Ny handlingsplan for antibiotikaresistens i helsetjenesten

Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP) har en viktig rolle i å følge opp den nasjonale strategien om å redusere antibiotikabruken i befolkningen med 30 prosent innen 2020.

forskergruppen

Forskere i ASP. Foto: Anbjørg Kolaas

Helse- og omsorgsdepartementet omdisponerer 5 millioner kroner i budsjettet 2016, som øremerkes oppfølging av handlingsplanen. Dette har ført til en betydelig styrking av Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP) ved at 4 av disse 5 millionene går til ASP.

En trussel mot folkehelsen

Antibiotikaresistente bakterier er en av de største utfordringer for folkehelsen, og konsekvensene er dramatiske hvis vi får en spredning av antibiotikaresistente bakterier. Vi vil da komme tilbake til den tiden, da folk igjen vil dø av det vi i dag ser på som bagatellmessige sykdommer.

Det kan også føre til at vi heller ikke kan benytte oss av nåværende avanserte medisinske behandlingsmetoder, hvis vi ikke har effektiv antibiotika tilgjengelig.

Antibiotikasenterets oppgaver

  1. Kollegabasert veiledning og gjennomgang av egen antibiotikaforskrivning på gruppenivå. Det innebærer at fastleger og legevaktsleger skal få tilbud om å delta i grupper med kollegabasert gjennomgang av egen forskrivningspraksis av antibiotika. De skal gjennomgå og få en tilbakemelding på hvor mye antibiotika de skriver ut til pasientene, og en oppdatering om anbefalt behandling.
  2. Gruppebasert etterutdanning for sykehjemsleger
  3. Bistå Helsedirektoratet med å revidere, oppdaterte og videreutvikle de "Nasjonale faglige retningslinjene for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten" og bistå Helsedirektoratet med å utvikle/videreutvikle retningslinjene for sykehjem og tannleger. Man må også forsøke å gjøre retningslinjen ennå mer tilgjengelige for primærmedisin (fastleger, sykehjemsleger, tannleger og legevaktsleger).

Tiltak for å redusere antibiotikaforbruk

I løpet av 2017 skal elektronisk pasientjournal kobles opp mot de Nasjonale faglige retningslinjene for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten slik at legene lettere følger nasjonal anbefalinger for antibiotikabehandlingen.

Terapianbefalingen i retningslinjen er basert på dokumentert effekt og bivirkninger, og beskriver hvem som bør få hvilken behandling for hvilke tilstander. ASP skal også være faglig veileder ved en utvidet pilotering av KUPP

Et annet tiltak i handlingsplanen er å redusere gyldighetstiden på antibiotikareseptene, som i dag er på ett år. Dette for å unngå «selvmedisinering»  ved et senere tidspunkt på feil og uholdbart grunnlag, ved bruk av en ubenyttet resept.

Det jobbes også for å redusere pakningsstørrelsen på antibiotikaene, slik at pakningene blir mer på lik linje med anbefalt dosering av kuren, slik at man ikke benytter ubrukte tabletter til senere anledninger. Det vil også bli innført diagnosekoder på alle antibiotikareseptene.

Det er også viktig med tiltak rettet mot publikum, for å øke kunnskapsnivå og kompetansen om bruk av antibiotika i befolkningen. I tillegg vil utvidet og økt bruk av vaksiner og revaksinasjoner kunne redusere forekomsten av infeksjoner og dermed smitte og antibiotikabruk, som en følge av dette.

Tiltakene Asp skal gjennomføre og de andre tiltak vil til sammen redusere antibiotikaforbruk.

Av Anne Britt Mølsæter, Anbjørg Kolaas
Publisert 15. juni 2016 15:17 - Sist endret 27. sep. 2022 10:49