For medisinstudentene Amanda, Sine, Anne Sigrid, Hanna og Ida Sofie var valget enkelt når de fikk anledningen til å bruke deler av studieløpet på fordype seg i et forskningsområde gjennom forskerlinjen ved Det medisinske fakultet: de valgte alle samfunnsmedisin og er involvert i ulike forskningsprosjektet ved Helsams avdeling for samfunnsmedisin og global helse. At det gir dem et ekstra år på skolebenken er bare en bonus.
– Forskerlinjen var noe jeg knyttet til lab-prosjekter og ikke en retning jeg vurderte. Så dukket denne muligheten opp og jeg bare måtte ta den. Når jeg begynte å studere stod valget mellom samfunnsfag og medisin – her får jeg det beste av begge deler, forteller Amanda Hylland Spjeldnæs bare dager før hun reiser på feltstudie til Libanon. I Libanon skal hun forske på antibiotikabruk blant palestinske migranter.
De andre fire forsker henholdsvis på antibiotikabruk og -industri i Tanzania, medikalisering av død, medieinnflytelse i rusfeltet og graviditet blant migrantkvinner. Engasjementet for samfunnsmedisin stopper imidlertid ikke ved den enkeltes prosjektbeskrivelse.
– Det er ikke så lett å få samfunnsmedisin på dagsorden for medisinstudentene, men disse her greier det, skryter veileder Anne Kveim Lie.
Ambassadører for faget
Med 100 000 i støtte fra Kunnskapsdepartementet har de fem fått et ekstra ansvar for å fremme samfunnsmedisin som fagområdet blant medstudentene. De har så langt arrangert både faglunsjer og pub-quiz for førsteårsstudentene på medisinstudiet.
Studentene har også startet og er aktive i studentforeningen Vin og verdensproblemer (SiO), lansert podkasten Folkefeber (Spotify) og engasjert seg i samfunnsdebatten gjennom diverse kronikker i henholdsvis Klassekampen, Dagens medisin, Den norske legeforening m.m.
– Vår jobb er å påvirke medisinstudentene til å bli engasjert i samfunnsmedisin, sier Anne Sigrid Lindblad Stokke.
– Det er jo veldig travelt, men samtidig veldig givende, og absolutt verdt det. Det er ingen av oss som har tid til å se på Netflix, men vi får gjort så mange andre ting. Samfunnsmedisin lærer oss om hele mennesket – også det samfunnet mennesker er del av. Det er viktig og jeg tror det bidrar til å gjøre oss til bedre leger, sier Ida Sofie Rettedal Skjæveland.
Ulikt medisinstudiet
Av i alt 73 forskerlinkestudenter ved Det medisinske fakultet er åtte tilknyttet Helsam; to ved Avdeling for helseledelse og helseøkonomi; en tilknyttet Helsam med arbeidssted Folkehelseinstituttet; samt de fem ved avdeling for samfunnsmedisin og global helse.
– De siste årene har vi ved Avdeling for samfunnsmedisin og global helse tatt et bevisst valg om å ta inn flere forskerlinjestudenter. Det gir en gylden mulighet for å engasjere studenter som brenner for samfunnsmedisin som tverrfaglig felt, forteller Kveim Lie.
– Å ha et miljø rundt oss er viktig. Det er flott at dette blir bygd opp på Helsam, sier Ida Sofie. Hun var første alene som forskerlinjestudent ved avdelingen, deretter kom Hanna til, og etter hvert også Anne Sigrid, Amanda og Sine. De fem bruker hverandre som støtte og ressurs i hverdagen som forskerlinjestudenter, en hverdag som er vesentlig annerledes enn livet på medisinstudiet.
– På medisinstudiet er det mye obligatorisk oppmøte. Her står vi mye friere til å legge opp dagen vår og fokusere på eget prosjekt. Samfunnsmedisin gir større rom for diskusjon og refleksjon. Medisin er så mye mer enn det biologiske, sier Sine Grude.
– Målet vårt er å vise våre medstudenter alt det spennende som finnes innenfor samfunnsmedisinen, og vise at medisinen er mye mer enn de kliniske fagene, sier Hanna Ottesen.
Alle studenter ved forskerlinjen får 200 000 hver i stipend for hele forskerlinjeperioden. Kunnskapsdepartementet bevilger stipendet via Forskningsrådet. Les mer om forskerlinjen i medisin (UiO)