Covid-19 setter fremdeles det norske samfunnet på prøve. Fem måneder etter at vi først stengte ned landet i mars 2020, ser vi nå en oppblomstring av smitte ulike steder. Men med økt smitte kommer også muligheten for økt kunnskap.
CovidNor undersøker hvordan pandemien håndteres i kommunehelsetjenesten og hvilke symptomer, plager og bekymringer som preger de som er hjemme i isolasjon eller karantene.
– Mesteparten av det vi vet om sykdommen er fremdeles basert på alvorlig syke pasienter, innlagt på sykehus. Dette utgjør derimot bare en liten del av alle som blir berørt av denne pandemien, sier forsker Guro Haugen Fossum.
Tredelt studie
Fossum og hennes kollegaer ved Avdeling for allmennmedisin ved Universitetet i Oslo, kom raskt i gang med pasientstudien til CovidNor da smitten traff landet i mars.
Så langt er tilbakemeldingene fra deltakerne i studien, at de opplever lite symptomer, men har mye bekymring – særlig for sine nærmeste.
Med finansiering fra Norges forskningsråd i ryggen, er prosjektet nå også godt i gang både med en fastlegestudie og en intervjustudie, i tillegg til pasientstudien.
– Vi må lære mer om hva som kjennetegner sykdommen på et tidlig stadium og hvilken hjelp befolkningen har fått. Det gjelder også de konkrete erfaringene fra fastleger, legevaktsjefer og kommuneoverleger, sier Fossum.
Mens fastlegestudien ser på hvordan pasienter med feber og/eller luftveisinfeksjon bruker fastlegekontorene midt i en pandemiperiode, og hvordan de behandles der, så følger intervjustudien opp med dybdeintervjuer om erfaringene til de som står i frontlinjen i primærhelsetjenesten. Pasientstudien innebærer at deltakerne fyller ut et spørreskjema på nett, helst hver dag så lenge de er i isolasjon eller karantene – en slags symptomdagbok.