Gode skussmål for forskerskolen MUNI-HEALTH-CARE

MUNI-HEALTH-CARE er en «excellent and well-driven research school», konstaterer midtveisevalueringen til Forskningsrådet.

Bildet kan inneholde: produkt, tekst, illustrasjon, diagram, bord.
Foto: Colourbox illustrasjonsfoto

Nylig publiserte forskningsrådet sin evalueringsrapport av i alt 11 norske forskerskoler, derav Helsam-baserte MUNI-HEALTH-CARE.

Det var i 2008 at forskningsrådet først etablerte ordningen med nasjonale forskerskoler. Forskerskolene er et supplement til eksisterende ph.d.-utdanninger ved universiteter og høyskoler.

Forskerskolene støtter opp under og utvider opplæringstilbudet ved ph.d.-programmene innen spesielle fagområder.

MUNI-HEALTH-CARE er en tverrfaglig forskerskole som startet opp i 2016 og tilbyr forskerutdanning spesielt rettet mot de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

Evalueringsrapporten konstaterer at MUNI-HEALTH-CARE er en veldrevet forskerskole som så langt har innfridd sine forventede målsetninger.

– Det er gledelig at evalueringsrapporten så tydelig konkluderer at MUNI-HEALTH-CARE er en forskerskole av høy faglig karakter.  Vi er stolt over den jobben som er lagt ned de siste fire årene. Det har vært jobbet tett og godt i arbeidsgruppen som består av seniorforskere fra partnerinstitusjonene i forskerskolen. Samtidig vet vi at vi fremdeles har mye ugjort, noe også evalueringsrapporten presiserer, sier Marit Kirkevold, leder av forskerskolen.

Forbedringspunktene i evalueringsrapporten gjelder særlig behovet for å oppnå en bedre kjønnsbalanse, at kompetansen som oppnås gjennom forskerløpet må sikres videreført tilbake til kommunene, og at det er potensial for en enda tydeligere internasjonal profil.

Overvekt av kvinner

Siden oppstarten i 2016 har MUNI-HEALTH-CARE tatt opp i alt 69 kandidater, 65 av disse er kvinner, og de fleste har arbeidserfaring fra helsesektoren og flere tar ph.d.-løpet på deltid.

– At så mange av våre studenter jobber i helsevesenet, er med på å støtte oppunder forskerskolens klare målsetning om å styrke evidensbasert praksis i pasientbehandling og omsorg i kommunene. På samme tid er dette også trukket fram som en utfordring for den internasjonale mobiliteten til forskerskolen. Vi har en vei å gå for å oppnå bedre kjønnsbalanse, men samtidig er det viktig å understreke at kjønnsfordelingen reflekterer de faggruppene som vi særlig rekrutterer fra, sier Kirkevold.

Evalueringsrapporten løfter fram konkrete anbefalinger om å rekruttere mannlige kandidater innen spesifikke områder relevant for primærhelsetjenesten hvor det er behov for mannlige rollemodeller.

God praksis

I evalueringsrapporten blir MUNI-HEALTH-CARE løftet frem som eksempel på god praksis innen flere av de evaluerte områdene: Oppfølging av kandidater; Aktiviteter; Involvering av ph.d.-kandidater; Kollegaveiledningstilbud for veilederne og Andre nettverksaktiviteter.

Evalueringen løfter også frem hvordan MUNI-HEALTH-CARE søker inspirasjon fra Finnland for å styrke sin internasjonale profil, samtidig som et postdoktor-program er under planlegging med Universitetet i Utrecht. 

– Vi har klare ambisjoner og et sterkt engasjement for å holde frem med å arbeide med våre langsiktige mål om å bidra til utviklingen av ny relevant kunnskap og en nasjonal bærekraftig forskningskultur innen de kommunale helse- og omsorgstjenestene på internasjonalt nivå, sier Marit Kirkevold.

– Vi har derfor klare forhåpninger til at partnerinstitusjonene ønsker å opprettholde aktivitetene i Forskerskolen også etter at NFR-finansieringen opphører etter 2023, legger hun til avslutningsvis.

Av de 11 forskerskolene evaluert, var også Norwegian Research School og Global Health (NRSGH). Forskerskolen er driftet via NTNU, men med Helsam som partner.

Også NRSGH får gode skussmål for å langt på vei har innfridd forventingene og for å fremme et forskningsfelt som er viktigere enn noen gang.

Tilgang til evalueringsrapporten og les mer om nasjonale forskerskoler på forskningsrådets hjemmeside. 

 

 

Publisert 24. sep. 2020 08:47 - Sist endret 10. aug. 2021 14:28