Siste publikasjoner - Senter for medisinsk etikk

Oversikt over våre siste 100 publikasjonene registrert i Cristin.

Vitenskapelige artikler og bokkapitler
Andre

Hofmann, Bjørn Morten; Brandsæter, Ingrid Øfsti; Andersen, Eivind Richter; Porthun, Jan & Kjelle, Elin (2024). Temporal and geographical variations in diagnostic imaging in Norway. BMC Health Services Research. ISSN 1472-6963. doi: https:/doi.org/10.1186/s12913-024-10869-5.
Aaneland, Hilde Romsåshagen; Larsen, Marie Hamilton; Helseth, Sølvi & Wahl, Astrid Klopstad (2024). Quality Appraisal of Quality of Life Research in Children and Adolescents with Food Allergy: A Systematic Review. International Archives of Allergy and Immunology. ISSN 1018-2438. doi: 10.1159/000539113.
Solberg, Carl Tollef (2024). Helseprioriteringer i norsk primærhelsetjeneste: Utfordringer, diskurser og veier videre. Tidsskrift for omsorgsforskning. ISSN 2387-5976. Vis sammendrag
Målet med denne artikkelen er undersøke spesifikke utfordringer knyttet til prioriteringer i primærhelsetjenesten, og deretter fremme argumenter for hvorfor dette likevel er nødvendig. Artikkelen begynner med å omtale prioriteringsdiskursen i spesialisthelsetjenesten. Jeg argumenter for at primærhelsetjenesten skiller seg fra spesialisthelsetjenesten på følgende prioriteringsrelevante områder: et mer langsiktig tidsperspektiv, oftere multimorbiditet hos pasientene, bredere samfunnsoppdrag, flere verdier i omløp, mindre forskningsbasert kunnskap å bygge på og en direkte tilgrensning til andre samfunnsområder. I sum gjør dette prioriteringer i primærhelsetjenesten særlig utfordrende. Jeg fastholder likefullt at det et stort rom for pionerarbeid og at prioriteringer i primærhelsetjenesten er nødvendig for å sikre en bærekraftig helsetjeneste for fremtiden.
Torjusen, Marius Lamberg; Feiring, Eli; Barra, Mathias; Vøllestad, Nina Køpke & Solberg, Carl Tollef (2024). Priority Setting in Norwegian Municipal and Health Care Services: A Thematic Analysis of Public Consultation Documents. Tidsskrift for omsorgsforskning. ISSN 2387-5976. s. 1–19. Vis sammendrag
Despite Norway’s long history of open priority setting in healthcare, formal priority setting in municipal health and care services had been lacking prior to the publication of a Norwegian official report (English: Green paper, Norwegian: NOU) on the topic in 2018 (the Blankholm report). This article examines the reception of the report’s proposals from different stakeholders. Methods: We analysed 123 public consultation documents on the Blankholm report using a combined deductive and inductive thematic analysis. The consultation bodies represented the views of stakeholders, including patient and professional organisations, directorates, academic institutions, hospitals, and municipalities. Results: Our analysis resulted in two main themes: 1) Concerns about whether the proposed criteria are fit for purpose and 2) Concerns about infringing upon the principle of municipal autonomy and scepticism regarding whether the proposed priority setting process will enhance municipal services. Conclusion: Although there is acceptance for the necessity of priority setting, several issues remain. These issues relate to the proposals' lack of definition, the complexity of municipal health and care services, and a distrust between municipalities and the central government.
Andersen, Eivind Richter; Hofmann, Bjørn Morten; Brandsæter, Ingrid Øfsti & Kjelle, Elin (2024). Reducing low-value imaging—A qualitative evaluation of a pilot intervention in Norway. Journal of Evaluation In Clinical Practice. ISSN 1356-1294. doi: 10.1111/jep.14058.
Kjelle, Elin; Andersen, Eivind Richter; Brandsæter, Ingrid Øfsti & Hofmann, Bjørn Morten (2024). Norwegian general practitioners’ and radiologists’ perspectives on the referral, justification, and unnecessary imaging—a survey. Scandinavian Journal of Primary Health Care. ISSN 0281-3432. doi: 10.1080/02813432.2024.2366247.
Andersen, Eivind Richter; Hofmann, Bjørn Morten; Brandsæter, Ingrid Øfsti & Kjelle, Elin (2024). Reducing low-value imaging—A qualitative evaluation of a pilot intervention in Norway. Journal of Evaluation In Clinical Practice. ISSN 1356-1294. doi: https:/doi.org/10.1111/jep.14058.
Kjelle, Elin; Brandsæter, Ingrid Øfsti; Andersen, Eivind Richter & Hofmann, Bjørn Morten (2024). Sustainability in healthcare by reducing low-value imaging – A narrative review. Radiography. ISSN 1078-8174. 30, s. 30–34. doi: 10.1016/j.radi.2024.05.014.
Holm, Søren (2024). The responsibility of sports federations to facilitate and fund concussion research and the role of active participant involvement and engagement. Sport, Ethics and Philosophy. ISSN 1751-1321. doi: 10.1080/17511321.2024.2361915.
Norheim, Irene; Pedersen, Reidar; Selle, Maria Lie; Røssberg, Jan Ivar; Hestmark, Lars & Heiervang, Kristin Sverdvik [Vis alle 12 forfattere av denne artikkelen] (2024). Implementation of guidelines on Family Involvement for persons with Psychotic disorders: a pragmatic cluster randomized trial. Effect on relatives’ outcomes and family interventions received. Frontiers in Psychiatry. ISSN 1664-0640. 15. doi: 10.3389/fpsyt.2024.1381007.
Adams, Jonathan (2024). Examining Ethical and Social Implications of Digital Mental Health Technologies Through Expert Interviews and Sociotechnical Systems Theory. Digital Society: Ethics, Socio-Legal and Governance of Digital Technology. ISSN 2731-4650. doi: 10.1007/s44206-024-00110-5. Fulltekst i vitenarkiv
Miljeteig, Ingrid; Førde, Reidun; Isaksson Rø, Karin Elisabet; Bååthe, Fredrik & Bringedal, Berit (2024). Moral distress among physicians in Norway: a longitudinal study. BMJ Open. ISSN 2044-6055. 14(5). doi: 10.1136/bmjopen-2023-080380.
Lausund, Hilde; Jøranson, Nina; Breievne, Grete; Myrstad, Marius; Heiberg, Kristi Elisabeth & Walle-Hansen, Marte [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2024). Older people's experiences of vulnerability in a trust-based welfare society affected by the COVID-19 pandemic. Nursing Inquiry. ISSN 1320-7881. doi: 10.1111/nin.12643. Vis sammendrag
The early coronavirus disease 2019 (COVID-19) outbreak inflicted vulnerability on individuals and societies on a completely different scale than we have seen previously. The pandemic developed rapidly from 1 day to the next, and both society and individuals were put to the test. Older people's experiences of the early outbreak were no exception. Using an abductive analytical approach, the study explores the individual experiences of vulnerability as described by older people hospitalised with COVID–19 in the early outbreak. In these older people, we found that the societal context and the individual experiences of vulnerability were inextricable linked. The study demonstrates that despite significant individual stress, informants displayed an interesting ability to also view their situation to reorient their perspective. The experience of vulnerability is both conditional and individual, which imposes a degree of unpredictability that neither they nor others were able to negotiate. The article discusses the phenomenon of unpredictability in light of a modern society with regard to how individuals and society may encounter unexpected events in the future where the potential to reorient will be vital.
Lausund, Hilde; Jøranson, Nina; Breievne, Grete; Myrstad, Marius; Heiberg, Kristi Elisabeth & Walle-Hansen, Marte [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2024). Older people's experiences of vulnerability in a trust-based welfare society affected by the COVID-19 pandemic. Nursing Inquiry. ISSN 1320-7881. doi: 10.1111/nin.12643. Vis sammendrag
The early coronavirus disease 2019 (COVID-19) outbreak inflicted vulnerability on individuals and societies on a completely different scale than we have seen previously. The pandemic developed rapidly from 1 day to the next, and both society and individuals were put to the test. Older people's experiences of the early outbreak were no exception. Using an abductive analytical approach, the study explores the individual experiences of vulnerability as described by older people hospitalised with COVID–19 in the early outbreak. In these older people, we found that the societal context and the individual experiences of vulnerability were inextricable linked. The study demonstrates that despite significant individual stress, informants displayed an interesting ability to also view their situation to reorient their perspective. The experience of vulnerability is both conditional and individual, which imposes a degree of unpredictability that neither they nor others were able to negotiate. The article discusses the phenomenon of unpredictability in light of a modern society with regard to how individuals and society may encounter unexpected events in the future where the potential to reorient will be vital.
Schauber, Stefan; Olsen, Anne Olaug; Werner, Erik Lønnmark & Magelssen, Morten (2024). Inconsistencies in rater-based assessments mainly affect borderline candidates: but using simple heuristics might improve pass-fail decisions. Advances in Health Sciences Education. ISSN 1382-4996. doi: 10.1007/s10459-024-10328-0. Fulltekst i vitenarkiv
Benbenishty, Julie; Ganz, Freda DeKeyser; Lautrette, Alexandre; Jaschinski, Ulrich; Aggarwal, Avneep & Søreide, Eldar [Vis alle 15 forfattere av denne artikkelen] (2024). Variations in reporting of nurse involvement in end-of-life practices in intensive care units worldwide (ETHICUS-2): A prospective observational study. International Journal of Nursing Studies. ISSN 0020-7489. 155. doi: 10.1016/j.ijnurstu.2024.104764.
Bærøe, Kristine; Bhopal, Anand Singh & Gundersen, Torbjørn (2024). Towards an environmentally sensitive healthcare ethics: ten tasks and one model . Journal of Medical Ethics. ISSN 0306-6800. doi: 10.1136/jme-2024-109875.
Hofmann, Bjørn Morten (2024). Bioethics: No Method - No Discipline? Cambridge Quarterly of Healthcare Ethics. ISSN 0963-1801. doi: 10.1017/S0963180124000136.
Gaillard, Maxence René Camille (2024). Organoïdes cérébraux : de la conscience dans des systèmes microphysiologiques in vitro ? Revue de Métaphysique et de Morale. ISSN 0035-1571. doi: 10.3917/rmm.241.0029. Fulltekst i vitenarkiv
Hofmann, Bjørn Morten; Håvik, Vegard; Andersen, Eivind Richter; Brandsæter, Ingrid Øfsti & Kjelle, Elin (2024). Low-value MRI of the knee in Norway: A register-based study to identify the proportion of potentially low-value MRIs and estimate the related costs. BMJ Open. ISSN 2044-6055. 14(3). doi: 10.1136/bmjopen-2023-081860.
Ishaq, Bushra; Diaz Perez, Esperanza & Østby, Lars (2024). Discrimination and health: A cross-sectional study comparing Muslims with other-religious. Scandinavian Journal of Public Health. ISSN 1403-4948. s. 1–8. doi: 10.1177/14034948231225561.
Hofmann, Bjørn Morten (2024). Moral obligations towards human persons’ wellbeing versus their suffering: An analysis of perspectives of moral philosophy. Health Policy. ISSN 0168-8510. 142. doi: 10.1016/j.healthpol.2024.105031.
Holm, Søren (2024). Public Reason Requirements in Bioethical Discourse. Cambridge Quarterly of Healthcare Ethics. ISSN 0963-1801. doi: 10.1017/S0963180124000094.
Romøren, Maria; Hermansen, Karin Berg; Sævareid, Trygve Johannes Lereim; Brøderud, Linn Benita; Westbye, Siri Færden & Wahl, Astrid Klopstad [Vis alle 13 forfattere av denne artikkelen] (2024). Implementation of advance care planning in the routine care for acutely admitted patients in geriatric units: protocol for a cluster randomized controlled trial. BMC Health Services Research. ISSN 1472-6963. 24(1). doi: 10.1186/s12913-024-10666-0.
Kjelle, Elin; Brandsæter, Ingrid Øfsti; Andersen, Eivind Richter & Hofmann, Bjørn Morten (2024). Cost of Low-Value Imaging Worldwide: A Systematic Review. Applied Health Economics and Health Policy. ISSN 1175-5652. doi: 10.1007/s40258-024-00876-2.
Jølstad, Odd Borgar; Juth, Niklas; Solberg, Carl Tollef & Barra, Mathias (2024). When Should Popular Views be Included in a Reflective Equilibrium? Erkenntnis: An International Journal of Scientific Philosophy. ISSN 0165-0106. doi: 10.1007/s10670-024-00805-8.
Hofmann, Bjørn Morten & Wiesing, Urban (2024). Kairos in diagnostics. Theoretical Medicine and Bioethics. ISSN 1386-7415. s. 1–10. doi: 10.1007/s11017-023-09657-9.
Stendal, Karen & Bernabe, Rosemarie de La Cruz (2024). Extended Reality-New Opportunity for People With Disability? Practical and Ethical Considerations. Journal of Medical Internet Research. ISSN 1438-8871. 26. doi: 10.2196/41670. Vis sammendrag
Since the introduction of virtual environments in the 70s, technologies have moved through virtual reality, mixed reality, and augmented reality into extended reality (XR). This development is promising for various groups. Previous research has shown people with disability benefiting from using technology in social and professional settings. Technology has offered people with disability the opportunity to communicate, interact, participate, and build new relationships. However, we do not know what impact XR has or will have and whether it will offer new opportunities for people with disability. This paper aims to indicate potential opportunities and challenges afforded by XR to people with disability. We offer reflections on the opportunities as well as the ethical considerations needed when introducing immersive technologies to a marginalized group.
Sørheim, Preben; Barra, Mathias; Norheim, Ole Frithjof; Gamlund, Espen & Solberg, Carl Tollef (2024). Premature Death as a Normative Concept. Health Care Analysis. ISSN 1065-3058. doi: 10.1007/s10728-023-00471-x. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
The practical goal of preventing premature death seems uncontroversial. But the term ‘premature death’ is vague with several, sometimes conflicting definitions. This ambiguity results in several conceptions with which not all will agree. Moreover, the normative rationale behind the goal of preventing premature deaths is masked by the operational definition of existing measures. In this article, we argue that ‘prema- ture death’ should be recognized as a normative concept. We propose that normative theories should be used to justify measures of premature death to provide them with normative validity and public legitimacy.
Sandvik, Miriam Kristine; Nesvåg, Ragnar; Jorem, Jacob & Lien, Lars (2024). Which factors affect job satisfaction of doctors in psychiatry? Nordic Journal of Psychiatry. ISSN 0803-9488. doi: 10.1080/08039488.2024.2303314.
Ihle-Hansen, Hege; Pedersen, Reidar; Westbye, Siri Færden; Sævareid, Trygve Johannes Lereim; Brøderud, Linn Benita & Larsen, Marie Hamilton [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2024). Patient preferences in geriatric wards, a survey of health care professionals’ practice, experience and attitudes. European Geriatric Medicine. ISSN 1878-7649. doi: 10.1007/s41999-023-00922-7.
Gaillard, Maxence René Camille (2024). Global Versus Local Theories of Consciousness and the Consciousness Assessment Issue in Brain Organoids. Neuroethics. ISSN 1874-5490. 17(1). doi: 10.1007/s12152-024-09544-7. Fulltekst i vitenarkiv
Kröger, Charlotte; Molewijk, Albert Christiaan; Muntinga, Maaike & Metselaar, Suzanne (2024). The Diversity Compass: a clinical ethics support instrument for dialogues on diversity in healthcare organizations. BMC Medical Ethics. ISSN 1472-6939. 25(1), s. 1–14. doi: 10.1186/s12910-023-00992-z.
Huysentruyt, Marie; Schaap, Anne; Stolper, Margreet; Snijdewind, Marianne; de Vet, Riekie & Molewijk, Albert Christiaan (2023). Contribution of moral case deliberations to the Moral Craftmanship of prison staff: A quantitative analysis. International Journal of Ethics Education. ISSN 2363-9997. Fulltekst i vitenarkiv
Aarseth, Svein; Horn, Morten Andreas; Dahlberg, Jørgen & Magelssen, Morten (2023). Befolkningens kunnskaper og holdninger om beslutninger ved livets slutt. Michael. ISSN 1893-9651. 20(1), s. 11–22. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i Cristin

Kleppe, Lars Kåre Selland; Myskja, Audun X. & Solberg, Carl Tollef (2024). Hva lærte vi egentlig av Covid-19? Vis sammendrag
Koronapandemien ble en brutal vekker for verdenssamfunnet. Den viste at på tross av den rivende vitenskapelige og medisinske utvikling det siste århundret må vi fortsatt være på vakt for nye sykdommer. Selv om antibiotika har uskadeliggjort mange bakterieinfeksjoner og visse virus er nesten utryddet, er det til enhver tid epidemier som herjer ulike steder på kloden. Hiv og aids er fortsatt en stor utfordring, ebola var en stor trussel for noen år siden, den årlige influensaepidemien rammer opp til en halv million mennesker Norge årlig. Men influensavirusets nære slektning SARS-COV-2 stengte hele verden ned. I månedsvis måtte vi holde oss informert av helsemyndighetene, som jevnlig la fram situasjonen og hvilke tiltak og forordninger som gjaldt. Mens de fleste fulgte forordningene, var en stor minoritet kritisk til myndighetenes råd og til vaksinene. Nå, når pandemien er over (men covid-19-viruset sirkulerer fortsatt!), har vi anledning til å løfte blikket og reflektere. Hva var det som skjedde? Hva er et virus, en vaksine, en epidemi? Var vi godt nok forberedt, eller burde beredskapen vært større? Ble pandemien håndtert på rett måte? Hvilke ettervirkninger ser vi av viruset? Hvor farlig er viruset i dag, og bør vi fremdeles vaksinere oss? Hva kan vi gjøre for å være forberedt til neste gang? Denne debatten følger opp Lars Kleppes foredraget Epidemiologi, virus og vaksiner. I panelet: Lars Kleppe er spesialist i infeksjonssykdommer og smittevernoverlege ved Stavanger Universitetssykehus. Han var en sentral aktør i Stavanger under Covid-19 pandemien, blant annet i forbindelse med smitteverntiltak i kommunen. Audun Myskja er lege, forfatter og musiker. Han har arbeidet som spesialist i allmennmedisin, overlege og førsteamanuensis. Nå driver han Senter for Livshjelp som tilbyr både skolemedisin og alternativ behandling. Myskja har vunnet flere priser, inkl. Den norske legeforeningens Kvalitetspris. Carl Tollef Solberg er lege, filosof og førsteamanuensis ved Senter for medisinsk etikk. Han er opptatt av grenseområdene mellom det medisinen og filosofien. Han vant Zapffe-prisen i 2022, og er tildelt ERC-stipend fra EU til å forske på grunnlagsspørsmål omkring døden og populasjonsetikk. Ordstyrer: Johanne Pontoppidan Tuxen er journalist i den danske avisen Information med fokus på vitenskapsjournalistikk. Hun har også vært freelance-journalist for Politiken i mange år. Hun er forfatter av boken «Naturvidenskaben genfortalt» (2021).
Sheldrake, Rupert; Risan, Lars; Solberg, Carl Tollef & Raklev, Are (2024). "Emergence" - The Abracadabra-Word of Science? Vis sammendrag
In a letter to the Indian poet Rabindranath Tagore, Albert Einstein argued that free will was an illusion. Our lives are as given by natural laws as everything else in the universe. But many naturalistic philosophers disagree. They argue that phenomena like life, sentience and even free will actually did emerge in a universe that totally lacked these phenomena. Such developments are often referred to as "emergence" - the alleged fact that totally new qualities can appear in the universe: Life emerged from inanimate matter, consciousness emerged from unconscious matter, free will emerged from a universe completely determined by natural laws. This is maybe the default stand by many scientists and educated people today. In this session we will discuss if the concept of emergence helps us understand phenomena such as consciousness, life and freedom, perhaps even morality, or if it is more or less an empty concept that does more to explain away these phenomena than to explain them. Short introduction by Lars Risan. In the panel: Rupert Sheldrake is a british biologist, philosopher, and author of more than one hundred scientific articles and nine books, including The Science Delusion. He is best known for his theory of morphic resonance. From 2005 to 2010, he was the director of the Perrott-Warrick project for the study of unexplained abilities in animals and humans, funded by Trinity College, Cambridge. Lars Risan is an anthropologist at Historical Museum, and has previously worked at the Norwegian Institute for Urban and Regional Research. Risan has written on a variety of topics. His latest book "Ulvebarna: Omsorgens naturhistorie» (2022) deals with subjects like with freedom and morality in nature and how these qualities are central in evolution of life. Carl Tollef Solberg is a medical doctor, philosopher, and associate professor at the University of Oslo. Are Raklev is a professor of theoretical physics at the University of Oslo and a prominent science communicator. His research field is particle phenomenology, and as a communicator he covers many areas within physics. Moderator: Johanne Pontoppidan Tuxen, journalist in the Danish newspaper Information with a focus on science journalism. She has also been a freelance journalist for Politiken for many years. She is the author of the book "Naturvidenskaben genfortalt" (2021).
Solberg, Carl Tollef; Myskja, Audun X.; Sheldrake, Rupert & Purce, Jill (2024). What is death? (Today and in the future). Vis sammendrag
"One day we will all die... but all other days we will not." Death is one of the worst things we can imagine. It can mean the end of everything. Of life, consciousness, and one's own existence. And for friends, family, and society, the one who dies is lost. At the same time, death is nothing to us. For where I am, death is not, and where death is, I am not, as Epicurus said. There is non-existence on both sides of life, both before we began to exist and after we die. Are these connected in any way? And how far should we as a society go to delay death and achieve long lives? We live both a biological and a narrative life. Biological life ends when the criteria for brain death are met. Meanwhile, the narrative afterlife gets a boost in the memorial service. Cioran also asked, with a Buddhist twist: Is it possible that existence is our exile and nothingness our home? What will modern technology do to life and death in the future? In this session, the panel reflects on what death is and how we as a society should relate to death, today and in a future with technologies that will impact both biological and narrative life. We are pleased to present a formidable panel. We envision a format of in-depth conversation, starting with each panelist having two minutes to pitch their understanding of what death is to the audience. And we promise the audience an opportunity for Q&A at the end. In the panel - Carl Tollef Solberg, doctor, philosopher, and associate professor at the Center for Medical Ethics, winner of the Zapffe Prize in 2022, awarded an ERC grant from the EU to research fundamental questions about death and population ethics Rupert Sheldrake, biologist, philosopher, and author of more than a hundred scholarly articles and nine books, including The Science Delusion, former Director of Studies in Cell Biology and research fellow at the Royal Society, from 2005 to 2010 he was the director of the Perrott-Warrick project, for studies of unexplained abilities in animals and humans, funded by Trinity College, Cambridge Audun Myskja, doctor and author, runs the Myskja Center for Life Support which offers both conventional and alternative medicine, has won several awards, including the Norwegian Medical Association's Quality Award, latest book is "Naturally Pain-Free" Moderator: Kristine Hovda, forfatter og artist
Bratlie, Sigrid; Bøhn, Einar Duenger & Solberg, Carl Tollef (2024). Det bioteknologiske fremtidsmennesket? (Morgenbladet og NRK på Wonderful World) . Vis sammendrag
Bioteknologi lar oss overstyre biologien i alle livets faser og ta kontroll over menneskets egen evolusjon. Hvor setter vi grensen når naturen ikke lenger gjør det for oss? Årets festival byr på en virkelig Wonderful bioteknologiserie. Det er høyst sannsynlig at bioteknologien på et tidspunkt i fremtiden blir den største gamechangeren av alle, i vår teknologisk galloperende tid. Vi inviterte derfor Sigrid Bratlie til å være vår medredaktør til en serie om bioteknologiens kollosale muligheter og utfordringer. Frem til nå har livets premisser vært absolutte: Det trengs en kvinne og en mann for å lage barn. Flaks og uflaks avgjør det genetiske lotteriet. Vi skal alle dø. Men må det være sånn? Med genetisk klipp og lim, stamcelleteknologi og andre banebrytende bioteknologier står vi på terskelen til blant annet å kunne utslette alvorlige sykdommer fra arverekka, lage barn uten kjønnsceller eller livmor, og å radikalt kunne dytte på vår biologiske maksimumsalder. Utviklingen gir oss en enestående mulighet til å skape bedre liv og utjevne urettferdige forskjeller, men stiller oss også overfor fundamentale etiske, politiske og samfunnsmessige dilemmaer. Hvor setter vi grensen når naturen ikke lenger gjør det for oss? Innledning ved Sigrid Bratlie, seniorrådgiver i Senter for langsiktig politikk (syntetisk biologi), strategisk rådgiver i Kreftforeningen (medisinsk bioteknologi) og prosjektleder i NCE Heidner Biocluster (genteknologi i bioøkonomi og matproduksjon). Sigrid har tidligere jobbet flere år som seniorrådgiver i Bioteknologirådet med faglige og politiske spørsmål knyttet til genteknologi, og hun har sittet i Genteknologiutvalget som leverte en NOU om lovregulering av genteknologi i 2023. I tillegg driver Sigrid mye kunnskapsformidling til allmennheten. Hun er særlig opptatt av hvordan bioteknologi kan bidra til å fremme bærekraftig utvikling og bedre folkehelse, men også hvordan misbruk av teknologien kan medføre store trusler for mennesker og geopolitikk. Målet hennes er å fremme vitenskap som verktøy for bedre politikkutforming. Sigrid er utdannet molekylærbiolog og har en Phd fra Institutt for kreftforskning ved Radiumhospitalet – et arbeid hun ble tildelt Kongens gullmedalje for. Hun fikk også i 2023 Naturviterprisen for sitt arbeid med å spre kunnskap og skape debatt om bioteknologi. I samtale med - Einar Duenger Bøhn, professor i filosofi, forfatter og fagformidler - Carl Tollef Solberg Samtalen ledes av Lena Lindgren
Solberg, Carl Tollef (2024). Bør etikkomiteer involveres i kommunalt prioriteringsarbeid? Tidsskrift for omsorgsforskning. ISSN 2387-5976. s. 1–9. Vis sammendrag
Prioritering handler om å rangere tiltak for å sikre at vi gjør det viktigste først (Ottersen et al., 2016) . Hittil har det meste av den norske prioriteringsdiskursen handlet om spesialisthelsetjenesten (Heggestad et al., 2020) . Det har blitt bestemt at de tre prioriteringskriteriene som er lovfestet for spesialisthelsetjenesten – nytte, ressursbruk og alvorlighet – også skal gjøres gjeldende for kommunehelsetjenesten (Blankholm & et al., 2018; Meld. St. 38, 2020) . I februar 2024 publiserte tre ekspertgrupper sine rapporter som et innspill til en kommende stortingsmelding om prioritering (Frich & et al., 2024; Melberg, 2024; Miljeteig & et al., 2024) . I ekspertrapporten om åpenhet og prioritering ble det anbefalt at etikkomiteer kan bidra i prioriteringsdilemmaer og kompetansearbeid, og til mer åpenhet og refleksjon omkring verdier som står på spill i prioriteringsarbeid (Miljeteig & et al., 2024) . I løpet av 2025 vil det komme en ny stortingsmelding om helseprioriteringer, som både vil ta for seg prioriteringer i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, og sammenhengen mellom disse. I tillegg planlegges det for et utredningsarbeid om prioriteringer i folkehelse. Følgende spørsmål er dermed dagsaktuelt: Bør etikkomiteer involveres i kommunalt prioriteringsarbeid?
Fagertun, Anette; Rostad, Hanne Marie & Solberg, Carl Tollef (2024). Introduksjon til spesialnummer om prioritering i dei kommunale helse-, omsorgs- og velferdstenestene. Tidsskrift for omsorgsforskning. ISSN 2387-5976. s. 1–8.
Solberg, Carl Tollef (2024). The ethics of mortality measurement: Practical informasjon and onboarding .
Solberg, Carl Tollef (2024). Visions for the ETHME-project .
Solberg, Carl Tollef (2024). Bør menneskeheten dø ut? Om Zapffe og moderne populasjonsetikk . Vis sammendrag
Bør vi blande etikken inn i menneskelig reproduksjon? Den norske filosofen Peter Wessel Zapffe svarte indirekte ja på dette spørsmålet når han konkluderte med at livet var så tragisk at han ønsket seg en gradvis terminering av menneskeheten. Zapffe fikk selv aldri barn og han tok til orde for en stopp i reproduksjonen. Zapffe var med andre ord en anti-natalist (nates betyr fødsel). Men det er først gjennom arbeidene til den britiske filosofen Derek Parfit på 1980-tallet, at populasjonsetikken virkelig fikk fotfeste innenfor filosofien. Fagfeltet er i dag preget av analytisk stringens, og kombinert med konsekvensetisk tenkning. Populasjonsetikk har i mindre grad vært knyttet til fagfelt som epidemiologi, demografi, og policy. Og dydsetikk og deontologi er nærmest fraværende. For å si noe om våre etiske forpliktelser overfor fremtidige generasjoner er det vanskelig å komme utenom populasjonsetikken. For hvilke forpliktelser har vi, om noen, overfor fremtidsmennesket? Et godt utgangspunkt for etikken er at fremtiden er åpen (snarere enn lukket og forutbestemt), og at vi mennesker har mulighet til å påvirke fremtiden. Populasjonsetikk handler i stor grad om mennesker som ikke ennå eksisterer, men som altså vil komme til å eksistere, avhengig av de valgene menneskeheten foretar i dag. Hva er forskjellen på den etikken som knytter seg til 2024-barna du kan skimte i barnehagen du går forbi i dag, og de barna som er der inne i 2030? Hvordan kan vi sikre at vi bruker helseressursene våre på en best mulig måte? En vanlig tilnærming er et helsetjenesteperspektiv. Altså å se på hvor mange gode leveår en behandling gir en pasient for en gitt sum penger. Fremtidens utfordringer – både hva gjelder klima og naturtap, teknologi som fremmer menneskelig reproduksjon, samt spørsmål om barneønsker og prevensjon – tvinger oss til å ta stilling til fremtidens populasjonsetikk. Hva en allmenn forståelse av en slik populasjonsetikk bør være er ennå ikke gitt. Et godt sted å begynne kan være så se på etiske utfordringer overfor fremtidige mennesker kort frem i tid.
Solberg, Carl Tollef (2024). Prioriteringer i helsetjenesten .
Solberg, Carl Tollef; Sørheim, Preben & Engelsen, Thea Cecilie (2024). ETHME: The Ethics of Mortality Measurement .
Solberg, Carl Tollef & Engelsen, Thea Cecilie (2024). Kickstart for ETHME . [Internett]. Institute of Health and Society . Vis sammendrag
With the prestigious ERC Starting Grant from the EU, Carl Tollef Solberg's ETHME project is now underway and recruiting to strengthen the team.
Solberg, Carl Tollef & Engelsen, Thea Cecilie (2024). Oppstart for ETHME. [Internett]. Institutt for helse og samfunn. Vis sammendrag
Prosjektet, The Ethics of Mortality Measurement (ETHME), som undersøker det teoretiske og normative grunnlaget for å måle dødsfall, hadde nylig sin første kick-off-samling. Jobben nå er å rekruttere flere dyktige forskere.
Solberg, Carl Tollef (2024). Tanker om fremtidens populasjonsetikk: Fra Zapffe til EU . Wonderful world festivalavis. s. 11–11. Vis sammendrag
Bør vi blande etikken inn i menneskelig reproduksjon? Den norske filosofen Peter Wessel Zapffe svarte indirekte «ja» på dette spørsmålet da han konkluderte med at livet var så tragisk at han ønsket seg en gradvis terminering av menneskeheten.
Solberg, Carl Tollef & Hansen, Julie (2024). Ønsker debatt om palliativ psykiatri . [Internett]. Fagfolk forklarer: Frivillighet og tvang. Vis sammendrag
Carl Tollef har skrevet en artikkel “Etiske refleksjoner om palliativ psykiatri”. I artikkelen utforsker han konseptet palliativ psykiatri og håper at han kan bidra til å starte en debatt om temaet i Norge. På sitt beste håper han at en diskusjon om begrepet kan utgjøre et viktig bidrag i en forventningsavklaring i psykiatrien.
Solberg, Carl Tollef (2024). Palliativ psykiatri: Fra humanisme til behandlingsbegrensning.
Hofstad, Tore (2024). Geographical variation in compulsory mental health care: cause for concern and source of causal inference.
Rostoft, Siri & Solberg, Carl Tollef (2024). Etikk i sykehushverdagen.
Solberg, Carl Tollef (2024). Etikk i helsetjenesten .
Adams, Jonathan (2024). Epistemic Injustice and AI-Enabled mHealth.
Hertzberg, Cecilie Knagenhjelm (2024). Vi trenger en etikkrevolusjon i hjemmesykepleien https://www.forskersonen.no/kronikk-meninger-omsorg/vi-trenger-en-etikkrevolusjon-i-hjemmesykepleien/2331905. https://forskning.no/.
Frich, Jan C; Bahus, Marianne; Barstad, Gina Knutson; Heikkilä, Reino; Mikaelsen, Karin Müller & Olsen, Jan Abel [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2024). Bedre prioritering og tilgang: Dette er ekspertgruppens anbefalinger. Dagens medisin. ISSN 1501-4290.
Hansson, Kristiane Myckland & Hestmark, Lars (2024). Bedre pårørendesamarbeid. [Internett]. legeforeningen.no.
Romøren, Maria (2024). Forskning i Forhåndssamtaleprosjektet.
Hofmann, Bjørn Morten (2024). Forekomst av juks i forskning og hvordan dette slår ut i konkrete saker.
Sørensen, Kari; Larsen, Berit Hofset; Heyn, Lena & Gerwing, Jennifer (2024). Ethical considerations are methodological considerations: the importance of ethical reflections using video recordings as a data collection method .
Ihle-Hansen, Hege Beate & Solberg, Carl Tollef (2023). Prioriteringer i helsetjenesten .
Hansson, Kristiane Myckland & Pedersen, Reidar (2023). Sluttkonferanse: Bedre Pårørendesamarbeid-prosjektet (2017-2023).
Pedersen, Reidar (2023). Presentation of other social innovation measures and ideas based upon the IFIP/BPS-project.
Pedersen, Reidar (2023). How to improve graduate and post-graduate health educations on family involvement based on the IFIP/BPS-results? .
Pedersen, Reidar (2023). Information about opportunities to disseminate knowledge from the project.
Hansson, Kristiane Myckland (2023). Involvering av pårørende er viktig i behandlingen av mennesker med alvorlige psykoselidelser. [Internett]. https://www.med.uio.no/helsam/forskning/aktuelt/.
Hansson, Kristiane Myckland & Pedersen, Reidar (2023). Ressurser fra Bedre Pårørendesamarbeid-prosjektet - Implementeringsmodell for pårørendesamarbeid.
Pedersen, Reidar (2023). Samfunnsinnovasjoner: Forskning driver samfunnet framover. [Fagblad]. Apollon.
Hansson, Kristiane Myckland (2023). Systematisk samarbeid med de pårørende er viktig i behandling av pasienter med psykoselidelser. [Internett]. forskning.no.
Pedersen, Reidar (2023). Ny forskning om pårørendesamarbeid – viktig for pasientene, pårørende og samfunnet. [Internett]. https://www.med.uio.no/helsam/om/aktuelt/aktuelle-saker/2023.
Pedersen, Reidar (2023). Implementering av nasjonale anbefalinger for pårørendesamarbeid - erfaringer og resultater fra BPS(Bedre pårørendesamarbeid)-prosjektet.
Heiervang, Kristin Sverdvik (2023). Hvordan lyktes vi med å implementere de nasjonale retningslinjene for pårørendesamarbeid?
Hestmark, Lars (2023). Hvorfor bør vi styrke implementeringen av pårørendesamarbeid i behandlingen av personer med psykoselidelser?
Pedersen, Reidar (2023). Deling av BPS-ressurser, veien videre og takk for i dag!
Pedersen, Reidar (2023). Om Bedre Pårørendesamarbeid (BPS)-prosjektet.
Pedersen, Reidar (2023). Når KEK-saker blir mediemat - SMEs rolle.
Pedersen, Reidar (2023). Etiske perspektiver i psykiatrisk praksis.
Pedersen, Reidar (2023). Etikk og menneskerettigheter.
Pedersen, Reidar (2023). Medicinsk etik og palliation.
Heiervang, Kristin Sverdvik (2023). Bedre pårørendesamarbeid: Implementeringsstrategier og tiltak .
Pedersen, Reidar (2023). Betydning av systematisk pårørendesamarbeid .
Pedersen, Reidar (2023). Hvordan skape bærekraft i pårørendesamarbeidet? .
Pedersen, Reidar (2023). Bedre pårørendesamarbeid: Kliniske intervensjoner .
Pedersen, Reidar (2023). Hvordan kan Erfaringskompetanse bidra til erfaringsbasert kunnskaps- og kompetanseutvikling for tjenestene, pasientene og de pårørende?
Pedersen, Reidar (2023). Erfaringer med samtykkekompetanse i psykisk helsevern.
Pedersen, Reidar (2023). Betydning av vilkåret om manglende samtykkekompetanse for pårørende og noen mer generelle kommentarer - til Samtykkeutvalget.
Pedersen, Reidar; Heggestad, Anne Kari Tolo & Kirkevold, Øyvind (2023). Tvungen helsehjelp ved sykehjem i Oslo .
Pedersen, Reidar (2023). Scaling up the implementation of guidelines on family involvement for persons with psychotic disorders in community mental health centres (IFIP-SPARK) - Status and challenges.
Pedersen, Reidar (2023). Scaling up the implementation of guidelines on family involvement for persons with psychotic disorders in community mental health centres (IFIP-SPARK) - Activities so far.
Pedersen, Reidar (2023). Velkommen .
Pedersen, Reidar (2023). Avslutning av helsehjelp hos pasienter med psykiske lidelser .
Heggestad, Anne Kari Tolo (2023). Velferdsteknologi har etiske fordeler og ulemper. Sykepleien Forskning. ISSN 1890-2936. doi: 10.4220/Sykepleiens.202393662.
Heggestad, Anne Kari Tolo (2023). Taushetsplikten er truet i gitte situasjoner. Sykepleien Forskning. ISSN 1890-2936. doi: 10.4220/Sykepleiens.2023.92948.
Heggestad, Anne Kari Tolo (2023). Livsforlengende behandling gir etiske utfordringer. Sykepleien Forskning. ISSN 1890-2936. doi: 10.4220/Sykepleiens.2023.91137.
Frich, Jan C; Bahus, Marianne; Barstad, Gina Knutson; Heikkilä, Reino; Olsen, Jan Abel & Mikaelsen, Karin Müller [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2024). Rapport fra ekspertgruppen om tilgang og prioritering: Nedsatt av Helse- og omsorgsdepartementet. Helse- og omsorgsdepartementet . Vis sammendrag
Stortinget har sluttet seg til de tre prioriteringskriteriene nytte, ressursbruk og alvorlighet. Norge har to sentrale systemer for prioritering av offentlig tilgang til nye metoder i helse- og omsorgstjenesten: systemet for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten (Nye metoder) og ordningen for forhåndsgodkjent refusjon og individuell stønad i blåreseptordningen (blåreseptordningen). De to systemene bidrar til at metodene som innføres, oppfyller prioriteringskriteriene og kravene til åpenhet, likebehandling og ressursbesparelser. Gjennom ti møter, flere eksterne rapporter og råd og innspill fra en rekke fag- og interesseorganisasjoner har Ekspertgruppen om tilgang og prioritering (heretter omtalt som «Ekspertgruppen») utredet dagens situasjon for Nye metoder og blåreseptordningen med hensyn til forholdet mellom prioriteringsbeslutninger på gruppe- og individnivå. Fremveksten av persontilpasset medisin og nye genterapier, samt øvrige avanserte og dyre nye metoder, utfordrer dette forholdet. Ekspertgruppen har vært opptatt av at flest mulig i befolkningen skal få rask og rettferdig tilgang til effektive metoder, innenfor gjeldende økonomiske rammer. Vurderingene som gjøres i de to prioriteringssystemene (Nye metoder og blåreseptordningen), skal i tillegg være forståelige og velbegrunnede, særlig ved beslutning om å ikke innføre en ny metode. I tråd med verdigrunnlaget i den norske offentlige helse- og omsorgstjenesten har prinsippet om likebehandling stått sterkt i utredningsarbeidet: Like tilfeller skal behandles likt. Ekspertgruppen anbefaler følgende ti tiltak som sammen skal fremme rettferdig tilgang til effektive metoder i den offentlige helse- og omsorgstjenesten: 1. forbedre informasjon om prioriteringssystemene og styrke kunnskap om prioritering hos klinikere og andre beslutningstakere 2. målrette arbeidet med metodevurderinger og undergruppeanalyser 3. øke pasienters mulighet for deltakelse i kliniske studier 4. innføre en ordning for vurdering av individuell tilgang etter nei-beslutning i Nye metoder 5. innføre en ordning for vurdering av individuell tilgang og gruppeunntak ved revurdering av metoder i Nye metoder 6. ikke åpne for at privatfinansiert behandling kan utgjøre et selvstendig grunnlag for tilgang til behandling i den offentlige helse- og omsorgstjenesten 7. ikke åpne for unntak før metodevurdering er gjennomført for blåreseptordningen 8. øke bruken av prisavtaler for å håndtere usikkerhet om effekt og risiko, særlig ved sjeldne diagnoser 9. legge til rette for «compassionate use» av legemidler for pasienter med forventet behandlingsvarighet under seks måneder 10. etablere nasjonale systemer for registrering og evaluering av ordninger for unntak og individuell tilgang
Blystad, Johanne & Solberg, Carl Tollef (2024). Hvilke etiske utfordringer oppstår tilknyttet reproduktiv helse hos kvinner med Downs syndrom? En etisk analyse av prevensjonsbruk, svangerskap og barneønsker. Universitetet i Oslo .
Barra, Mathias; Juth, Niklas; Solberg, Carl Tollef & Jølstad, Odd Borgar (2024). A Publicly Informed Objective Theory of Illness Severity. Universitetet i Oslo . ISSN 978-82-348-0374-1.
Hestmark, Lars (2024). Implementation of guidelines on family involvement for persons with psychotic disorders - A cluster randomised trial with mixed methods evaluation. Institute of Health and Society, Faculty of Medicine, University of Oslo. ISSN 978-82-348-0365-9.
Pedersen, Reidar; Førde, Reidun & Jorem, Jacob (2023). Erfaringer med lovendringene om samtykkekompetanse m.m. i psykisk helsevernloven i 2017. Rapport på oppdrag fra Ekspertutvalg om samtykkekompetanse. Universitetet i Oslo.

Se alle arbeider i Cristin