Behov for klinisk forskning i primærhelsetjenesten
Klinisk forskning handler om å forske fram best mulige metoder for å stille riktig diagnose, gi best mulig behandling til den enkelte og ha best mulig organisering av helsetjenestene for å følge opp pasientene.
– Mange av de helseproblemene fastlegene håndterer til hverdags, blir ikke og skal ikke behandles i sykehus. Det er derfor viktig med pasientnær forskning også i kommunehelsetjenesten. Tildelingen fra Forskningsrådet retter nå opp en langvarig skjevhet for medisinsk forskning i Norge. Så langt har nemlig nesten alle midlene gått til spesialisthelsetjenesten, sier Jørund Straand, avdelingsleder ved Avdeling for allmennmedisin ved UiO.
Skal opprette ny infrastruktur
Fastlegehelsetjensten i Norge består av rundt 5000, i hovedsak næringsdrivende, fastleger som årlig har rundt 15 millioner pasientkonsultasjoner. For å inkludere tilstrekkelig antall pasienter med samme helseproblem til et forskningsprosjekt, må mange legepraksiser samarbeide om studien. Den nye infrastrukturen vil gjøre det mer effektivt å forske i primærhelsetjenesten.
– På denne måten kan vi sikre tilstrekkelig tilgang på pasienter slik at forskningen vil være praktisk gjennomførbar og kunne gi gyldige svar på forskningsspørsmålet som er stilt, sier Straand.
Forskere som leder arbeidet med å bygge den avanserte elektroniske nettverksstrukturen har også praktisk erfaring som fastleger. Fullt utbygget vil nettverket knytte sammen rundt 450 allmennleger fordelt på 4 regionale nettverk, et tilknyttet hvert av landets fire allmennmedisinske universitetsmiljøer. Avdeling for allmennmedisin ved UiO skal lede arbeidet med å bygge opp regionalt forskningsnettverk på Østlandet.
Slike forskningsnettverk eksisterer allerede i mange andre land, for eksempel i Storbritannia og i Canada. De kan vise til gode resultater med publikasjoner i de beste tidsskrifteneog ny kunnskap som har forbedret helsetjenesten.
– Vi har studert eksisterende nettverk og samarbeider tett med internasjonale forskere om dette prosjektet. Flott at også vi i Norge etter hvert kan bidra mer aktivt til kunnskapsutviklingen innen eget fagfelt, sier Straand.
Tildelingen fra Forskningsrådet er den største satsningen noen sinne rettet mot forskning i primærhelsetjenesten.
– Det er en anerkjennelse av det gode arbeidet som har vært gjort, spesielt det siste tiåret, for å løfte norsk allmennmedisinsk forskning, fortsetter Straand.
Etter sommerferien starter arbeidet med å utarbeide mer detaljerte planer for aktuelle forskningsprosjekt som avdelingen har hatt på vent for at disse kan «prøvekjøre» forskningsnettverket.
Nasjonalt samarbeid
UiB, UiO, UiT, NTNU, UNI Research og Universitetssykehuset i Nord-Norge samarbeidet om søknaden, ledet av professor Guri Rørtveit ved UiB. Den nasjonale koordineringen av nettverket vil også bli ledet fra UiB.
– Strukturen vi skal bygge opp vil være nasjonal, og heller ikke bare avgrenset til allmennmedisinske forskere, forteller Straand.
Kontakt
Relaterte saker
- NFR: Én milliard til forskningsinfrastruktur