Om prosjektet
I Oslo utgjør den stasjonære allmennlegevakten en viktig og utfordrende møteplass mellom innvandrerpasienten og helsevesenet, og det har vært hevdet at innvandrere bruker legevakten som sin fastlege. Språkproblemer og ulik kulturell forståelse av helse og sykdom gjør denne delen av allmennmedisinen spesielt utfordrende. Prosjektet vil bidra til å skape et nytt og relevant allmennmedisinsk forskningsfelt med tverrfaglig og samhandlende forankring.
Mål
Målet med prosjektet er å beskrive de allmennmedisinske utfordringene som oppstår i møtet mellom innvandrerpasienten og storbylegevakten. Kunnskapen vil også gi innspill og overføringsverdi til samhandlingsprosessen mellom primær- og spesialisthelsetjenesten i kommuner og bydeler med høy andel av innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn.
Resultater
Hovedbudskapet i de kvantitative analysene er at færre innvandrere oppgir å ha fastlege i forhold til ikke-innvandrere. Innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn er overrepresentert i pasientgruppen på Allmennlegevakten i forhold til hva befolkningssammensetningen skulle tilsi. Pasientene med innvandrerbakgrunn vurderer sin henvendelse på legevakten som mer alvorlig enn det den etnisk norske pasientgruppen gjør. Det fremkommer også at legene opplever varierende grad av språkvansker i en stor andel av konsultasjoner med innvandrerpasientene, og at det i svært liten grad benyttes profesjonell tolkehjelp i legevaktsammenheng.
Bakgrunn
Studien har sin opprinnelse i et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst Regionalt Helseforetak (HSØ-RHF), Oslo kommune og Institutt for helse og samfunn. Prosjektet skulle skaffe til veie informasjon om minoritetsbefolkningens bruk av legevaktstjenesten i hovedstadsområdet, slik at helsemyndighetene kan bli i stand til å tilrettelegge for en likeverdig helsetjeneste.
Finansiering
- Allmennmedisinsk forskningsfond
Samarbeid
- Oslo kommune, Helseetaten ved Allmennlegevakten
- Oslo universitetssykehus ved Skadelegevakten
Sven Eirik Ruud disputerte 5.oktober 2018