.jpg)
To av prosjektene er tilhørende ved Avdeling for samfunnsmedisin og global helse, det tredje er tilhørende Avdeling for helseledelse og helseøkonomi (Heled).
European Polyp Surveillance trials
Prosjektet, ledet av professor Michael Bretthauer i forskergruppen Klinisk effektforskning ved Heled, mottar 11,974 millioner i nye midler fra NFR under tema banebrytende forskning.
Denne tildelingen finansierer en videreføring av EpoS-studiene, som startet i 2014 og undersøker hva som er den optimale koloskopi-oppfølgingen av pasienter som har fjernet polypper i tarmen.
I alt 50 sykehus og 20 500 pasienter er med i studien. Studien er på Top 100-listen til US Institute of Medicine over de viktigste problemstillingene innen medisin.
Bretthauer og Klinisk effektforskning leder arbeidet i samarbeid med professor Rodrigo Jover i Spania.
– Tildelingen setter oss i stand til å fullføre dette viktige prosjektet. Studiens første 6 år ble også finansiert av NFR ved en tildeling i 2013. Den er også finansiert av andre givere i Norge og i utlandet, men NFR er den største giveren, forteller Bretthauer.
How did the Antibiotic Pipeline run Dry? People, Infrastructures and Politics of Antibiotic Drug Development 1970-2010
Prosjektet, ledet av professor Christoph Gradmann ved Avdeling for samfunnsmedisin og global helse, mottar 12 millioner i nye midler fra NFR under tema banebrytende forskning.
Prosjektet som når får midler, stammer ut ifra et mindre forskningsprosjekt, ledet av Gradmann, i 2014/15. Det prosjektet forsket på hva antibiotikaresistens betydde for farmasøytisk industri på 1960-tallet. Svaret de fant, var at det var positivt, at det renset markedet for gammel antibiotika og skapte nye markeder.
– Men hvorfor sluttet industrien likevel å satse på nye antibiotika fra 1980-tallet og fremover? Det ble det store spørsmålet, som vi nå skal forske på, forteller Gradmann som er svært fornøyd med tildeling.
– For meg er det en sjanse til å utdanne en hel gruppe ph.d-er i mitt fagfelt, medisinsk historie. At jeg kan gjør jobben sammen med mine flinke kollegaer Claas Kirchhelle (Dublin), Jørgen Leisner (København), María Jesús Santesmases (Madrid) og Frédéric Vagneron (Strasbourg) er helt fantastisk. Og så handler det om det trivelige stedet jeg jobber, Avdelingen for samfunnsmedisin og global helse på Helsam. Sammen har vi en ambisjon og jobber for at avdelingen skal stå frem som et tverrfaglig og internasjonalt ledende miljø.
Covid-19, Universal Health Coverage, and the Kenyan health system: a collaborative ethnographic study
Prosjektet mottar 12 millioner i nye midler fra NFR under tema global helse, og er ledet av førsteamanuensis Ruth Prince ved Avdeling for samfunnsmedisin og global helse, i fellesskap med professor Paul Wenzel Geissler ved Sosialantropologisk institutt (UiO).
Prosjektet har oppstart i 2021 og bruker en sosialantropologisk tilgang for å belyse hvordan afrikanske helsesystemer har respondert på covid-19-pandemien.
– Robuste og bærekraftige helsesystemer er nøkkelen til å forhindre ukontrollert spredning av nye smittsomme sykdommer. Vi vet lite om effekten av covid-19 på helsesystemene i Afrika. Prosjektet tar i utgangspunkt i Kenya, som etnografisk casestudie, for å undersøke pandemiens effekter på afrikanske helsesystemer, inkludert UHC-agendaen (Universal Health Coverage). Vi skal særlig fokusere på nøkkelfeltene mødrehelse og primærhelsetjeneste, kronisk sykdomsbehandling, sykdomsovervåking og datahåndtering, forklarer Prince.
– Denne finansieringen gjør det mulig for oss å utvikle viktig kunnskap om covid-19 pandemien i Afrika. Det vil også bidra til å bygge videre på og bygge opp samarbeid innen medisinsk antropologi mellom det medisinske fakultet og det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo.
De to fagmiljøene ved UiO samarbeider i tillegg med University of Maseno (Professor Eric Nyambedha), Kenyan Medical Research Institute (Dr Steve Munga, KEMRI), og University of Cambridge’s Centre for Existential Risk (Dr Freya Jephcott).