Rapporten “Health literacy development for the prevention and control of noncommunicable diseases” ble utgitt av World Health Organization (WHO) den 6. november 2022. Astrid Klopstad Wahl, professor ved Avdeling for tverrfaglig helsevitenskap ved Universitetet i Oslo, har gitt ekspertuttalese på denne, og får annerkjennelse i rapporten.
– Jeg har gitt en uttalelse i forbindelse med WHO-rapporten. Nå er den endelig ute og det er bra, for praksis, politikk og forskning knyttet til helsekompetanse, sier Klopstad Wahl.
Rapporten handler om helsekompetanse i forbindelse med ikke-smittsomme, kroniske sykdommer, som for eksempel kreft, kols, hjerte og kar-sykdommer, demens og diabetes.
– Felles for disse sykdommene er at de er langvarige livsstilsykdommer, som oppstår i løpet av livsløpet, sier Klopstad Wahl.
– Vi ser stadig økende forekomst av disse sykdommene, og å redusere forekomsten av disse er et globalt mål. Rapporten knytter seg i tillegg opp mot FNs bærekraftsmål, forteller hun.
Les hele rapporten hos World Health Organization (who.int). Rapporten ble også omtalt i The Lancet.
Forskerne ved Avdeling for tverrfaglig helsevitenskap studerer helsekompetanse som sosial praksis
Helsekompetanse (engelsk: health literacy) har tradisjonelt blitt forstått som individets evne til å finne, forstå, og handle ut ifra helseinformasjon. Tidligere, og også fortsatt i stor grad i USA, fokuserte studier av helsekompetanse på om pasienter selv kunne regne ut hvor mye de kunne ta av medisiner, og om de kunne forstå medisinske ord og uttrykk.
– I moderne tilnærminger til helsekompetanse forstås individet og individets helsekompetanse i samspill med samfunnet og systemet som de er en del av, forteller Klopstad Wahl.
Sentralt er å inkludere alle parter i utvikling av tiltak for å øke helsekompetansen, og å sørge for at de som trenger det mest blir tatt hensyn til og får hjelp. Målet er å gjøre samfunnet mer helsekompetansevennlig.
– Helsekompetanse forstås som noe kollektiv, som sosial praksis. Ulike aktører, inkludert de som er berørt, må arbeide sammen for å øke helsekompetansen i samfunnet, sier Klopstad Wahl.
Samarbeid med australsk universitet førte til nasjonalt demonstrasjonsprosjekt
Ophelia-rammeverket er et verktøy for å øke helsekompetanse blant individer og i samfunnet, og står for OPtimising HEalth LIterAcy (forkortet Ophelia).
– Vi begynte tidlig å bruke Ophelia-rammeverket ved Avdeling for tverrfaglig helsevitenskap, forteller Klopstad Wahl.
Ophelia-rammeverket ble utviklet av Richard Osborne ved Centre for Global Health and Equity ved Swinburne University i Australia. Osborne studerer helsekompetanse i et globalt perspektiv og er rådgiver for WHO. Han har vært sentral i utarbeidelsen av den nye tilnærmingen.
– Vi har samarbeidet med miljøet ved Swinburne i 10-15 år, og startet for flere år tilbake studier med utgangspunkt i Ophelia-rammeverket. I dag har vi fem til seks prosjekter som studerer helsekompetanse med utgangspunkt i dette, forteller Klopstad Wahl.
Samarbeidet har resultert i et nasjonal demonstrasjonsprosjekt gjennom WHO, som er omtalt i den nye rapporten.
– Prosjektet er så vidt jeg vet det eneste nasjonale demonstrasjonsprosjektet på helsekompetanse i Norge, forteller Klopstad Wahl.
Forskningsprosjekt kartlegger helsekompetanse hos pasienter med kols
Det nasjonale demonstrasjonsprosjektet er et postdoktorprosjekt ledet av førsteamanuensis Christine Råheim Borge, sammen med Klopstad Wahl. Prosjektet ble finansiert gjennom Stiftelsen Dam, og utført i samarbeid med Lovisenberg Diakonale Sykehus.
– I prosjektet så vi på tjenestetilbud til pasienter som ble innlagt på sykehus med kols. Vi kartla pasientenes helsekompetanse og behov, og undersøkte hva som var viktige tiltak når de kom hjem, for at de ikke skulle bli innlagt på nytt, sier Klopstad Wahl.
Hun forteller at det er mange plager knyttet til kols, og at pasientene må kunne mye om egenmestring, medisiner og livsstil for å unngå å havne på sykehus igjen kort tid etter at de er utskrevet.
– Vi kartla behov i grupper, som bestod av ledere fra kommunene, ansatte ved sykehusene og pasienter, for å finne ut hvordan vi kunne øke helsekompetansen hos gruppen og bedre helsen til pasientene gjennom ulike tiltak, forteller Klopstad Wahl.
Pasientene ble delt inn i to grupper for å kunne se effekten av tiltakene. Den ene gruppen fikk en kontaktperson på sykehuset, som skulle gi jevnlig oppfølging gjennom en periode på seks måneder, og sette opp en behandlingsplan for pasientene.
– Vi snakket med helsepersonell og pasienter i etterkant av studien, om hvordan de opplevde tilbudet. Vi jobber nå med en artikkel basert på resultatene fra studien, forteller Klopstad Wahl.
Norge har i dag en egen strategi for å øke helsekompetansen i befolkningen, utviklet av Helsedirektoratet i 2019. Klopstad Wahl ga også innspill til denne.
– Strategien viser at helsekompetanse er på agendaen, også her i Norge, avslutter hun.