-
Rogne, Adrian Farner; Fauske, Agnes & Hart, Rannveig Kaldager
(2024).
Educational expansions and fertility: Evidence from Norwegian college reforms.
SocArXiv.
doi:
10.31235/osf.io/dkt8a.
-
Hart, Rannveig Kaldager
(2024).
Fertility and Policy in Germany and the Nordics.
-
Hart, Rannveig Kaldager; Bergsvik, Janna; Fauske, Agnes & Kim, Wookun
(2024).
Causal analysis of policy effects on fertility.
-
Hart, Rannveig Kaldager; Bergsvik, Janna; Fauske, Agnes & Kim, Wookun
(2023).
Causal Analysis of Policy Effects on Fertility.
CESifo Working Papers.
ISSN 1617-9595.
Vis sammendrag
This chapter reviews the literature on the causal effects of policies on fertility. It focuses on evidence from experiments and quasi-experiments in low fertility contexts, including studies from Europe, Northern America, Oceania and Asia. Making no a priori restrictions on policy type, the review encompasses evaluations of parental leave, childcare, health insurance, and financial incentives such as child transfers. Childcare expansions increase completed fertility. Financial incentives had positive effects on fertility across contexts, both in the short and long run. Expansions of parental leave rights in Central Europe, and introduction of parental leave in the U.S., also had positive effects. Distributional effects of these policies are very different, with parental leave compensation benefiting high-earning couples, while expansions of child care programs have potential to reduce social inequalities.
-
Hart, Rannveig Kaldager; Kravdal, Øystein; Dang, Thang Dinh; Syse, Astri & Baranowska-Rataj, Anna
(2023).
Mental Health Penalties of Childbearing in a Family Friendly Welfare State.
-
Hart, Rannveig Kaldager
(2023).
Barn er .. ut? .
Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
ISSN 0804-3116.
-
Hart, Rannveig Kaldager & Cools, Sara
(2023).
Den utdøende trebarnsfamilien .
Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
ISSN 0804-3116.
-
Hart, Rannveig Kaldager; Håberg, Siri Eldevik; Magnus, Per Minor & Kravdal, Øystein
(2023).
Hvorfor faller fruktbarheten så dramatisk? .
Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
ISSN 0804-3116.
-
Lind, Jo Thori & Hart, Rannveig Kaldager
(2023).
Early-life death of a sibling and healthcare utilization during middle age - a study of long-term impacts.
-
Drange, Nina Eirin; Hart, Rannveig Kaldager & Grøtting, Maja Weemes
(2022).
The Effect of Income Transfers on Maternal Health in a Welfare State.
-
Hart, Rannveig Kaldager
(2022).
Is there a health penalty for childbearing? Evidence from Norwegian registry data.
-
Reme, Bjørn-Atle; Wörn, Jonathan; Godøy, Anna Aasen; Hart, Rannveig Kaldager; Bratsberg, Bernt Magne & Raaum, Oddbjørn
(2021).
Arbeidsløshet og helse.
I Tvedten, Hilde Marie; Vikum, Eirik Frønæs; Holtermann, Merete Kile & Larsen, Vilde Bergstad (Red.),
Folkehelserapportens temautgave 2021. Folkehelsen etter covid-19. Pandemiens konsekvenser for ulike grupper i befolkningen.
Folkehelseinstituttet.
ISSN 978-82-8406-244-0.
s. 29–36.
Vis sammendrag
Som en følge av tiltakene for å begrense spredningen av SARSCoV-2 har store deler av befolkningen opplevd endringer i arbeidssituasjonen. Mange har i tillegg blitt permittert og andre har mistet jobben. Har det fått konsekvenser for helsen i befolkningen?
-
Hart, Rannveig Kaldager; Hauge, Lars Johan; Reneflot, Anne & Christiansen, Solveig Tobie Glestad
(2021).
Boys don't cry (to their GP) A within-individual analysis of parental suicide and.
-
Bergsvik, Janna; Fauske, Agnes & Hart, Rannveig Kaldager
(2020).
Policy effects on fertility: A systematic review of (quasi)experiments.
SSB - Discussion papers.
ISSN 0809-733X.
-
Bergsvik, Janna; Cools, Sara & Hart, Rannveig Kaldager
(2020).
Explaining residential clustering of fertility.
SSB - Discussion papers.
ISSN 0809-733X.
-
Syse, Astri; Dommermuth, Lars & Hart, Rannveig Kaldager
(2020).
Helse og fruktbarhet.
-
Syse, Astri; Dommermuth, Lars & Hart, Rannveig Kaldager
(2020).
Er det de friskeste som får barn?
-
Syse, Astri; Dommermuth, Lars & Hart, Rannveig Kaldager
(2020).
Does One Have to Be Healthy to Opt to Have Children in Norway?
-
Syse, Astri; Dommermuth, Lars & Hart, Rannveig Kaldager
(2020).
Does health influence fertility?
SSB - Discussion papers.
ISSN 0809-733X.
2020(921).
Vis sammendrag
Poor health may constrain women’s capacity for active leisure, including family life and childrearing, for participation in the labor market and potentially affect preferences. Still, health remains remarkably understudied as a fertility determinant. We explore the association between health and fertility, using uptake of doctor-certified sickness absences and long-term health-related benefits as proxies for health. We examine whether compositional changes in health distributions and/or changes in the health-fertility association have contributed to the distinct fall in the total fertility rate in Norway since 2009. We use nationwide registry data on women aged 16-45 from 2004-2018. We analyse first, second and third births separately, and use annual observations with lagged timevarying covariates for education, sickness absence and long-term benefits. Income, employment and partnership status are also included in some subanalyses.
Long-term benefit uptake is negatively associated with fertility, and the association weakens over time. In addition, such uptake is relatively rare, but increases slightly over time. The use of sickness absence is positively associated with fertility, and the association strengthens over time. Sickness absence uptake is common but decreases over time. It is thus unlikely that changes in women’s
health and/or changes in the health-fertility association can help explain the observed decline in fertility observed after 2009. However, if the decrease in sickness absence uptake reflects a stronger labor market preference among women in fertile ages, it might help explain parts of the observed decline. Overall, the decline in fertility is most pronounced for healthy women. Health as a fertility determinant warrants further research, from other countries and with other proxies for health.
-
Hart, Rannveig Kaldager; Andersen, Synøve Nygaard & Drange, Nina Eirin
(2019).
Effects of Extended Paternity Leave on Union Stability and Fertility.
SSB - Discussion papers.
ISSN 0809-733X.
Vis sammendrag
Long paternity leaves have the potential for lasting effects on parental unions, potentially reducing
specialization and increasing union stability and fertility. We put these hypotheses to a causal test,
using an extension of the Norwegian parental leave ather's quota from 6 to 10 weeks as a source of exogenous variation in fathers' leave uptake. We implement a Regression Discontinuity design, using full population data from Norwegian administrative registers of parents of children in a four-month window around the reform (N = 9 757). The reform significantly increased the amount of leave taken by fathers by about three weeks and reduced the amount of leave taken by mothers. Neither union
stability, fertility nor his or her subsequent earnings were affected by the reform.
-
Kaldager, Rannveig V & Skardhamar, Torbjørn
(2013).
Hva kan vi lære av umiddelbare effekter? Kommentar til Johnsen og Løken.
Nytt Norsk Tidsskrift.
ISSN 0800-336X.
30(4),
s. 429–430.
-
Høy-Petersen, Nina; Selstø, Annlaug; Helleve, Arnfinn & Hart, Rannveig Kaldager
(2023).
Følgeevaluering av ICDP veiledning for foreldre med ungdommer .
Folkehelseinstituttet. Område for psykisk og fysisk helse.
ISSN 9788284064147.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
• Rapporten evaluerer en ny versjon av et gruppebasert veiledningsprogram for foreldre med ungdommer, som bygger på International Child Development Programme (ICDP) og Tuning in to Teens (TinT). Den primære læringsmetoden er erfaringsutveksling og refleksjon mellom foreldre, på bakgrunn av korte undervisningssegmenter om hvordan foreldre kan styrke relasjonen med ungdommene sine.
• ICDP Ungdom er tenkt som et universelt helsefremmende tiltak (primærtiltak), men foreldre som opplever større utfordringer med ungdommene sine er overrepresentert i veiledningsgruppene. Hvis det er et mål at tiltaket brukes forebyggende som tenkt, må det gjøres en endring i og økt satsning på brede rekrutteringsstrategier og markedsføring.
• Foreldrene som deltok i vår evaluering er svært fornøyde, både med opplevelsen som deltakere og med veilednings nytteverdi. De beskriver at de har blitt tryggere i foreldrerollen, at de nå er roligere i relasjonen med ungdommene, og at samspillet og kommunikasjonen med ungdommene er bedre. Endringene vedvarer et år etter avsluttet veiledning. Ungdommene er lite interesserte i veiledningen, men enes om at foreldrene blant annet har blitt roligere.
• Funnene tyder på at ICDP Ungdom kan passe tvers av kulturelle skillelinjer så lenge foreldrene har noe botid i Norge, men at det krever bedre tematisering av kultur og kulturelle forskjeller i oppdragelsesnormer.
• Vi ser variasjoner i om veilederne er fornøyde med veiledningsmateriellet. ICDP veiledere spiller en sentral rolle i implementeringen og gjennomføringen av tiltaket, ofte som initiativtagere for etablering av tilbudet på sin arbeidsplass. Å opprettholde deres motivasjon og ønske om å ta i bruk den nye versjonen av programmet er viktig for å sikre en langsiktig realisering av tiltaket.
• Vi anbefaler endringer av veiledningsmateriellet for å sikre bedre konsistens mellom programmet slik det ser ut på tegnebrettet, og slik det gjennomføres i felt. Vi anbefaler at opplegget gjøres mer fleksibelt, gjerne ved å endre manualen til en mal, med flere valgmuligheter for oppgaver, undervisningsinnhold, og pedagogiske tilnærminger. Malen bør øke tiltakets kultursensitivitet ved å inneholde tilpasset materiale for foreldre med mer kollektivistisk bakgrunn.
• Vår studie kan ikke gi svar på om ICDP Ungdom har en positiv effekt på ungdommer, deres foreldre og deres relasjon. Rapportering om høy tilfredshet er svært vanlig i evalueringsforskning, og har ingen sterk sammenheng med tiltakets faktiske effekt. For å undersøke om ICDP Ungdom har positive effekter må det gjøres en (kvasi-)eksperimentell evaluering av tiltaket.
-
-
Hart, Rannveig Kaldager; Langørgen, Audun & Zhang, Li-Chun
(2021).
Evaluering av befolkningsframskrivingene 2020.
Statistisk sentralbyrå,.
-
Hart, Rannveig Kaldager & Kravdal, Øystein
(2020).
Fallende fruktbarhet i Norge. Hva kan det skyldes og hva kan man gjøre med det hvis det oppfattes som et problem?
Folkehelseinstituttet.
ISSN 978-82-8406-060-6.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Dommermuth, Lars; Hart, Rannveig Kaldager; Lappegård, Trude; Rønsen, Marit & Wiik, Kenneth Aarskaug
(2015).
Kunnskapsstatus om fruktbarhet og samliv i Norge.
Statistisk sentralbyrå.
ISSN 978-82-537-9175-3.
Vis sammendrag
Rapporten gir en oppdatert oversikt over norske studier på områdene fruktbarhet og
samliv.
Til tross for nedgang de siste årene, ligger fruktbarheten i Norge fortsatt høyere enn
i de fleste andre europeiske land. Kunnskapsstatusen viser at det er en nær
sammenheng mellom fruktbarheten og en rekke ulike faktorer, som sosioøkonomiske ressurser. På noen områder er det gjort flere studier enn på andre. Det
er blant annet blitt gjort en rekke studier av sammenhengen mellom utdanning og
fruktbarhet. De senere årene har det også vært gjort flere studier av ulike sider av
samliv og parforhold og fruktbarhet. Sammenhengen mellom fruktbarhet og
familiepolitikk har også vært en sentral del av fruktbarhetsforskningen.
De fleste nordmenn gifter seg fortsatt, men ekteskapene inngås senere i livet.
Alderen ved første samlivsinngåelse har imidlertid endret seg lite. En viktig grunn
til denne utviklingen er økningen i samboerskap. De fleste nyere studier av
samlivsinngåelse tar hensyn til denne utviklingen ved å inkludere samboerskap, og
det er i den senere tid gjort en rekke studier av forskjeller mellom samboerskap og
ekteskap. Forskningen på samlivsområdet har etter hvert også inkludert personer
med innvandrerbakgrunn og likekjønnede par. Men fortsatt finnes det få studier av
samboeres partnervalg og brudd blant samboerpar.