– Vi må hjelpe pasienter og leger til å gjøre kloke valg, sier Mette Kalager, leder for forskningsgruppen Klinisk effektforskning ved Universitetet i Oslo.
Kalager er en forkjemper for at mer ikke alltid er bedre hva gjelder å avdekke mulig sykdom. Dette var tema da Klinisk effektforskning inviterte til frokostseminar om overdiagnostikk sammen med Hege Ihle-Hansen, talsperson for legeforenings kampanje «Gjør kloke valg»; fastlege Gisle Roksund; og Øyvind Holme, Leder, tarmscreeningseksjonen ved Kreftregisteret.
– Vi er opplært til å tro at den beste måte å praktisere medisin på er å oppdage og behandle sykdom før de gir problemer. Vi vet ikke hvem som er overdiagnostisert på diagnosetidspunktet. Vi behandler alle, derved oppstår også skadevirkninger av overdiagnostikk, sier Kalager.
Utfordrer systemet
Overdiagnostikk er sykdom eller «tilstand» som ikke ville blitt påvist eller ført til død uten testen. Behandling av sykdommen vil dermed ikke ha noen effekt og behandlingen kan bare føre til skader eller død. Kreft kan være eksempel på slik sykdom.
– Kreft kan ligge i dvale og ikke vokse, ikke gi symptomer og ikke utgjøre noen trussel mot helsen, sier Kalager som etterlyser at helsemyndighetene må komme tydeligere på banen og vie temaet mer oppmerksomhet.
Pasientens frykt for sykdom, legens frykt for å gjøre feil, økende grad av organisert screening og ny teknologi, er faktorer som Kalager mener er viktige i debatten.
– Vi må i større grad erkjenne og informere om screeningparadokset, retningslinjer må ta høyde for ulemper ved utvidede sykdomsdefinisjoner, og systematisk jobbe mot overdiagnostikk sier Kalager.
Mette Kalager: Hva er overdiagnostikk?
Frokostseminarene er en regelmessig satsing fra Avdeling for helseledelse og helseleøkonomi ved Institutt for helse og samfunn (UiO). Det neste seminaret er 31. januar, med tema «Mens vi venter på eldrebølgen: Hvordan planlegge utbygging av sykehussenger og sykehjemssenger?»