Det antropologiske blikket gjør at Prince stiller andre spørsmål enn forskere som for eksempel undersøker hvordan et helsesystem blir implementert. Hun undersøker blant annet hvordan tilsynelatende universelle konsepter som «solidaritet» og «velferd» blir forstått i lokal kontekst.
Jeg vil finne ut mer om hvordan folk oppfatter «Universal Health Coverage» og hva slags press ulike grupper legger på myndighetene, sier Prince.
Hun vil også studere hvordan reformer innen offentlig helsetjeneste påvirker tradisjonelle sosiale støttenettverk, slik som slekt, religiøs tilhørighet eller nabolag. Svarene hun finner vil gi innsikt om utfordringer knyttet til universell helsetjeneste og lokale muligheter for å bygge robuste nasjonale helsesystem.
Fra strukturtilpassing til kollektive goder
«Universal Health Coverage» har siden 2010 fått mye oppmerksomhet som en viktig politisk satsning fra Verdens helseorganisasjon (WHO). Politikken skal sikre at alle kan bruke de helsetjenestene de har behov for uten at det fører til økonomiske utfordringer for den enkelte.
– I Afrika har strukturtilpasningspolitikk undergravd kapasiteten til statene og fremmet privatisering, slik at kostnadene for helsetjenester er skjøvet over på de fattige. I denne konteksten er universelle helsetjenester særlig interessant da den gjeninnfører spørsmål om statenes ansvar og kollektive goder i helsevesenet, sier Prince.
Prince vil fokusere på Kenya, men de to andre landene som skal forskes på er ikke bestemt. Hun skal rekruttere en postdoktor og en stipendiat til teamet sitt, og de vil jobbe i tre forskjellige afrikanske land. Dermed vil valg av forskningsland avhenge av forskerne som blir rekruttert.
Planen er å velge et land hver fra øst, vest og sør i Afrika, fordi disse regionene har hatt ulike erfaringer med kolonialisme, statsdannelse og statsborgerskap. I tillegg har ulike land eksperimentert med varierte former for universelle helsetjenester, forklarer Prince.
Fikk støtte i møte med byråkratisk EU
Prince hadde god hjelp av å diskutere prosjektsøknaden sin med vitenskapelige kollegaer, slik at hun fikk utviklet ideen til en solid søknad. Hun hadde tenkt en stund på å søke, men valgte å vente til prosjektideen hadde modnet seg.
– Jeg tror at ERC skremmer bort en del søkere ved å fremheve krav om innovasjon og fremragende forskning. Dette er selvfølgelig viktig, men selve søknaden minner likevel om andre søknader som forskere er vant til å skrive, sier Prince.
Hun ble likevel litt demotivert av byråkratiet rundt søknaden, og satte derfor veldig stor pris på all støtte hun fikk fra Forskningsadministrasjonen ved fakultetet. De hjalp til med å fylle ut skjema underveis i søknaden og forhandle frem avtale etter at hun fikk tildelingen.
ERC Starting Grant
Instituttleder Nina K. Vøllestad er stolt over første ERC-Grant-tildeling ved Institutt for helse og samfunn.
- Dette prosjektet passer bra inn under vår strategiske sastning innen global helseforskning. Ruth Prince har utviklet et tidsaktuelt og ambisøst prosjekt med svært høy kvalitet. Forskningen er et viktig bidrag innen hennes vitenskapelige fagområder, men det gir også et kunnskapsgrunnlag for å forme helsepolitikk lokalt og internasjonalt, sier Vøllestad.
European Research Council (ERC) er flaggskipet i EUs rammeprogram for forskning, Horizon 2020. Prince fikk tildelingen fra The Science and Humanities ERC panel (SH5). Nåløyet for å vinne frem i konkurransen om ERC-stipend er svært trangt, og det å lykkes er en stor prestasjon. Utvelgelsesprosessen er krevende, med både evaluering av prosjektet og intervju i Brussel.
Suksessraten for Starting Grant er på cirka 11 prosent, og det er kun de sterkeste kandidatene med de beste ideene som når opp. Bevilgningen fra EU er på 1,5 millioner euro over fem år.