Irene Norheim, stipendiat ved Senter for medisinsk etikk (SME) ved Universitetet i Oslo og spesialrådgiver i Vestre Viken HF, får sammen med kollegaer 1,5 millioner kroner i støtte fra Helse Sør-Øst, til nytt innovasjonsprosjekt som skal fremme pårørendesamarbeid i helsetjenestene.
Prosjektet har som mål å sikre at alle pasienter med rus- og/eller alvorlig psykisk lidelse og deres pårørende får tilbud om tre basissamtaler om pårørendeinvolvering ved bruk av en samtaleguide. Samtaleguiden ble først utviklet gjennom forskningsprosjektet Bedre Pårørendesamarbeid ved SME.
– Samarbeidet med Senter for medisinsk etikk har vært utrolig viktig i utarbeidelsen av det nye prosjektet. Forskerne har bidratt med kompetanse, støtte og kunnskap, forteller Norheim.
– Samarbeid med forskere er gull verdt når man skal drive med utvikling og innovasjon i helsetjenestene. Forsking er viktig for å drive forbedringsarbeid, sier Norheim.
– Det nye prosjektet vil ha stor betydning for pasienter, pårørende og behandlere, og vil kunne tas i bruk i hele Norge. Det har potensiale til å bety mye for mange, sier Maria Romøren, hovedveileder for Norheim, forsker ved SME og førsteamanuensis ved Avdeling for allmennmedisin ved UiO.
Forskingsprosjekt vil bedre pårørendesamarbeid i behandling av psykisk syke
Bedre Pårørendesamarbeid (BPS) er et stort samarbeidsprosjekt, som springer ut fra Senter for medisinsk etikk ved UiO. Mange samarbeidspartnere har bidratt i prosjektet siden prosjektets oppstart i 2017, blant annet Akershus universitetssykehus, Vestre Viken HF, OsloMet, TIPS Sør-Øst ved Oslo Universitetssykehus, og 15 ulike helseforetak i Helse Sør-Øst.
– Hensikten med BPS-prosjektet er å innføre systematisk pårørendesamarbeid i behandlingen av pasienter med psykoselidelser, sier Romøren.
Hun har jobbet med å utvikle en samtaleguide for pårørendesamarbeid, som innovasjonsprosjektet er basert på og skal videreutvikle.
– I 2018 var vi ute og målte hvordan det stod til med pårørendesamarbeid i helseforetakene. Vi fant at det var lite systematikk, struktur og rutiner for pårørendesamarbeid, sier Romøren.
Forskere ved Senter for medisinsk etikk utviklet samtaleguide for helsepersonell
Forskerne begynte arbeidet med å utvikle en samtaleguide for å bedre pårørendesamarbeidet ved enhetene. Samtaleguiden skulle være et konkret verktøy for pårørendesamarbeid, som kunne sette dette i system og vise hvordan det kunne gjøres i praksis.
– Vi ønsket å bidra med å senke terskelen for å snakke med pasienter og pårørende om pårørendesamarbeid og vise hva samtalene bør inneholde. Det var viktig for oss at samtaleguiden var nyttig for de som skulle bruke den, sier Romøren.
– Målet var å få pårørendesamarbeidet opp og gå, og slik gi bedre behandling til pasientene.
I tett samarbeid med prosjektgruppen og enhetene, jobbet Romøren med å utvikle samtaleguiden. De tok utgangspunkt i Helsedirektoratets nasjonale veileder for pårørendesamarbeid, TIPS Sør-Øst sin metodebok i psykoedukativt familiesamarbeid, og en intern samtaleguide fra Psykosepoliklinikken ved Sykehuset i Vestfold.
– Vi hadde dialog med sykehusene om hva de trengte og ønsket, og tilpasset og justerte samtaleguiden underveis, forteller Romøren.
Helsepersonell samlet inn data og innførte tiltak for bedre pårørendesamarbeid
15 distriktspsykiatriske sentre (DPS) var med i prosjektet, og halvparten skulle innføre tiltak for bedre pårørendesamarbeid.
– I Vestre Viken var det FACT-teamet ved Ringerike DPS som skulle innføre tiltak, sier Norheim.
Norheim jobber i forskings- og utviklingsavdelingen (FoU) i Vestre Viken, som bistår enhetene med forskning, faglig kompetanse og forbedring.
– Sammen med behandlerne jobbet Hilde Nymoen og Mia Iversen fra FOU-avdelingen med å samle inn data og innføre tiltak for bedre pårørendesamarbeid ved enheten, forteller hun.
– For oss i Vestre Viken var det at BPS-prosjektet både skulle samle inn forskingsdata og innføre forbedringstiltak avgjørende for at klinikken ønsket å være med i prosjektet. En av kollegene mine sa at forskning er den beste måten å innføre nye tiltak på, sier Norheim.
Helsepersonell videreutviklet samtaleguide fra forskningsprosjekt
I Bedre Pårørendesamarbeid-prosjektet er det to kliniske intervensjoner, eller tiltak, som innføres. Den første går ut på å bedre det generelle og grunnleggende pårørendesamarbeidet, gjennom samtaler med pårørende og pasienter.
Den andre kalles psykoedukativt familiesamarbeid, og går ut på å systematisk involvere pårørende i behandlingen av den som er syk, gjennom en periode på mellom fire til seks måneder, og opptil ett år.
– Vi så tidlig at helsepersonell syntes det var vanskelig å tilnærme seg pårørende. De var usikre på hva de skulle si og hvordan de skulle håndtere taushetsplikten, sier Norheim.
– I begynnelsen måtte vi jobbe med å sikre grunnleggende pårørendesamtaler ved enheten. Vi tok ivrig i bruk samtaleguiden for pårørendesamarbeid sammen med de ansatte.
Etter en stund så de behov for å gjøre samtaleguiden for pårørendesamarbeid mer brukervennlig for helsepersonell, som trengte veiledning i hvordan de skulle stille konkrete spørsmål til pårørende. De lagde derfor en ny versjon av samtaleguiden sammen med enheten, med spørsmål helsepersonell kunne stille til de pårørende.
I tillegg ble samtaleguiden utvidet med spørsmål knyttet til temaet barn som pårørende, og til å kunne benyttes for alle typer rus- og/eller psykiske lidelser.
– Det er utrolig flott at de videreutvikler samtaleguiden, og jobber så aktivt med å lære opp og veilede behandlerne. At prosjektet utvides til rutinemessig bruk av basissamtaler for pasienter med alle alvorlige psykiske lidelser eller rus, gjør at det vil kunne bety mye for veldig mange pasienter og pårørende, sier Romøren.
Nytt innovasjonsprosjekt skal lage digital opplæringspakke for pårørendesamarbeid
I det nye prosjektet skal det utvikles en digital opplæringspakke i pårørendesamarbeid på Vestre Vikens nettsider. Dette materialet vil også bli gjort tilgjengelig via Kompetansebroen, Helse Sør-Øst sin nettportal for opplæring i primær- og spesialisthelsetjenestene. Målet er å gjøre materialet tilgjengelig nasjonalt i fremtiden.
– Vi skal utarbeide og teste egne fraser til bruk i DIPS, journalsystemet til sykehusene, for å lette dokumentasjonen av pårørendesamarbeidet. Disse frasene vil kunne fungere som en huskeliste for hva helsepersonell burde snakke om i samtaler med pårørende, sier Norheim.
– Det er et ambisiøst prosjekt. Helsepersonell vet at pårørendesamarbeid er viktig, men det er stort press på tid og ressurser i spesialisthelsetjenesten. Ofte havner pårørendesamarbeid sist når andre tiltak skal innføres. Det er viktig, når vi vet at det er kostnadseffektivt å involvere de pårørende, sier Norheim.
Erfaringer og innhold fra begge prosjektene vil inngå i undervisningen i det nye masterprogrammet i folkehelsevitenskap og epidemiologi ved Universitetet i Oslo, i emnene «Komplekse intervensjoner og implementering» , og «Brukermedvirkning og pårørendesamarbeid».
Les mer om det nye masterprogrammet i folkehelsevitenskap og epidemiologi på uio.no.