Midler til læringsutveksling
Avdeling for helsefag fikk midler fra fakultet til læringsutveksling i 2014. Dermed kunne de ta med masterstudenter til York for å bli undervist en uke der. I tillegg har to forskere fra York undervist noen dager i Oslo. På lengre sikt ønsker programleder Hilde Bondevik å åpne for at studentene i York kan følge undervisningen i kurset sammen med de norske studentene.
Forskningsinspirert pedagogikk
Avdeling for helsefag har flere prosjekter hvor klinikere, humanister og samfunnsvitere jobber sammen. Forskerne underviser med utgangspunkt i egen forskning og gir gjerne eksempler på metode og teori fra egne tverrfaglige prosjekter.
Forskere har utviklet en forskningsinspirert pedagogikk hvor arbeidsmåter, innhold og vurderingsformer i studiet er svært lik en reell forskningsprosess. Master i helsefag gir dermed studentene solid kompetanse til å drive fagutvikling og forskning. Arbeidet resulterte i NOKUTs utdanningskvalitetspris for 2011.
- Samarbeidet med York er en videreutvikling av denne pedagogikken. Det er veldig nyttig å utveksle ideer med andre utdanningsinstitusjoner, sier førsteamanuensis Kari Solbrække.
Studietur til York
Studentene på kurset Kjønnsperspektiver på sykdom og helse dro en uke på utveksling til York i vår. Flere av forskerne som studentene møtte der har skrevet pensumlitteratur.
- Forelesninger med gjesteforskerne stimulerer både studenter og forskere til å forholde seg til en internasjonal forskningsfront, sier Solbrække.
I tillegg fikk studentene mer kunnskap om engelsk helsevesen, som de kan sammenligne med norsk helsevesen.
Menns perspektiv i helsevesenet
Sandra Nolte og Paul Galdas fra Department of Health Sciences i York kom til Oslo en uke i høst, hvor de blant annet underviste for masterstudenter ved helsefag.
Paul jobber med prosjekter som undersøker hvordan pasienter håndterer egen sykdom, og fokuserer hovedsakelig på menns perspektiv. Han har blant annet sett på forskjeller på hvordan rehabilitering fungerer for menn og kvinner.
Menn er gjerne ikke like flinke til å snakke om sine følelser. Det viser seg derfor at støttegrupper, hvor alle sitter i en sirkel og snakker om sin sykdom ikke fungerer like godt for menn som for kvinner. Derfor dropper menn gjerne å bli med i slike støttegrupper.
- Helsepersonell bør finne andre måter å gi emosjonell støtte til menn, sier Paul.
- For menn er det for eksempel mer naturlig å delta på fysiske aktiviteter. De snakker heller om sykdom når det kommer naturlig opp i en samtale enn når det er målet for å møtes, forklarer han.
Scenariobasert gruppearbeid
Paul bruker gjerne gruppearbeid i sin undervisning og har en scenariobasert tilnærming, hvor studentene skal sette seg inn i situasjonen og løse et problem.
- På masternivå bør studentene tenke kritisk til ideer og hvordan helsevesenet fungerer i praksis, sier Paul.
I forelesningene ble studentene stimulert til å koble teori og praksis. Paul presenterte først forskningsresultater om menns helseatferd og bruk av helsetjenester. Etterpå ble studentene delt inn i grupper som skulle anvende teorien på ulike scenario hentet fra helsetjenesten.
Hvordan kan vi lage et venteværelse hos fastlegen som imøtekommer menn? Hva bør være med i en NOU om menns helse? Med konkrete oppgaver ble studentene utfordret til å inkludere menns perspektiv i implementering av nye helsetiltak.
Forskerne ved helsefag observerte forelesningen. Etterpå hadde de en workshop med Paul, hvor de videreutviklet ideer for tverrfaglig undervisning.
- Måten Paul koblet teori og gruppeoppgaven var veldig elegant, det vil vi gjerne prøve å etterligne, sier Kari.
Menns helseadferd er kulturbetinget
Paul fokuserer blant annet på betydningen av etnisitet. Kulturelle ideer om hvordan det er å være mann kan påvirke oppførsel og dermed hvordan menn reagerer på behandling.
- Hva er de dominerende ideene ved å være mann i Norge og hvordan kan det påvirke behandlingen, spør Paul. Dette prøvde han å få studentene til å reflektere over.
Forskere har lenge trodd at menn generelt vegrer seg for å bruke helsetjenesten til forebygging. Men det viser seg at for eksempel at indiske og pakistanske menn i Storbritannia ikke har denne vegringen. Innenfor deres kultur blir det å ta vare på egen helse sett på som å indirekte ta ansvar for familien man skal forsørge.
Kari vil gjerne inkludere etnisitet mer i sin forskning. Det finnes lite empiriske data på menns helse i Norge. Kari og Paul planlegger derfor å forske på dette, gjerne ved sammenligninger med Storbritannia.
Forskningssamarbeid
Siden Paul og Kari forsker innenfor kjønn og helse, har de sendt inn en felles søknad til NFR om et nytt forskningsprosjekt. Dermed håper de å kunne utvide samarbeidet fra læringsutvekslingen med forskningssamarbeid.
Kari skal være gjesteforsker i York fra 1. februar til 1. juli 2015, i forskergruppen Public Health and Society. Der planlegger hun å fokusere på å sammenligne hvordan menn i de to landene håndterer egen helse. Hun vil også undersøke hvordan normer for maskulinitet påvirker hvordan menn håndterer langvarige tilstander som kreft, psoriasis og overvekt.
Avdelingen har inngått en intensjonsavtale med forskningsmiljøet i York om å utvikle en større forskingssøknad sammen i løpet av 2015.
Sammenligner administrasjon
Også administrasjonen utveksler erfaringer. Studiekonsulenter har besøkt York og kommunikasjonsrådgiver Nicola Thomis har vært en uke i Oslo via Erasmus Staff Mobility.
Nicola undersøkte hvordan de to universitetene jobber med forskningsformidling og internkommunikasjon. Det er forskjeller i både organisering og praksiser som vi kan lære av hverandre. Avdelingen i York har nesten tre ganger så mange administrativt personell, men de løser også noen oppgaver som er plassert i sentraladministrasjon ved UiO.