– Det er viktig å undersøke hvordan menneskers livssituasjon påvirker bruk av helsetjenester og andre offentlige tjenester, og hvordan dette igjen påvirker både psykisk og fysisk helse, sier Frode Eick.
Han er stipendiat ved Avdeling for samfunnsmedisin og global helse, Institutt for helse og samfunn (HELSAM), ved Universitetet i Oslo.
Den 21. mars 2023 publiserte Kirkens Bymisjon rapporten «De usynlige barna». Rapporten samler erfaringer fra papirløse barn og barn av papirløse, som vokser opp i Norge. Rapporten er basert på intervjuer med papirløse barn, foreldrene deres, og ansatte i Kirkens Bymisjon.
Eick har bidratt til rapporten gjennom å sitte i en ressursgruppe, som skulle bistå og gi råd til Kirkens Bymisjon i arbeidet med rapporten.
– Jeg representerte Universitetet i Oslo, som forsker og stipendiat, forteller Eick.
Rapporten er basert på papirløse barns erfaringer og historier
– Det siste året har ressursgruppen hatt flere samtaler om hva vi tenkte var viktig å få med i rapporten, temaer Kirkens Bymisjon kunne se mer på, og hvordan rapporten kunne struktureres, forteller Eick.
– Vi diskuterte hvordan vi går frem for å gjøre intervjuer, for å samle inn menneskers historier og erfaringer, fortsetter han.
Kirkens Bymisjon tok kontakt med Eick våren 2022 med forespørsel om å sitte i ressursgruppen.
– Medlemmene i ressursgruppen kom stort sett fra andre ideelle organisasjoner. Jeg var den eneste representanten fra UiO, sier Eick.
Papirløse barn har begrenset tilgang til offentlige tjenester
– Det er viktig og interessant at sivile organisasjoner lager erfaringsapporter, både for seg selv og for samfunnet, for å samle menneskers erfaringer om ulike temaer, sier Eick.
I rapporten «De usynlige barna» fant Kirkens Bymisjon at papirløse barn og barn av papirløse hadde begrenset tilgang til offentlige helsetjenester. Dette skyldtes blant annet at familiene hadde dårlig økonomi, var redde for å ta kontakt med offentlige tjenester, eller manglet kunnskap om hvor de kunne få hjelp.
Barna levde marginaliserte og utfordrende liv. De hadde en hverdag preget av uforutsigbarhet, usikkerhet og isolasjon, og hadde stort behov for hjelp. Mange av barna slet også med psykiske helseplager.
– Spesielt viktig er det at Kirkens Bymisjon i rapporten får frem stemmene til de papirløse barna, som er i en sårbar situasjon. Barna har lite makt over sin egen situasjon, de er ikke selv skyld i situasjonen de har havnet i, fortsetter Eick.
Forskningsprosjekt ved UiO ser på svangerskapsutfall hos gravide, papirløse kvinner
I doktorgradsprosjekt sitt Svangerskapshjelp for irregulære migranter (uio.no) ser Eick på bruken av helsetjenester og svangerskapsutfall hos gravide papirløse kvinner i Norge. Prosjektet er finansiert av Stiftelsen Dam, gjennom samarbeid med Norske Kvinners Sanitetsforening.
– Motivasjonen for å gjøre mitt doktorgradsprosjekt var at vi visste at de papirløse kvinnene stod i vanskelige situasjoner. Jeg ville se om dette hadde effekt på svangerskapsutfall, sier Eick.
– De gravide kvinnene i prosjektet mitt står i samme livssituasjon som barna som er intervjuet i den nye rapporten. Mye tyder på at det kan være sammenfallende erfaringer med blant annet norske helsetjenester i disse to gruppene, fortsetter han.
Eick oppfordrer til flere studier av migranters erfaringer med helsesystemet i Norge
– Migrasjon er et viktig fenomen i dagens samfunn, og det blir sikkert enda viktigere i fremtiden også, både knyttet til en aldrende befolkning og bruk av utenlandsk arbeidskraft i Norge, sier Eick.
– Vi vet at innvandrere i Norge i dag har stort mangfold i hvor lenge de er i Norge, forholder seg til det norske samfunnet og helsevesenet, både midlertidig og fast, og med varierende rettigheter, fortsetter han.
– Derfor er det viktig å forske på papirløse migranter, og deres erfaringer med det norske helsevesenet. Erfaringsrapporter gjort av ideelle organisasjoner kan vekke interesse hos forskere til å gjøre mer vitenskapelig forskning på dette feltet, avslutter Eick.
Om rapporten
«De usynlige barna» er Kirkens Bymisjons rapport om papirløse barn og barn av papirløse, som vokser opp i Norge. Papirløse migranter er personer som ikke har gyldig oppholdstillatelse i Norge. Det kan være personer som har fått avslag på søknaden sin om asyl, personer som ikke har søkt asyl, eller blitt registrert av myndighetene i Norge ennå.I rapporten skiller Kirkens Bymisjon mellom «papirløse barn», barn som ikke har oppholdstillatelse i Norge, og «barn av papirløse», barn som selv har oppholdstillatelse eller statsborgerskap, men hvor en eller begge foreldrene er papirløse.
Kirkens Bymisjon er en ideell organisasjon, som bygger på et kristent humanistisk verdigrunnlag. Organisasjonen gjør sosialt arbeid i Norge, blant annet rettet mot eldre, rusavhengige, papirløse migranter, barn, med flere (Kirkens Bymisjon).
Les hele rapporten på Kirkens Bymisjon sine nettsider.