– Målet med prosjektet er å utvikle nasjonale og globale retningslinjer for rettferdige og praktiske forsøksordninger, for land med lav eller middels inntekt, under epidemier og pandemier. Under, og til og med før, koronapandemien strevde verden med å tilby nødvendig helsehjelp til alle. Det manglet en agenda og et system, både på nasjonalt og internasjonalt nivå, sier Rosemarie de La Cruz Bernabe, professor ved Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo.
Forskningsprosjektet «Pandemic Ethics – Developing national and global agendas for the ethics of post-trial arrangements in LMICs during pandemics/epidemics» fikk nylig tildelt 11 999 000 kroner fra Norges forskningsråd (NFR).
Prosjektet vil gå over fire år, fra juli 2023 og frem til 2027. Forskerkonsortiet består av forskere fra fire kontinenter, Afrika, Asia, Europa og Latin-Amerika, med partnere fra Filipinene, Nepal, India, Kenya, Tanzania og Brasil. Prosjektgruppen er nå i gang med støtteforberedelser.
Lavinntektsland tok støyten under koronapandemien
– Mange kliniske forsøksstudier og intervjensjonsstudier ble utført under koronapandemien. Vi trengte vaksiner og helsehjelp så fort som mulig, men verden var ikke klar for en krise som denne, sier Bernabe.
Pandemien har vist at under krisehendelser er det land med middels og lav inntekt som tar støyten. I lavinntektsland, ett år etter vaksinene mot COVID-19 ble tilgjengelige, har mindre enn 20 prosent fått minst en dose av vaksinen. Det er lite, sammenlignet med høyinntekstland hvor 60-70 prosent har fått minst en dose.
– I tillegg til vaksinenasjonalisme, at land tilbyr vaksiner til sine egne innbyggere først, var det mangel på global og nasjonal styring under pandemien. Vi trenger styringsprosesser basert på rettferdighet, for å sikre at de mest sårbare får tilgang til helsehjelp i tide, sier Bernabe.
Prosjektet «Pandemic Etics» vil bringe sammen beslutningstakere fra ulike land og kontinenter. For å forstå deres behov, tanker og ønsker om hvordan den globale ordningen burde være, utvikle nasjonale og globale styringsprosesser, og fordele ansvar for forsøksordninger under krisesituasjoner.
Bernabe koordinerer flere forskningsprosjekter
I tillegg til prosjektet «Pandemic Etics», jobber Bernabe nå med flere ulike forskingsprosjekter, hovedsakelig ledet fra Universitetet i Oslo:
- Ansvarlig åpen vitenskap i Europa (Responsible Open Science in Europe, ROSiE) (Horisont 2021-prosjekt, 2021-2024).
- Tilgang Afrika (EDCTP-prosjekt, 2020-2024).
- Etikk i forskning og klinisk praksis (ETHIMED) (NORPART-prosjekt, 2021-2026).
- The Equitable, Inclusive, and Human-Centered XR Project (XR4Human) (Horisont Europa-prosjekt, 2022-2025). Bernabe koordinerer dette fra Universitetet i Sørøst-Norge, men UiO er partner i prosjektet.
Tips til forskere som skal søke økonomisk støtte
Bernabe anbefaler forskere som skal søke støtte før første gang å spørre om hjelp og bruke tid på å bygge meningsfulle nettverk. Her er hennes tips til forskere som skal søke støtte:
- Ikke vær redd for å mislykkes. Spør om hjelp. Du har forskere ved din egen avdeling som jobber med samme eller lignende felt som deg. Hvis du ikke får støtten du trenger når du spør om hjelp, spør noen andre, frem til du får hjelpen du trenger.
- Bruk tid på å bygge nettverk innenfor eget og omliggende felt.
- Vit hva du er verdt. Ikke la motgang dra deg ned. Husk at forskere som er gode på dette har vært gjennom ilden før deg.
- Bruk tid på å lære å skrive søknader og bli kjent med søknadsprosesser.
- Ha lidenskap for å bidra til feltet og verden.
Bernabe forklarer at når hun skrev søknader til sine nåværende prosjekter, var junior-forskere en viktig del av prosessen.
– Søknadene for ETHIMED, Tilgang Afrika og Pandemic Ethics ble delvis utarbeidet av fantastiske junior-kolleger her ved UiO.