Vårt hovedmål med STORK Groruddalen var å forstå mer, slik at vi kan bidra til at færre kvinner og barn utvikler overvekt og fedme, diabetes og hjerte- og karsykdom.
Vi har undervist helsepersonell – ikke bare fra Groruddalen og Oslo, men fra hele landet. I Groruddalen satses det mer enn før på å forebygge fedme og diabetes gjennom bydelens arbeid for å fremme et sunt kosthold og fysisk aktivitet hos barn og voksne.
Delta i vår oppfølgingaundersøkelse – Vi ønsker ditt bidrag!
Svangerskapsdiabetis er mye vanligere enn vi trodde
STORK Groruddalen tilbød alle kvinnene som deltok å ta en glukosebelastning (blodprøve). Dette er nødvendig for å oppdage hvem som får svangerskapsdiabetes.
Vi fant at 1 av 10 kvinner med bakgrunn fra Norge eller Vest- Europa hadde svangerskapsdiabetes. Blant kvinner med bakgrunn fra Pakistan, Sri Lanka, India og Midtøsten hadde 2 av 10 svangerskapsdiabetes. Også blant kvinner fra andre land i Asia og Afrika var det økt risiko.
Diabetes i familien, overvekt og stor vektøkning i svangerskapet øker risikoen for å få svangerskapsdiabetes, mens fysisk aktivitet og sunne matvaner reduserer risikoen.
Kvinner med svangerskapsdiabetes sluttet å fullamme tidligere enn de som ikke hadde svangerskapsdiabetes. Vi ønsker å finne ut mer om hvorfor amming kan være vanskeligere for kvinner med svangerskapsdiabetes.
Fysisk aktivitet er viktig for god helse i svangerskapet, men mange er lite aktive
Det å gå på tur var den vanligste type aktivitet gjennom svangerskapet i alle etniske grupper. Vi vet at fysisk aktivitet er bra for både fysisk og psykisk helse. Kvinner med familie og venner som var fysisk aktive, var mer aktive enn kvinner som ikke hadde det. Grøntområder i nabolaget gjør det lettere å være fysisk aktiv.Kvinner som var fysisk aktive i svangerskapet var også mindre deprimerte etter fødselen.
Aktivitetsnivået gikk som ventet ned gjennom svangerskapet. I siste del var kun 1 av 4 kvinner fysisk aktive i tråd med Helsedirektoratets anbefaling om 150 minutter i uken. Kvinner fra Asia, Afrika og Midtøsten var mindre aktive enn kvinner med bakgrunn fra Norge og andre europeiske land, og denne forskjellen var spesielt tydelig etter fødsel.
Illustrasjonsfoto
Viktig kunnskap om kosthold
Vi har hatt lite kunnskap om kosthold hos gravide i Norge, og spesielt blant kvinner med etniske minoritetsbakgrunn. Takket være alle som deltok vet vi nå litt mer om dette. Mange spiser grovt brød, fisk, frukt og grønnsaker, og drikker skummet/lett melk framfor helmelk. Sunne matvaner gjør at insulinet fungerer bedre i kroppen og gir lavere blodsukker.
Vi fant forskjeller mellom etniske grupper i sunne og usunne matvaner. Mesteparten av disse forskjellene kunne forklares av hvor mye norskkunnskaper kvinnene hadde, hvor lenge de hadde bodd i Norge og hvor høy utdannelse de hadde.
Stor vektøkning i svangerskapet kan være ugunstig for mor og barn
Det er bra for barnet at mor spiser sunt, er fysisk aktiv og unngår en stor vektøkning når hun er gravid.
6 av 10 kvinner hadde en høyere vektøkning i svangerskapet enn anbefalt. Stor vektøkning økte også risikoen for å beholde mer av vekten etter fødselen. Fire måneder etter fødsel hadde mange kvinner ikke kommet tilbake til den vekten de hadde før de ble gravide. Dette kan ha sammenheng med hvilke råd gravide og barselkvinner får om amming, kosthold og fysisk aktivitet.
Selv om flere trenger lengre tid enn fire måneder på å komme tilbake til vekten man hadde før svangerskapet, har mange kvinner med stor vektøkning i svangerskapet erfart at det kan være vanskelig. Noen kvinner går inn i neste svangerskap med en høyere vekt enn sist. Det vil kunne øke risikoen for svangerskapsdiabetes og type 2 diabetes senere.
Vitamin D mangel hos kvinner i starten av svangerskapet
Vi fant vitamin D-mangel hos:
- 8 av 10 fra Pakistan, Sri Lanka, India, Midtøsten, Afrika
- 4 av 10 fra Øst-Asia
- 2 av 10 fra Europa
Kvinner med lave verdier i starten av svangerskapet fikk råd om å ta vitamin D. Det var færre som hadde vitamin D-mangel i siste del av svangerskapet.
Barns vekst tidlig i livet er viktig for senere helse
Barna ble målt med ultralyd flere ganger i svangerskapet og på sykehuset etter fødsel. Vi fant forskjeller i barnas vekt, lengde, mageomkrets og kroppsfett, avhengig av mors opprinnelsesland. Foreldrenes høyde og vekt, mors levekår som barn og voksen, og mors blodsukkernivå og vektøkning i svangerskapet påvirket fosterets vekst.
Kunnskap om barns vekst tidlig i livet, fra før fødsel, kan hjelpe oss til å forstå mer om hvorfor noen har økt risiko for å bli overvektige og å få type 2 diabetes og hjerte-kar sykdom senere i livet.
Våre funn viser at barns vekst påvirkes av et komplisert samspill mellom mange faktorer. I dag brukes de samme vekstkurvene for alle fostre og barn. Vi tror nå at den mest gunstige veksten kan variere, og at vekstkurvene som brukes nå derfor ikke passer like godt for alle grupper.
Hvorfor trenger vi en oppfølgingsundersøkelse?
Vi vet fortsatt ikke nok om hvordan vi kan forebygge og behandle diabetes, hjerte- og karsykdom, overvekt og fysisk inaktivitet og mange andre helseplager som depresjon, lavt stoffskifte og mangel på jern og vitamin D. Vi mangler også mye kunnskap om hvordan vi kan tilrettelegge helsetjenesten slik at alle grupper får den hjelpen de trenger.
Takket være verdifull informasjon fra dere, vet vi mye om hvordan barna vokste tidlig i livet. Fysisk aktivitet og et sunt kosthold er viktig for den enkeltes helse. Å være i god fysisk form kan gjøre det lettere å mestre hverdagens utfordringer. Men det betyr også mye at bydelene legger til rette for å skape og beholde gode levevaner på helsestasjoner, skoler, fritid og i nærmiljøet.