– Når vi tenker på vitenskapelig uredelighet, tenker vi på det ene «råtne eplet», men selv om forskeren må holdes personlig ansvarlig, og faktisk er et eksempel på praksis som bør unngås, er det ikke hovedårsaken til utbredelsen av vitenskapelig uredelighet i akademia, sier Rosemarie de La Cruz Bernabe, professor ved Senter for medisinsk etikk (SME) ved Universitetet i Oslo (UiO).
– Snarere er vitenskapelig uredelighet mest sannsynlig et resultat av press oppstått innenfor en gitt situasjon eller et miljø. Når vi neglisjerer miljøet og kun fokuserer på de «råtne eplene», løser vi ikke problemet med vitenskapelig uredelighet, fortsetter hun.
Forskningsetikk og forskingsintegritet er sentrale dimensjoner innen forskning, og er avgjørende for å skape tillit til forskningen. Hovedmålet med BEYOND-prosjektet, Beyond Bad Apples: Towards a Behavioural and Evidence-Based Approach to Promote Research Ethics and Research Integrity in Europe (BEYOND), er å utforske individuelt og institusjonelt ansvar ved vitenskapelig uredelighet, og fremme forskningsetikk og forskningsintegritet i Europa.
BEYOND er finansiert av Horisont Europa-programmet til EU-kommisjonen. Prosjektet vil motta tre millioner euro over en periode på tre år, og vil pågå fra 2023 til 2026. Bernabe skal koordinere BEYOND-prosjektet fra UiO.
BEYOND består av 13 partnere fra ti europeiske land; akademiske institusjoner, forskningsintegritetsorganisasjoner, nasjonale organisasjoner, med mer. Blant partnerne er European Network of Research Ethics Committees, French High Council for Evaluation of Research and Higher Education, French Research Institute for Agriculture, Food and the Environment, Oslo Metropolitan University, Finnish National Board on Research Integrity, Trilateral Research, University of Central Lancashire – Cyprus, University of Helsinki, University of Humanistic Studies, University of Latvia, University of Tartu, Stichting VUmc, og London School of Economics.
Vitenskapelig uredelighet er mer enn bare noen få «råtne epler»
BEYOND-prosjektet startet med en Horisont Europa-utlysning våren 2022.
– Vitenskapelig uredelighet er et spennende tema. Tidligere har det vært en snever tilnærming i studier av dette. Forskningen støtter ikke hvordan vi tilnærmer oss temaet i dag, sier Bernabe.
Vanligvis håndteres vitenskapelig uredelighet med en «råtne epler»-tilnærming.
– Forskere som driver med vitenskapelig uredelighet blir sett på som «råtne epler» og behandlet som kriminelle. Uten å fraskrive forskerne personlig ansvar, så er vitenskapelig uredelighet imidlertid ikke primært forårsaket av noen få «råtne epler», sier Bernabe.
– Vitenskapelig uredelighet et resultat av at forskerne er en del av en institusjonell og sosial kontekst, som muliggjør, og til og med oppmuntrer, dette.
Bernabe forklarer at det i akademia i dag er et stort press på forskerne, og det forventes at de produserer store mengder kvalitetsforskning og får tildelt forskningsmidler.
– Vitenskapelig uredelighet kan være et resultat av at en forsker har gitt etter for et slikt press for å lykkes i akademia, sier hun.
BEYOND tar en systemisk tilnærming til vitenskapelig uredelighet
Vitenskapelig uredelighet er først og fremst et problem på kulturelt og institusjonelt nivå, i forskningsmiljøene, hvor det er en kultur og aksept for uredelighet.
– I BEYOND-prosjektet vil vi studere vitenskapelig uredelig oppførsel, og bruke kunnskap fra atferdsvitenskap og empiriske funn fra prosjektet for å finne ut hvordan vi kan håndtere problemet. Vi vil ha en systemisk tilnærming, der vi legger ansvaret både på forskerne eller enkeltpersoner, og organisasjonene, institusjonene og miljøene de jobber, sier Bernabe.
Ved å trekke på forskning innen psykologi og atferdsvitenskap, vil BEYOND studere effektene av «nudges» for å påvirke moralsk atferd i akademia. Prosjektet vil kartlegge årsaker og tilnærminger til vitenskapelig uredelighet, ved å se på aktuell litteratur og empiriske data, og gjennom observasjons- og intervensjonsstudier.
– Vi skal prøve å finne ut hvor effektive de ulike tiltakene mot uredelighet er, og hvilke tilnærminger til forskningsetikk som er mest effektive på kort og lang sikt. Basert på lærdommer fra prosjektet vil BEYOND utvikle undervisningsmateriell og normative retningslinjer, som kan benyttes innenfor institusjonene, sier Bernabe.
– Jeg ser frem til prosjektet. Det trengs en systematisk gjennomgang av hvordan vi forholder oss til vitenskapelig uredelighet, også i institusjonene. Vi må akseptere at det å skape etiske miljøer ikke kun hviler på enkeltpersoner, men også på institusjonene, fortsetter hun.
Bernabe ville inkludere nye partnere i BEYOND-prosjektet
– EU-søknadsprosessen var interessant. Min tilnærming var, og har alltid vært, å være så demokratisk som mulig gjennom det meste av prosessen, for så å begrense prosjektet to måneder før tidsfristen, forklarer Bernabe.
– Det var et stort press, vi visste at det var konkurranse, og det var en god sum med penger som ble tildelt prosjektet, sier hun.
Med BEYOND tok ikke Bernabe bare kontakt med partnerne som tidligere hadde lykkes med å søke om og motta EU-finansiering, og inviterte disse til prosjektet. Hun ønsket også å invitere nye aktører, som hadde lite eller ingen tidligere erfaring fra EU-prosjekter, men som gjør viktig forskning på feltet.
– Hvorfor? Fordi vi la merke til at prosjekter har resirkulert partnere. På sikt vil dette skape ekkokamre, hvor de samme perspektivene resirkuleres om og om igjen. Vi ønsket å få inn det nye og skape synergi med det gamle, sier Bernabe.
Arbeidspakkene i BEYOND-prosjektet er en kombinasjon av tradisjonelle arbeidspakker, med litteraturgjennomgang, normativ veiledning, samhandling med aktuelle beslutningstakere, og produksjon av pedagogisk materiale, og mer utradisjonelle arbeidspakker, som inkluderer eksperimentering.
– Prosjektevalueringen vår var perfekt, noe som viser at kommisjonen satte pris på denne tilnærmingen, sier Bernabe.