Mobilisering for globale helseutfordringer

Kommisjonen ledes av UiO-rektor Ole Petter Ottersen og er et samarbeid mellom tidsskriftet The Lancet, Universitetet i Oslo og Harvard Institute of Global Health. Jonas Gahr Støre støtter aktivt opp om den akademiske kommisjonen, og sa at dette er noe vi trenger for å bli klokere og mer handlingsrettet.

Helsens betydning for demokrati

– Utenrikspolitikkens mål er å gjøre innenrikspolitikken mulig. Vi må derfor satse på helse, sa Støre. Han kom med et eksempel på at helse ikke bare er relevant for helseprofesjonene, men er alles anliggende:

Da Støre nylig var i Myanmar, la han merke til helsens betydning. Myanmar er et land med grov skjevfordeling hvor den jevne borger ikke har tilgjengelige helsetjenester. Landet har 11 interne konflikter og militæret jobber intenst med å opprette våpenhvile med ulike grupper. Men hva følger etter? Folk som bor i flyktningleirene må se at våpenhvile er positivt for dem, ved å få grunnleggende helsetilbud, slik som fødselshjelp og vaksiner.

– Hvis dette landet skal lykkes i overgang til demokrati, så er de nødt til å få råd om hvordan de bygger et helsevesen. Myndighetene ber innstendig om råd og kompetansebygging på mange områder, helse er et av dem, sa Støre.

Gahr Støre avsluttet med å si at han skulle videre til statstrådsmøte for å få vedtatt første stortingsmelding om global helse.

UiO satser på global helse

Rektor Ole Petter Ottersen sa at vi har økende kunnskap om hvordan vi kan håndtere de store globale helseutfordringene, men vi mangler instrumenter for å omsette kunnskapen til handling. Vi må finne instrumentene som kan endre den nåværende skjevfordelingen av helsetjenester.

Hvorfor skal akademia engasjere seg i denne problemstillingen?

– Komplekse problemstillinger gjør at vi trenger kompetanse fra ulike fagområder, det er derfor nødvendig å jobbe tverrdisiplinært, sa Ottersen. Han håper at alle fagområdene vil være bedre representert på neste møte om globale helseutfordringer.

De globale utfordringene er godt forankret i UiOs strategi:

Flere av det 21. århundrets globale utfordringer knyttet til temaer som klima, energi, helse, fattigdom og brudd på menneskerettigheter, kjenner verken disiplingrenser eller geografiske grenser. Her har et breddeuniversitet som Universitetet i Oslo et klart fortrinn. For å utnytte dette skal universitetet i større grad identifisere og utvikle tverrfaglighet i forskning og utdanning. (UiO strategi 2020).

Global helse er et stort tema og kommisjonen har en utfordring med å begrense problemstillingen.

– Kommisjonen skal ikke forsøke å dekke ethvert tema som angår styringsmekanismer for global helse, men dekke et område hvor vi kan gjøre en forskjell. Dette må vi tenke på når vi foreslår handlingstiltak, sa Desmond McNeill. Han er en av de norske representantene i kommisjonen.

Når vi snakker om global styring er det lett å fokusere på de globale aktørene.

– Vi har en stor jobb å gjøre med å snu fokuset ned der livet leves og ikke bare fokusere på globale institusjoner/donorer. Vi må få det øverste nivået til å lytte til dem de skal skape bedre helse for, sa leder for kommisjonens ressursgruppe, Sidsel Roalkvam.

Engasjerte studenter

Også studentene viste sitt engasjement på seminaret. Unni Gopinathan, tidligere leder for verdensorganisasjonen for medisinstudenter, presenterte studentenes syn på global helse. Studentene lager nå en skyggekommisjon som skal følge kommisjonens arbeid hele veien og komme med egne analyser. De ønsker å utfordre hovedkommisjonens betraktninger og være et friskt pust gjennom prosessen.

Forslag til kommisjonen

Etter flere interessante presentasjoner avsluttet seminaret med diskusjoner hvor deltakere i salen deltok aktivt. Kommisjonen ønsker å motta flere kommentarer og forslag fra både institusjoner og privatpersoner. De har derfor bedt folk om å sende inn submissions, som blir publisert på nettsiden til kommisjonen.

Nasjonalt samarbeid

Rune Nilsen, instituttleder ved Senter for Internasjonal helse, UiB oppsummerte dagen:

– Det er en ganske utrolig at et så viktig tema har blitt løftet med kommisjonen. Dette er forankret på den største utdanningsinstitusjonen i Norge, som nå har laget et nettverk med andre institusjoner. At rektor sitter her hele dagen og at studentgruppen har tatt initiativ til en skyggekommisjon, det viser den mest verdifulle spennvidden. Vi har vært innom mange viktige spørsmål som kommisjonen skal filtrere.

Nilsen avsluttet med å oppfordre alle rektorer ved Norges universiteter til å opprette 10-20 post. doc.- og stipendiatstillinger til å jobbe med kommisjonens problemstilling de neste årene.