Anne Moen, professor ved Avdeling for folkehelsevitenskap, Universitetet i Oslo får EU-støtte til to nye forskningsprosjekter. OneAquaHealth er et internasjonalt forsknings- og utviklingsprosjekt, som skal fokusere på ferskvannsøkosystemers eller elvenes betydning for miljø og helse i tettbygde områder. XpanDH er et nettverksprosjekt, som skal fokusere på bruk av helsedata på tvers av landegrenser og mobilitet i Europa.
– Felles fokus i begge prosjektene er innslaget av innbyggerinvolvering, ved å se på forhold som bidrar til god helse, for eksempel innhenting, bruk og deling av egne observasjoner, også om helseforhold. Dette kan bidra til trivsel, velvære, bærekraft og mobilitet, med tilgang på tvers av landegrenser, sier Anne Moen, professor ved Avdeling for folkehelsevitenskap.
OneAquaHealth: Mennesker, miljø, samspill og velvære
«OneAquaHealth; Protecting urban aquatic eco systems to promote one health» er et forsknings- og utviklingsprosjekt med fokus på ferskvannsøkosystemers bidrag til folkehelsen, samspill med det sosiale og fysiske miljøet, og for trygghet i tettbygde strøk. Prosjektet er ledet fra Universitetet i Coimbra i Portugal, og består av 14 partnere fra ulike land i Europa.
– Målet med OneAquaHealth er å identifisere og ta i bruk indikatorer for tidlig varsling om endringer i og rundt elver. Dette kan igjen bidra til positive effekter for helse og miljø, sier Moen.
– Vi skal lage og introdusere en digital løsning for frivillig rapportering av observasjoner, eller folkeforskning (citizen science). Der kan innsamlede data brukes for å lage enkle grafiske fremstillinger og oversikter for å vise endringer i omgivelsene, sier hun.
Dette kan være endringer som mer vann i elvene, forurensning, eller nye dyre- og plantearter ved og i vannet, eller temperatur og luftkvalitet, som igjen kan peke i retning av nødvendige folkehelseintervensjoner. Prosjektet inkluderer også One Health dimensjonen; fra jord til bord.
Negative konsekvenser ved å legge elver i rør
– I mange tettbebygde områder er elvene nå lagt i rør. Det har en miljø- og helseeffekt å få vannet opp i lyset, med grønne lunger og igjen mer frisk luft, sier Moen.
– Åpne elver kan bidra til nedkjøling, fordi et varmere klima fører med seg flere helseutfordringer. For eksempel vet vi at mygg og flått kan bære sykdommer som malaria og borrelia. Når temperaturen øker og klimaet blir varmere ser vi stadig økende forekomst i nye områder, for eksempel her nord.
I tillegg kan åpne elver tar unna for styrtregn og redusere skade ved oversvømmelser, noe som kan by på utfordringer når de skal ledes i rør.
– Rørene er rett og slett ikke laget for å håndtere mengden vann som kommer med styrtregn, sier Moen.
Skal studere elver i Oslo
En del av det norske bidraget i OneAquaHealth-prosjektet er å gjøres et feltarbeid i Oslo. Forskergruppen planlegger å ta vannprøver, kartlegge omgivelsene og observere aktiviteter ved flere av fra byens ti elver, fra Lysakerelven i vest til Ljanselva i øst.
– Vi ønsker å se på hva som er der av planter og dyr, hvordan elvene brukes, og samle inn informasjon om elvene. Vi vil søke samarbeid med ildsjeler fra Oslo, med mål om å finne trivsels- og helseeffekter. Jeg håper vi kan se på alle aktiviteter rundt elevene, både i øst og vest, sier Moen.
Forskergruppen vil se på mulige tiltak for å bevare miljøet i og rundt elvene i Oslo, noe som igjen vil gi positive helseeffekter.
– Vi har allerede kontakt med Oslo Elveforum, som har oversikt og samarbeid med flere bydeler. De har jobbet mye med å skape grønne lunger i Oslo, blant annet ved Hovinbekken og Ensjøbyen, og i forbindelse med at det nå åpnes opp elver ved Middelalderbyen.
– I tillegg til data vi samler inn, finnes det registerdata, som vi også skal inkludere i prosjektet, sier Moen.
Et komparativt og fremtidsrettet prosjekt
I tillegg til feltarbeid i Oslo, vil det utføres lignende undersøkelser i vassdrag i Coimbra, Portugal, Toulouse, Frankrike, Benevento, Italia, og i Gent, Øst-Flandern, Belgia. Felles for områdene er at de har ulike grader av urbanisering.
– Dette gir mulighet for en komparativ del av prosjektet, sammenligning mellom nord og sør, og mellom områder som er utbygd i ulik grad, sier Moen.
OneAquaHealth er et eksempel på et forskningsprosjekt ved den nye Avdelingen for folkehelsevitenskap som tematiserer miljø og omgivelser, deres betydning for aktivitet og folkehelse, og fokuserer på både sosialt og fysisk miljø. Prosjektet starter opp allerede rundt årsskiftet 2023, og går over fire år.
– Prosjektet OneAquaHealth vil hjelpe oss å forstå folkehelserisikoen som ligger i at ferskvannsøkosystemer forsvinner eller taper seg, sier Moen.
XpanDH: Helsedata, mobilitet og flerspråklighet
Prosjektet XpanDH er et mobiliseringsprosjekt, med et nettverk bestående av forskere, utviklere, og beslutningstagere.
– XpanDH-prosjektet følger opp og videreutvikler pågående ambisjonene om trygg bruk av helseopplysninger på tvers av landegrenser i Europa, sier Moen.
– Vi har mange grunner til å reise eller krysse grenser i dag. Målet i XpanDH prosjektet er å bidra til at innbyggere selv skal kunne ta med seg og dele medisinske data når de reiser, er midlertidig bosatt i andre land, jobber i utlandet eller lignende.
Et eksempel på informasjon som tidligere har blitt delt på tvers av landegrensene i Europa med stort hell er COVID 19-passet. Passet inneholdt opplysninger om gjennomgått COVID-19 sykdom eller vaksinasjon mot COVID-19.
– Å kunne ha med seg helseopplysninger, og kunne bruke denne informasjonen der det er relevant, for eksempel i møte med helsevesenet i andre land enn Norge, vil klart støtte mobilitet, sier Moen.
Gir mulighet for egenomsorg og egenoppfølging
Med XpanDH kan vi arbeide for å realisere en såkalt «Personal Health Data Space», med den enkeltes helsedata. Dette gir oss helt nye muligheter til å være aktive i bruken av egne helsedata.
– Vi vil primært bruke informasjon lagret i den påtenkte «European Health Data Space». Slik knytter prosjektet seg til EUs pågående arbeid for å styrke innbyggerne, for å forbedre allerede eksisterende tjenester, og sikre tryggere og bedre informasjonsflyt om helse på tvers av landegrenser, sier Moen.
– Vi ønsker å gi den enkelte mulighet til å ha relevant informasjon for å være aktiv, for eksempel gjennom egenomsorg og egenoppfølging. Dette vil klart støtte aktivitet som mange gjør uansett – det er bare det at for mange mangler tilgang til relevant informasjon.
– Arbeidet i XpanDH vil bidra til nye digitale helsetjenester, og slik kyttes opp mot og utvide det arbeidet vi gjør i Gravitate Health-prosjektet, sier Moen.