Sammendrag av Kari Kvignes avhandling

SAMMENDRAG AV AVHANDLINGEN:

"Når kvinner rammes av hjerneslag. En fenomenologisk og feministisk studie av kvinnelige slagpasienter og av sykepleieres erfaringer med slagrammede"

I denne fenomenologiske og feministiske studie hvor hensikten var å frambringe kunnskaper om kvinners erfaringer knyttet til det å være rammet av hjerneslag, hva som står på spill og hvordan de mestrer en endret situasjon. Videre var hensikten å få kunnskaper om hva sykepleiere i sykehus oppfatter at kvinnelige pasienter har behov for av sykepleie og, hvilke sykepleie som tilbys disse pasientene. 25 kvinnelige slagpasienter og 14 sykepleiere som var ansvarlig for sykepleien til disse ble rekruttert til studien. De kvinnelige pasientene ble intervjuet 3 ganger i løpet av ca. 11/2 år etter hjerneslaget. Sykepleierne ble intervjuet en gang. De Beauvoirs feministiske filosofi og Merleau-Pontys kroppsfenomenologi utgjør en teoretisk ramme for studien.

De slagrammede kvinnenes erfaringer kan beskrives som et strev gjennom forandringer med et stort livsmot. Det var et optimistisk strev for sitt liv. Strevet var knyttet til de forandringer hjerneslaget hadde forårsaket og til de forandringer de håpet på eller som de måtte foreta for å leve sitt liv. Strevet foregikk på flere plan. Det var et strev med den forandrede og forandrende kroppen - en kropp som ikke lenger fungerte smidig og ureflektert. Hjerneslaget førte til at kroppen ble opplevd som uforutsigbar, noe som gjorde den krevende, og som så igjen nødvendiggjorde en forlengelse av kroppen ved hjelp av hjelpere og hjelpemidler. Rehabiliteringen medførte også kroppslige endringer, noen ønskede, andre uønskede.
Det var også et strev å mestre praktiske oppgaver og å ivareta og justere de ulike kvinnerollene. Videre var det et strev å bevare optimismen og pågangsmotet og å holde negative følelser unna. Strevet handlet også om å måtte gi slipp på noe som hadde vært viktig tidligere i livet og å finne nye erstatninger. Det var et samlet strev for å bevare og/eller å utvikle selvforståelse og identitet.

Sykepleiernes erfaringer handlet primært om den fysiske og funksjonelle kroppens behov for hjelp, støtte, nylæring og mestring av praktiske aktiviteter ut i fra et standardisert og ubevisst og kjønnsnøytralt perspektiv. Sykepleierne hadde som intensjon å yte individuell sykepleie men det individuelle syntes i hovedsak å være begrenset til den respektive pasients spesielle fysiske og motoriske utfall og til hennes mentale og psykiske tilstand (slitenhet, tristhet, angst og sinne her og nå). Sykepleierne syntes i liten grad å ha bevissthet om betydningen av kjønn i forbindelse med pleie og rehabilitering av Kvinnelige slagpasienter.

Studien har bidratt til å avdekke ulikheter i de slagrammede kvinnenes erfaringer og i hva sykepleierne erfarer som kvinnenes behov og situasjon.