Fornøyde pasienter
Jonas Gahr Støre refererte til OECD-tall som viser at Norge skårer lavt på byråkrati sammenlignet med våre Europeiske naboland; kun 0,8 prosent av arbeidsstyrken i Norsk helsevesen innehar stillinger knyttet til byråkratisk virksomhet. Støre kunne også fortelle at brukerne av norske helsetjenester i stor grad er fornøyde med behandlingen de får.
Politikeren etterlyste mer oppslutning rundt eierskap til reformendringer i klinikkene, siden dette er en forutsetning for vellykkede implementeringer.
Storsatsning på e-Helse
Første januar 2016 ble divisjon for e-Helse skilt ut fra Helsedirektoratet og opprettet som eget direktorat. De kommende sju årene er det bevilget mer enn 20 milliarder kroner til satsning på området. Beslutninger og strategier fattes i nasjonalt e-Helsestyre hvor aktører fra ulike forvaltningsnivå kommer sammen.
Leder av direktoratet, Christine Bergland, mener e-Helsestyret vil fungere som en etterlengtet felles møteplattform mellom Helse- og omsorgsdepartementet og kommunene.
Helseledere kan for lite IKT
Bergland vektla i sitt innlegg behovet for å løfte frem digitalisering og IKT i helsedebatten. Hun mener at det er en stor utfordring at helseledere ikke har en god nok kjennskap til IKT-feltet.
Utredningen av Meld. St. 9 «En innbygger, en journal» ble overlevert til helseministeren forrige uke, og peker i retning av at modellen med et felles nasjonalt system for kommunehelsetjenesten og regionale systemer for spesialisthelsetjenesten (K9) er det mest hensiktsmessige alternativet å gå videre med. I følge Bergland er den største enkeltstående trusselen mot å lykkes med implementeringen av reformen nettopp helseledernes manglende kunnskaper innenfor IKT.
Sheikh Aziz, britisk lege og professor, deltok med sine erfaringer fra da NHS gjennomgikk en lignende prosess med innføring av nasjonalt journalsystem. Han advarte mot å gå for fort frem, ha for høye forventinger til tidlig utbytte, og understreket viktigheten av å involvere klinikere i implementeringsarbeidet. Aziz etterlyste også et bredere internasjonalt samarbeid for utvikling av e-Helse.
Klarere prioriteringer
Direktør i HSØ, Cathrine Lofthus, argumenterte for at de stadig sterkere og mer omfattende nasjonale rammebetingelsene i form av ny helse- og sykehusplan, innføringen av fritt behandlingsvalg og pakkeforløp i kreftbehandlingen ikke vil gi oss noen brå kursendringer fremover men vil kreve klarere prioriteringer.
Lofthus mener at det er en vei igjen å gå for å få brukermedvirkningen ned på individnivå, og at man i større grad må benytte eksisterende innsamlede data for å bedrive kontinuerlig forbedringsarbeid.
Nordfjord-modellen
Spesialrådgiver i Helse- og omsorgsdepartementet, Andreas Moan, understreker at Norge også fremover skal ha en desentralisert sykehusstruktur, men at det er tid for å spørre seg hva som skal tilbys hvor.
Nasjonal helse og sykehusplan fremmer en veiledende nedre grense for et opptaksområde på 60 – 80 000 innbyggere for å opprettholde døgnåpen akuttkirurgi, men at dette skal kunne tilpasses til geografiske forhold og lokale hensyn. Norge er i en særstilling når det kommer til bosetting, avstander og fremkommelighet, og Moan forteller at det derfor er vanskelig å være kunnskapsbasert i denne debatten.
Jan Magnussen, professor i helseøkonomi ved NTNU, peker også på mangelen på empiri på såkalte «smådriftsulemper». Han minner om at man må være forsiktig med å generalisere enkeltstående utfall og viser til «Nordfjord-modellen» hvor man har avsluttet døgnkirurgi men opprettholdt en akuttfunksjon. Det som blir omtalt som en suksess i Nordfjord, kan slå helt feil en annen plass i landet i følge Magnussen.
Husk å tenke internasjonalt
Arild Egge, Seksjonsoverlege ved OUS, kom på tampen av dagen med en påminnelse om det internasjonale perspektivet når man snakker om frie behandlingsvalg. I tillegg til mulighetene for å søke behandling innad i EU/EØS åpner EUs direktiv fra 2011 om cross-border care for å samarbeide om forskning, referansegrupper og sjeldne diagnoser.
Egge stiller spørsmål ved om det kanskje, spesielt innfor sjeldne diagnoser, er på tide å i større grad tenke utenfor nasjonale rammer. Han peker også på amerikanske klinikker som Mayo og Cleveland som allerede har lang erfaring med å drive klinikker i Asia, og ønsker mer refleksjon rundt hva det vil bety for norsk helsevesen hvis slik type virksomhet skulle dukke opp i Europa.
