Demografi er likevel ikke en variabel som alene kan konstaterte det fremtidige behovet for antall senger.
Større kapasitet hos kommunene kan gi kortere liggetid på sykehus for eldre pasienter. Likevel er det ulike beslutningstakere som planlegger fordeling av sengeplasser. Dette er et av flere usikkerhetsmoment når det gjelder å estimere behovet for fremtidige sengeplasser.
– En økning i antall eldre, utvikling av helsetilstanden, forventet levealder, reformer som endrer forholdet mellom spesialisthelsetjeneste, kommunale omsorgstjenester og primærhelsetjenester, tilgang på uformell hjelp, kombinert med teknologisk utvikling og våre forventinger fra samfunnet, er faktorer som må tas med i beregningene. Det forklarte Geir Godager, førsteamanuensis ved Avdeling for helseledelse og helseøkonomi.
Bosituasjon og uformell hjelp
Etter innføring av Samhandlingsreformen er det tegn til en vridning av omsorg fra spesialisthelsetjeneste til kommunehelsetjeneste. Økt fokus på hjemmebasert pleie (og død), har ført til økt behov for samhandling mellom spesialist-, primær- og pleie- og omsorgstjenesten. Uformell hjelp er en viktig faktor ved livets slutt og ektefelle/partner er i dag den viktigste kilden til uformell hjelp/pleie. Aleneboende bruker mer kommunale tjenester enn personer med partner. Eldre som er gift eller har en partner, har færre dager på langtids- og korttidssykehjem enn de som ikke har det, samtidig med at de bruker mer spesialist og primærhelsetjenester.
– På kort sikt (frem til 2030-2040) tyder prognosene på en økning i andel som lever med partner, deretter vil det antagelig bli en nedgang. Dette er noe aktørene som planlegger utbygging av sengeplasser må ta innover seg. Det at behandling i større grad skal foregå hjemme fører naturligvis til en økning i uformell pleie (fra ektefelle/ partner og barn) – deres helse og tid må også være et moment for diskusjon med tanke på utfordringene vi står ovenfor, forklarer Ph.d. Gudrun Bjørnelv.
Utbygging av sengeplasser var tema på frokostseminar «Mens vi venter på eldrebølgen» den 31. januar. Frokostseminarene er en regelmessig satsing ved Institutt for helse og samfunn. Formålet med denne ukens tema var å løfte tema og belyse problemstillinger rundt hvordan vi planlegger utbygging av sengeplasser i dag. I tillegg til presentasjoner fra representanter for avdeling for helseledelse og helseøkonomi, var det en paneldebatt med Anne Gamme (fagleder myndighetskontakt Helse og velferd, KS), prosjektdirektør Andreas Moan (Helse Sør-Øst RHF) og Jens Espeland (medisinsk ansvarlig, Dignio).
Neste frokostseminar blir arrangert 28. februar.