot NORGEP-kriteriene, tidligere utviklet av forskere ved Avdeling for allmennmedisin ved Universitetet i Oslo. De består av til sammen 36 kriterier for potensielt skadelig legemiddelbruk hos eldre, enten i form av enkeltpreparater eller som uheldige medikamentkombinasjoner.
Studien har ikke sett på sammenhengen mellom utslag på NORGEP-kriteriene og faktiske skadelige bivirkninger av medikamenter (i form av innleggelser, død, brudd osv). Forskerne fant imidlertid at 424 personer samtidig var eksponert for tre eller flere legemidler eller legemiddelkombinasjoner, som hver for seg har som bivirkning økt risiko for blødninger. Dette underbygger behovet for flere studier for å belyse hva slags konsekvenser uheldig legemiddelbruk kan ha for den enkelte.
Trenger mer forskning på eldre
- Det er tankevekkende at de fleste legemiddelstudier gjøres på yngre befolkningsgrupper, samtidig som befolkningen stadig blir eldre. Man har for lite kunnskap om hvordan legemidlene faktisk virker på de eldste pasientene. Tallene i denne studien viser at potensielt skadelig legemiddelbruk er utbredt i denne gruppen. Mye av forskningen innenfor området gjøres av legemiddelindustrien selv. Det er derfor viktig å øke den allmennmedisinske forskningsinnsatsen på dette området. Det er tross alt allmennlegene som for en stor del behandler denne gruppen og som oftest har det daglige oppfølgingsansvaret av disse pasientene, avslutter Gunhild Nyborg.
Kilder
- Nyborg G, Straand J, Brekke M. Inappropriate prescribing for the elderly – a modern epidemic? Eur J Clin Pharmacol. DOI 10.1007/s00228-012-1223-8
