Nasjonal fagutvikling og koordinering
SME ivaretar den nasjonale fagutviklings- og koordineringsfunksjonen for de etiske komiteene ved norske sykehus og har et nasjonalt ansvar for veiledning, evaluering og forskning knyttet til KEKs arbeid. For dette mottar SME et årlig beløp på ca 2,3 millioner kroner fra Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet. SME har satset på flere ulike tilbud for å ivareta en støttefunksjon for komiteene. Senteret bidrar blant annet til å understøtte komitéarbeidet og legge til rette for kompetanseutvikling for komitemedlemmene. Ofte deltar dedikerte fagpersoner fra SME i møter i den respektive kliniske etikk komité som fast medlem.
Kliniske etikk-komiteer
KEK er tverrfaglige sammensatte komiteer med deltakere med ulik klinisk kompetanse og kompetanse i klinisk medisinsk etikk. Hvert helseforetak skal ha minst en klinisk etikk-komité. Komiteene skal bidra til å høyne kompetansen i medisinsk etikk og slik kunne identifisere, analysere og om mulig løse etiske problemstillinger relatert til pasientbehandling.
Dette realiseres gjennom å:
- fremme samtale og refleksjon om etiske problemer og dilemmaer
- på forespørsel gi råd om hvordan konkrete etiske problemer kan løses, eller være et forum der behandlere kan få drøfte slike problemer prospektiv eller retrospektivt
- bidra til bevisstgjøring om etiske problemer knyttet til ressursbruk og prioritering
- bidra til at pasienters og pårørendes møte med sykehuset blir best mulig
Bakgrunn
I 1976 foreslo Rådet for legeetikk i DNLF at det burde opprettes lokale etikkomiteer ved norske sykehus. I USA ble tilbud om etikk-konsultasjoner utbredt på 80-tallet, etter hendelser med dårlig håndtering av vanskelig etiske spørsmål.
I 1993 tok Knut Ruyter, daværende stipendiat ved Senter for medisinsk etikk, initiativet til et prosjekt om kliniske etikk-komiteer (KEK) i samarbeid med interesserte klinikere, sykehusdirektører og Sosial- og helsedepartementet. Departementet bevilget midler til treårig utprøving ved Gjøvik fylkessykehus, Rikshospitalet og Ullevål sykehus. Det var et krav at komiteene var tverrfaglig sammensatt. For øvrig hadde komiteene frihet til å finne frem til sammensetning, mandat og arbeidsområde og metoder, tilpasset lokale behov for etisk refleksjon i klinisk virksomhet. I stedet for å satse på etikk-konsultasjoner utført av ”etikk-eksperter” (som har vært vanlig bl.a. i USA), ønsket en å starte en prosess nedenfra som involverte de ansatte og som var tilpasset behovet for etisk refleksjon i klinisk virksomhet i Norge.
De første KEKer i Norge ble etablert i 1996, etter initiativ fra klinikere ved tre sykehus, Den norske legeforening, helsemyndigheter og politikere. Per i dag har alle helseforetak etablert minst en komité. Vi har nå 41 etikk-komiteer ved helseforetakene.
I 1998 ble forsøksprosjektet evaluert. Evalueringen var positiv og anbefalte opprettelse av KEK ved hvert sentralsykehus og regionsykehus, og eventuelt ved andre sykehus og sykehjem. Evalueringen og dens anbefalinger ble vurdert og fulgt opp bl.a. i St.meld. nr. 26 1999-2000 (Verdimeldinga) og Inst. S. nr. 172 (2000-2001) (Innstilling frå sosialkomiteen om verdiar for den norske helsetenesta) og i Stortinget vårsesjonen 2000. Det er bred politisk enighet om å styrke utbyggingen av KEK og hva som bør være deres hovedfunksjoner, i tråd med konklusjonene fra evalueringsrapporten fra 1998. I følge Styringsdokumentene til de regionale helseforetakene for 2003 skal alle helseforetak opprette klinisk etikk-komité innen utgangen av 2004.
Evaluering av KEK i 2008
-
Er drøfting av pasientsaker i klinisk etikk-komiteer nyttig? Artikkel i Legetidsskriftet 2011, som presenterer resultatet fra undersøkelsen.