English version of this page

Mødredødeligheten halvert i Gambia

Et langvarig forskningssamarbeid har bidratt til at mødredødeligheten i Gambia er mer enn halvert på 14 år. Den er likevel 60 ganger høyere enn i Norge.

Lav status: Kvinner bruker helsevesenet i Gambia, men deres behov møtes ikke. De har aldri opplevd et godt helsevesen, og vet derfor ikke hva de skal etterspørre. Her venter kvinnene på behandling utenfor et av de rurale sykehusene i Gambia. Foto: Camilla Smaadal

Langvarig samarbeid

I 1993 ble Johanne Sundby bedt om å reise til Gambia for å bidra med sin kompetanse innen et smalt forskningsfelt om fertilitet. Siden har flere forskningsprosjekter kommet til – og et langvarig, vitenskapelig vennskap er blitt utviklet.

Sammen med gambiske forskere har Sundby funnet flere svakheter ved helsesystemet i Gambia, og sett på forhold som påvirker kvinnens reproduktive helse, som har med reproduksjon, seksualitet, abort, graviditet og fødsler å gjøre.

Besøk på helsestasjoner, samtaler med forskere og politikere og feltarbeid i fattige landsbyer langt utenfor turistenes bedagelige liv på stranden har gitt Sundby en unik forståelse av kulturen og landet – og bidratt til et langvarig samarbeid mellom Universitetet i Oslo og det gambiske helsevesenet. Et samarbeid som ikke bare gagner gambierne, men som også har gitt en verdifull erfaring og forståelse hos de norske forskerne av hvordan helsesystemer virker i fattige deler av verden, og hva som hindrer kvinner i å få et godt helsetilbud.

Forskjell fra ren bistand

Sammen har forskerne pekt på flere svakheter ved helsesystemet, identifisert dårlig infrastruktur, mangel på medisiner og mulighet for bloddonasjon og keisersnitt. Helsemyndighetene i landet har nå begynt å ta innover seg problemene og forbedre situasjonen. At gambierne har samlet inn dataene selv, er essensielt, mener Sundby.

– Å styrke utdanningen i mindre ressurssterke land er en forutsetning for at landet skal komme videre i utviklingen. Myndighetene lytter i større grad til problematikken når den kommer innenfra. Det er ikke slik at jeg kommer til landet og forteller hva som bør gjøres. Det er gambierne som identifiserer problemene og utarbeider forskningsspørsmålene. Deretter diskuterer vi hvordan vi best kan løse oppgavene sammen. Det er likestilte partnere og et felles prosjekt som resulterer i bærekraftig kompetanse. Jeg tror ikke det er noen annen bistandsaktivitet som gir bedre resultater enn å styrke utdanningen hos de lokale, slik at de kan bygge opp kapasiteten selv, konkluderer Sundby.

Les hele artikkelen på Apollon

Av Camilla Smaadal
Publisert 22. aug. 2014 19:10 - Sist endret 27. okt. 2017 12:44