- Vår tids største utfordring er ikke bare å drømme og handle, men å samhandle. Vi trenger inkluderende og helsefremmende møteplasser i alle kommuner. Møteplasser med natur og kultur kan gi slike muligheter for å bedre helse, sa initiativtaker for NaKuHel-bevegelsen, professor Gunnar Tellnes. NaKuHel er forkortelsen for begrepene NAtur, KUltur og HELse. Siden 1994 har NaKuHel arbeidet med å kombinere disse begrepene i lokalt forankrede gruppeaktiviteter med hele lokalbefolkningen som målgruppe.
Ole Trygve Stigen fra Helsedirektoratet sa også at vi må fokusere på det gode støttende nærmiljøet, som skaper gode opplevelser og møter folk på de tyngre dagene.
- Kommunene vet best hva befolkningen trenger og må derfor lage visjoner for bedre folkehelse, men vi vil gjerne støtte dem i arbeidet, sa Stigen.
25 år med NaKuHel
Et av NaKuHelmiljøene som virkelig har blomstret siden 1994 finnes på Sem i Asker.
- Vi spør folk hva de liker å gjøre, ikke hva som feiler dem, sa Tellnes. Det har ført til at de har 25 ulike aktivitetsgrupper på Sem.
Kristin Bredal Berge og Jorun Marie Thon er to dedikerte damer som jobber med folkehelse i praksis på Sem. I tillegg til vakker natur finner du en kultursmie, kafé, veksthus med biologisk mangfold, en gammel bakerovn som er i bruk og en NaKuHel- barnehage. Stedet er for både frivillige, folk som kommer innom på tur og folk som får arbeidstrening. Hver uke er 1000-2000 personer innom.
- Hva er det med kultur- og naturopplevelser som er helsefremmende? Kan det være at du er oppmerksom og tilstede i øyeblikket, spurte Liv Haugli fra Rehabiliteringssenteret i Rauland. Hun har også god erfaring med helhetlig rehabilitering av sykemeldte, slik at de kommer tilbake i arbeid.
Døden som natur, kultur og folkehelse
Døden er livets venn, mener Per Fugelli. En økologisk og livsvennlig nødvendighet. Det var mange som satte pris på at Fugelli valgte å komme på konferansen til tross for at han skulle opereres for kreft dagen etterpå. Se det inspirerende foredraget (13 min videoklipp). Klikk her dersom du ikke får spilt av video.
Gjør det du elsker og spis sunt
Det kan være lett å tro at vi har liten kontroll over eget liv og livskvalitet. Men professor Tor Dahl fortalte at de beslutningene vi selv tar, påvirker 50 prosent av muligheten for å leve et lengre liv.
- Når du gjør noe du elsker å gjøre, lever du lengre, sa Dahl.
Psykiater dr.med. Lars Lien fremhevet at det finnes mange intervensjonsstudier som viser god effekt av å forebygge psykisk lidelse. Jo tidligere i livet vi startet, jo større er avkastningene.
Professor Gerd Holmboe-Ottesen sa at våre folkesykdommer også har mye å gjøre med ernæring og anbefalte blant annet mindre energitett mat og mer grønnsaker, fisk og fullkornprodukter.
Visjoner for folkehelse
- Samhandlingsreformen har fokus på at folk skal ta ansvar for egen helse og helseutvikling. Men hvem skal hjelpe dem å navigere og få oversikt, spurte instituttleder Jeanette H. Magnus.
Hun har visjoner om å utdanne studenter til å jobbe med folkehelse i kommunene, og ønsker en sterk akademisk og tverrfaglig tilnærming til folkehelsevitenskap ved Universitetet i Oslo.
- Samtidig må nye stillinger skapes på ulike nivå i kommunen og forvaltningen. Vi må også få administrasjon og politikere til å forstå at kommunene må bruke penger på helse, ikke bare sykdom, sa Magnus.
Generalsekretær i Den norske legeforeningen, Geir Riise, fikk spørsmålet: kan natur- og kulturaktiviteter supplere dagens medisin? Han svarte bekreftende.
- Tiltak for å fremme folkehelse skal være noe av det viktigste vi gjør som leger. Det står nedfelt i våre lover at vi skal jobbe med forebyggende arbeid.
Riise sa at vi trenger tverrpolitiske tiltak for å stoppe den stadig økende ulikheten i helse. Løsningen med å forebygge ligger også utenfor helsetjenesten. Legeforeningen har i år utgitt rapporten «Pulsen opp for bedre helse» - Forebyggende og helsefremmende arbeid.
Jordklode med feber
Øystein Dahle, tidligere styreleder i Worldwatch Institute, fortalte om en graffiti han hadde sett i New York, som gjorde inntrykk: ”The future is cancelled due to lack of interest”. Han sa at det er mye som gir grunnlag for pessimisme, men at vi likevel må være optimister.
- Gjennomsnittlig temperatur på jorden gikk opp fra 13,9 grader i 1956 til 14,6 grader i 2006. Det kan vel ikke være så farlig med én grad i økning? Hvis vi mennesker hadde gått opp en grad eller to, ville vi nok merket det, sa Dahle, og fastslo at forbrukskulturen må endres. Vi må interessere oss for fremtiden.
Dansende pauser
Mellom foredragene var det flere flotte kunstneriske innslag. Den grasiøse danserinnen Grete Brunvoll imponerte publikum.
- I operaen blir man gammel når man er 40 år, men det bet jeg ikke på, sa Brunvoll. Hun sluttet derfor ikke å danse da hun ble pensjonert fra operaen og danser fremdeles som 82-åring.
