English version of this page

Sammenheng mellom struktur- prosess- og endepunktsindikatorer i helsetjenesten (avsluttet)

Det aktuelle PhD-prosjektet inngår i den norske grenen av RN4Cast, Personell og pasientsikkerhet, som er nærmere presentert på hjemmesidene til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.

Om prosjektet

Gjennom sitt 7. rammeprogram for forskning har EU finansiert et internasjonalt studium; RN4CAST (nurse forecasting: human rescource planning in nursing) som omfatter 12 europeiske land og tre ikke-europeiske samarbeidsland i tillegg til Norge. Prosjektet gjennomføres av et konsortium av forskere fra de deltakende landene, og koordineres av Center for Health Services and Nursing Research, Katholieke Universiteit Leuven, Belgia med Center for Health Outcomes and Policy Research fra University of Pennsylvania (USA) som vise-koordinator.

Mål

Med utgangspunkt i Donabedians modell for å evaluere kvalitet i helsetjenesten, undersøkes faktorer som kjennetegner sykehusene, som størrelse, aktivitet, bemanning, sykepleieres praksisvilkår og pasientsikkerhetskultur. Hensikten er å undersøke sammenhengen mellom slike strukturelle kjennetegn og resultatindikatorer som 30 dagers mortalitet og forekomst av postoperative sårinfeksjoner (Figur 1.).



Figur 1. Modifisering av Donabedian’s modell for å evaluere kvalitet (se også Battle)

Resultater

Studien har et økologisk design der en kombinasjon av tverrsnittsundersøkelser og bruk av registerdata inngår i en sammenligning mellom 35 norske sykehus (somatikk). Karakteristikk av sykehusene, som for eksempel bemanning og aktivitet, blir hentet fra Statistisk sentralbyrå. Gjennom et spørreskjema som er utviklet i USA og som inngår i RN4Cast-studien, er det samlet inn data om sykepleieres praksisvilkår ved 35 norske sykehus. Informasjon om sykehusstandardisert og 30 dagers dødelighet, hentes fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, mens data om postoperative sårinfeksjoner beregnes med utgangspunkt i data fra NOIS (Norsk overvåkingssystem for infeksjoner i sykehustjenesten)

Bakgrunn

Erkjennelse av at et stort antall pasienter blir skadet i forbindelse med sykehusenes helsehjelp, har resultert i nasjonal og internasjonal satsning for å styrke pasientsikkerhet. De fleste pasientskadene gir ikke mén utover 6 måneder, men ca 5 % - 10 % av skadene er så alvorlige at pasienter dør. Infeksjoner utgjør en vesentlig del av pasientskader, og tall fra ECDC viser at helsetjenesteassosierte infeksjoner oppstår hos 1 av 20 hospitaliserte pasienter pr år i EU. Som et eksempel fra norske forhold, rapporterte Norsk overvåkingssystem for infeksjoner i sykehustjenesten (NOIS) en insidens av postoperative sårinfeksjoner etter innsetting av totalprotese i hofteleddet på 4,1 % i 2008.

Pasientskader oppstår ikke nødvendigvis som følge av forhold knyttet til en enkelt helsearbeider, pasient eller utstyr, men som følge av helsetjenestens kompleksitet der interaksjonen mellom en rekke faktorer er avgjørende. I arbeidet med å identifisere og analysere forhold knyttet til pasientsikkerhet, er derfor spørsmålet om hvilke mål som egner seg som indikatorer sentralt.  Det siste tiåret har sykepleieres praksisvilkår vært gjenstand for forskning, og i Aikens studie fra 2006 bekreftes sammenhenger mellom sykepleierbemanning og 30 dagers mortalitet i en multisenterstudie. Denne forskergruppen har også publisert studier som viser til sammenheng mellom sykepleieres utdanningsnivå og mortalitet i sykehus. Internasjonalt er det en økende mengde evidens på sammenhenger mellom helsearbeideres praksisvilkår, pasientsikkerhetskultur og pasientsikkerhet. Det er imidlertid gjort lite forskning på dette i norsk sammenheng, og stor variasjon i materialet etterlater behov for ytterligere forskning. 

Finansiering

  • Norsk sykepleierforbund

Samarbeid

  • RN4Cast
  • Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Start - slutt

15.09.2009 – 15.09.2013

Publisert 21. mai 2011 18:10 - Sist endret 10. aug. 2021 14:17

Kontakt

PhD-kandidat:

Christine Tvedt

Deltakere

Detaljert oversikt over deltakere