Det skriver Den norske legeforening som har intervjuet Guri Aarseth, fastlege og uteksaminert ph.d. ved Helsam.
– Når man blir så gammel, får man en erfaring man aldri kan lese seg til. På Avdeling for allmennmedisin ved Institutt for helse og samfunn, var jeg nok den eldste. Jeg tror mange på 60 pluss har interessante prosjekt å komme med, sier Aarseth.
Hun fylte 68 år fire måneder etter at hun disputerte i juni i fjor. Det året tok 209 leger en doktorgrad innen medisin og helsefag, og tre kvinnelige og syv mannlige leger var eldre enn 55 år da de disputerte, ifølge tall Allmennmedisinsk forskningsfond (AMFF) har fått fra Norsk institutt for studier av innovasjon forskning og utdanning (NIFU).
Falt på plass
I fjor var gjennomsnittsalderen på leger som disputerte 41,7 år. De siste fem årene var 15 av de i alt 1082 disputerende legene eldre enn 65 år ved disputastidspunktet.
Guri Aarseth hadde 50 prosent stipend, brukte seks år på doktorarbeidet og jobbet med avhandlingen i alle helger – ved siden av fastlegejobb på halvtid. Fortsatt jobber hun som fastlege i Larvik.
I avhandlingen studerte hun språket i 33 arbeidsufør-erklæringer fra fastleger til NAV. Hun fant at legene la vekt på symptomer, at pasientene i liten grad fremstod med gode evner, muligheter og jobbmotivasjon, og ofte var pasientens stemme ikke med i teksten.
– Jeg brant for saken og hadde en personlig interesse i å gjøre dette. Jeg tok ikke en doktorgrad for å få en doktorkarriere.
– Skulle du ønske du hadde tatt en doktorgrad tidligere?
– Ja, gjett om jeg har. Jeg er en person som er ti år for sent ute, som fikk alle barna mine i trettiårene og som var 27 år da jeg begynte på medisinstudiet. Tydeligvis er det aldri for sent. Jeg skulle gjerne ha begynt før, men samtidig ville det ha blitt et helt annet prosjekt. Det måtte modnes.
Les hele saken på legeforeningens sider, samt intervju med Guri Aarseth i Utposten.