Gjennom flere tiår med systematisk arbeidet med etikk i hele helsetjenesten har professor Reidun Førde med sin forskning, undervisning og formidling bidratt betydelig til å identifisere viktige utfordringer og finne gode løsninger på problemer som ellers kunne blitt glemt eller ført til større konflikter.
Hun har inspirert forskere, helsemyndigheter og helsepersonell i mange land til å jobbe mer systematisk med fagfeltet klinisk etikk. Reidun Førdes innsats for helsetjenesten i Norge og internasjonalt bør karakteriseres som fremragende, og hun kan således sies å ha gjort en betydelig innsats for folkehelsen.
En nestor innen medisinsk etikk
− Både enkeltmennesket og storsamfunnet står overfor mange dilemma knyttet til medisin og helsefag, påpeker prorektor Gro Bjørnerud Mo i sin velkomsttale.
− Det er nærværende hos oss i alle livets faser, fra fødsel og barndom, til alderdom og død, Og i en verden der teknologien løper raskere enn oss, og forskningen stadig åpner for nye muligheter, er det ekstremt viktig med et reflektert og faglig forhold til dette, la hun til.
Medisinsk og helsefaglig etikk er et fagområde som omfatter nettopp verdier, holdninger og normer innen medisinsk og helsefaglig praksis. For å utøve god klinisk praksis er det nødvendig at etiske overveielser og drøftinger inngår som en integrert del av den kliniske hverdag. Men selv om alle fremskritt og muligheter som moderne medisin bringer med seg påkaller nødvendigheten av å forholde seg til visse etiske retningslinjer, så representerer ikke medisinsk etikk en slags fasit over hvordan man skal handle i klinisk praksis.
Noe som kom tydelig frem da Reidun Førde svarte på oppdraget fra Helse- og omsorgsdepartementet i høst og uttalte i intervju med Dagens medisin: "Dette er vanskelige spørsmål hvor det egentlig ikke går an å sette streker under svaret, men hvor du likevel må konkludere."
Brobygger mellom praksisfelt
Førde selv er rørt og glad over utnevnelsen. Selvom hun ikke liker virak personlig betyr dette mye for faget.
− Jeg synes det er ekstra stas at jeg som kvinne får denne ordenen. Det har ikke vært mange kvinner som har mottatt utmerkelser ved Det medisinske fakultet, sier hun.
Hun har vært en pioner innen fagfeltet klinisk og empirisk etikk, i Norge og internasjonalt. Senter for medisinsk etikk (SME) har med tiden bygget seg opp til å bli ledende på den internasjonale arena innenfor disse fagfeltene. Førdes innsats har vært uvurderlig i arbeidet med å bringe den teoretiske etikken og akademia i tettere kontakt med praksisfeltet. Hun har også vært en produktiv forfatter, og har skrevet mange lærebøker og veiledere som er mye benyttet.
Førde er på mange måter en brobygger mellom praksisfeltet, forskning, og undervisning, formidling. Både Senter for medisinsk etikk og de kliniske etikk-komiteene i helseforetakene, når ut til flere tusen ansatte i sykehusene hvert år, med nye kunnskap og nyttige verktøy for å håndtere vanskelige dilemmaer som er knyttet til liv og død og pasientmedvirkning.
Innførte kliniske etikk-komiteer
Førdes innsats innen klinisk etikk har vært særlig knyttet til arbeidet med de kliniske etikk-komiteer (KEK) ved landets sykehus. Formålet var blant annet å bidra til å høyne kompetansen i medisinsk etikk ved landets sykehus for å kunne identifisere, analysere og avklare etiske problemstillinger og dilemmaer relatert til pasientbehandling.
Hun har stått svært sentralt i dette arbeidet og var en pådriver for å etablere KEK ved alle landets sykehus. Utviklingen av de kliniske etikk-komiteene i Norge er på mange måter unikt i internasjonal sammenheng. Førde har blitt invitert til flere land i Norden, Europa, Asia og Afrika for å fortelle om erfaringene med det norske arbeidet, og hennes forskningsresultater er blitt lagt merke til og brukt som inspirasjon i alle verdensdeler.
Les mer:
Kliniske etikk-komiteer i spesialisthelsetjenesten
Kongehuset: Utnevnelse til St. Olavs Orden