-
Hansson, Kristiane Myckland & Pedersen, Reidar
(2023).
Sluttkonferanse: Bedre Pårørendesamarbeid-prosjektet (2017-2023).
-
Pedersen, Reidar
(2023).
Presentation of other social innovation measures and ideas based upon the IFIP/BPS-project.
-
Pedersen, Reidar
(2023).
How to improve graduate and post-graduate health educations on family involvement based on the IFIP/BPS-results? .
-
Pedersen, Reidar
(2023).
Information about opportunities to disseminate knowledge from the project.
-
-
-
-
Pedersen, Reidar
(2023).
Implementering av nasjonale anbefalinger for pårørendesamarbeid - erfaringer og resultater fra BPS(Bedre pårørendesamarbeid)-prosjektet.
-
Pedersen, Reidar
(2023).
Deling av BPS-ressurser, veien videre og takk for i dag!
-
Pedersen, Reidar
(2023).
Om Bedre Pårørendesamarbeid (BPS)-prosjektet.
-
Pedersen, Reidar
(2023).
Når KEK-saker blir mediemat - SMEs rolle.
-
Pedersen, Reidar
(2023).
Etiske perspektiver i psykiatrisk praksis.
-
Pedersen, Reidar
(2023).
Etikk og menneskerettigheter.
-
Pedersen, Reidar
(2023).
Medicinsk etik og palliation.
-
Pedersen, Reidar
(2023).
Betydning av systematisk pårørendesamarbeid .
-
Pedersen, Reidar
(2023).
Hvordan skape bærekraft i pårørendesamarbeidet? .
-
Pedersen, Reidar
(2023).
Bedre pårørendesamarbeid: Kliniske intervensjoner .
-
Pedersen, Reidar
(2023).
Hvordan kan Erfaringskompetanse bidra til erfaringsbasert kunnskaps- og kompetanseutvikling for tjenestene, pasientene og de pårørende?
-
Pedersen, Reidar
(2023).
Erfaringer med samtykkekompetanse i psykisk helsevern.
-
Pedersen, Reidar
(2023).
Betydning av vilkåret om manglende samtykkekompetanse for pårørende og noen mer generelle kommentarer - til Samtykkeutvalget.
-
Pedersen, Reidar; Heggestad, Anne Kari Tolo & Kirkevold, Øyvind
(2023).
Tvungen helsehjelp ved sykehjem i Oslo .
-
Pedersen, Reidar
(2023).
Scaling up the implementation of guidelines on family involvement for persons with psychotic disorders in community mental health centres (IFIP-SPARK) - Status and challenges.
-
Pedersen, Reidar
(2023).
Scaling up the implementation of guidelines on family involvement for persons with psychotic disorders in community mental health centres (IFIP-SPARK) - Activities so far.
-
Pedersen, Reidar
(2023).
Velkommen .
-
Pedersen, Reidar
(2023).
Avslutning av helsehjelp hos pasienter med psykiske lidelser .
-
Hestmark, Lars; Romøren, Maria; Heiervang, Kristin Sverdvik; Hansson, Kristiane Myckland; Ruud, Torleif & Saltyte Benth, Jurate
[Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen]
(2023).
Correction to: Implementation of Guidelines on Family Involvement for Persons with Psychotic Disorders (IFIP): A Cluster Randomised Controlled Trial (Administration and Policy in Mental Health and Mental Health Services Research, (2023), 50, 3, (520-533), 10.1007/s10488-023-01255-0).
Administration and Policy in Mental Health and Mental Health Services Research.
ISSN 0894-587X.
doi:
10.1007/s10488-023-01291-w.
-
Hofstad, Tore; Nyttingnes, Olav; Markussen, Simen; Johnsen, Erik; Killackey, Eoin & McDaid, David
[Vis alle 21 forfattere av denne artikkelen]
(2023).
Long term outcomes and causal modelling of compulsory inpatient and outpatient mental health care using Norwegian registry data: Protocol for a controversies in psychiatry research project.
International Journal of Methods in Psychiatric Research.
ISSN 1049-8931.
33(1).
doi:
10.1002/mpr.1980.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Objectives:
Compulsory mental health care includes compulsory hospitalisation and outpatient commitment with medication treatment without consent. Uncertain evidence of the effects of compulsory care contributes to large geographical variations and a controversy on its use. Some argue that compulsion can rarely be justified and should be reduced to an absolute minimum, while others claim compulsion can more frequently be justified. The limited evidence base has contributed to variations in care that raise issues about the quality/appropriateness of care as well as ethical concerns. To address the question whether compulsory mental health care results in superior, worse or equivalent outcomes for patients, this project will utilise registry-based longitudinal data to examine the effect of compulsory inpatient and outpatient care on multiple outcomes, including suicide and overall mortality; emergency care/injuries; crime and victimisation; and participation in the labour force and welfare dependency.
Methods:
By using the natural variation in health providers' preference for compulsory care as a source of quasi-randomisation we will estimate causal effects of compulsory care on short- and long-term trajectories.
Conclusions:
This project will provide valuable insights for service providers and policy makers in facilitating high quality clinical care pathways for a high risk population group.
-
Pedersen, Reidar
(2022).
Welcome, future funding applications and end-of-project conference.
-
Pedersen, Reidar
(2022).
Future publications and dissemination activities .
-
Pedersen, Reidar
(2022).
Political economy analysis .
-
Pedersen, Reidar
(2022).
Funn fra Bedre pårørendesamarbeid prosjektet med relevans for Ukoms saker som omhandler pårørande til alvorleg sjuke psykiatriske pasientar.
-
-
Pedersen, Reidar
(2022).
Etiske aspekter ved bruk av tvungen helsehjelp i psykisk helsevern.
-
Pedersen, Reidar
(2022).
Vurdering av samtykkekompetanse i psykisk helsevern .
-
Pedersen, Reidar
(2022).
Informasjon fra Senter for medisinsk etikk - om regler for deling av pasientinformasjon til kliniske etikk-komiteer (KEK) og status KEKs rolle i LIS-utdanningen.
-
Pedersen, Reidar
(2022).
Introduksjon til forhåndssamtaler og forsknings- og forbedringsprosjekt i akuttgeriatriske enheter.
-
Pedersen, Reidar
(2022).
Introduksjon til forhåndssamtaler og forsknings- og forbedringsprosjekt i akuttgeriatriske enheter.
-
Pedersen, Reidar
(2022).
Introduksjon til forhåndssamtaler og forsknings- og implementeringsprosjekt i akuttgeriatriske enheter.
-
Pedersen, Reidar
(2022).
Bedre Pårørendesamarbeid (BPS) - hvordan kan denne forskningen komme flest mulig pasienter og pårørende til gode? Innspill til .
-
Pedersen, Reidar
(2022).
Bedre Pårørendesamarbeid (BPS) m.m.- Om prosjektet og noen foreløpige forskningsfunn - innspill til Hdirs evaluering av implementering av pårørendeveilederen.
-
Pedersen, Reidar
(2022).
Etiske refleksjoner ved vurdering av samtykkekompetanse og tvungent psykisk helsevern.
-
Pedersen, Reidar
(2022).
Koordinatorrollen, spørreskjema til alle ansatte, pasienter og pårørende i prosjektet om forhåndssamtaler i akuttgeriatriske enheter.
-
Pedersen, Reidar
(2022).
Om prosjektet forhåndssamtaler for hjemmeboende eldre som blir akutt innlagt i akuttgeriatriske enheter - om prosjektet, forhåndssamtaler, guide, lommekort, og resten av intervensjonspakken.
-
Pedersen, Reidar
(2022).
Velkommen - Implementering av forhåndssamtaler for geriatriske pasienter - En klynge-randomisert studie i Helse Sør-Øst
.
-
Pedersen, Reidar
(2022).
Ivaretakelse av pasientens autonomi.
-
Pedersen, Reidar
(2022).
Etikk, menneskerettigheter, makt og tvang .
-
Pedersen, Reidar
(2022).
Etikk og menneskerettigheter i psykisk helsevern.
-
Pedersen, Reidar
(2022).
Bruk av refleksjonsnotater i undervisningen i psykiatri-terminen.
-
Pedersen, Reidar
(2022).
Hva har de nye RETHOS-læringsmålene for medisinutdanningen og etikklæringsmålene for LIS-utdanningen å si for medisinsk etikk-faget? .
-
-
-
-
Pedersen, Reidar
(2022).
Noen etiske utfordringer i folkehelsearbeidet.
-
Pedersen, Reidar
(2022).
Etiske utfordringer i møtet mellom ulike kulturer i helsetjenesten .
-
Pedersen, Reidar
(2022).
Om etikk i psykiske helsetjenester og om Senter for medisinsk etikk sin rolle.
-
Pedersen, Reidar
(2022).
Etikk-teori og analyse med relevans for klinisk arbeid for LIS-leger.
-
Pedersen, Reidar
(2022).
The development of clinical ethics support in Norwegian health care.
-
Pedersen, Reidar
(2022).
Utviklingen av klinisk etikk-arbeid i Norge.
-
Pedersen, Reidar
(2022).
The development of clinical ethics support in Norwegian health care.
-
Pedersen, Reidar
(2022).
Fag, etikk og juss.
-
Pedersen, Reidar
(2022).
Kliniske etikk-komiteers (KEKs) rolle i LIS-utdanningen - FKM – etikk m.m.
-
Pedersen, Reidar
(2022).
Bedre pårørendesamarbeid (BPS) - bruk av resultatene og sosial innovasjon.
-
Pedersen, Reidar
(2022).
Svikt i tvungen helsehjelp-praksis.
[Avis].
Budstikka.
-
-
Jorem, Jacob; Dahlberg, Jørgen & Pedersen, Reidar
(2021).
J. Jorem og medarbeidere svarer.
Tidsskrift for Den norske legeforening.
ISSN 0029-2001.
141(9),
s. 1–2.
doi:
10.4045/tidsskr.21.0400.
-
Pedersen, Reidar
(2021).
Lovfesting av KEK fom 1. juli 2021.
-
Martinsen, Elin Håkonsen; Braadlie, Oscar; Robertsen, Kari & Pedersen, Reidar
(2021).
Kompetanseheving i etikk for LIS (leger i turnus og spesialisering).
-
Pedersen, Reidar
(2021).
Vurdering av samtykkekompetanse og etikk.
-
Pedersen, Reidar
(2021).
Etikk og menneskerettigheter.
-
Pedersen, Reidar
(2021).
Etiske dilemmaer i møtet mellom ulike kulturer i helsetjenesten .
-
Pedersen, Reidar
(2021).
Noen etiske dilemmaer i folkehelsearbeidet.
-
Pedersen, Reidar
(2021).
Om etikk i psykiske helsetjenester m.m.
-
Pedersen, Reidar
(2021).
Etikkprofessor med forslag til korleis nærme seg nullvisjonen.
[Internett].
uio.no.
-
-
-
-
-
Pedersen, Reidar
(2021).
Krenkelser, tvang og etikk i de psykiske helsetjenestene.
-
Pedersen, Reidar
(2021).
Critical reflections on (the future of) ethics support. .
-
-
-
Jorem, Jacob; Dahlberg, Jørgen & Pedersen, Reidar
(2021).
Vaksinering uten samtykke – til folkets eller pasientens beste?
Tidsskrift for Den norske legeforening.
ISSN 0029-2001.
141(6),
s. 539–541.
doi:
10.4045/tidsskr.21.0220.
-
Pedersen, Reidar; Førde, Reidun & Jorem, Jacob
(2023).
Erfaringer med lovendringene om samtykkekompetanse m.m. i psykisk helsevernloven i 2017.
Rapport på oppdrag fra Ekspertutvalg om samtykkekompetanse.
Universitetet i Oslo.
-
Wien, Pål Anders; Solberg, Carl Tollef & Pedersen, Reidar
(2023).
Vold som en del av arbeidshverdagen hos vernepleiere: En tematisk analyse av semistrukturerte dybdeintervju.
Universitetet i Oslo.
Vis sammendrag
Bakgrunn: Det er gjort lite forskning på vernepleieres erfaringer i møte med tvang og vold i deres daglige virke. Det meste av forskning på dette er gjort innen psykisk helse, i akutt- og langtids institusjoner. Vernepleiere kan inngå som en del av helsepersonell som har arbeid ved slike institusjoner. Vernepleierutdanningen er unik for Norge. Dette er en utdanning spesielt rettet mo noe som fører til at det ikke eksisterer forskning fra andre land om spesifikt denne gruppen helsepersonell. Metode: Studien er basert på fire individuelle semistrukturerte dybdeintervju av fire vernepleiere med lang erfaring med arbeid. Intervjuene ble fortolket ved hjelp av tematisk analyse. Resultater: Vernepleierne velger å stå i en arbeidshverdag med vold over tid med mål om å komme i posisjon til å jobbe faglig med å etablere selvhjelpsferdigheter for å øke personens autonomi. En konsekvens av økt autonomi er lavere forekomst av vold. Å ha dette målet klart for seg er viktig for at vernepleiere kan stå i en arbeidshverdag med vold. Til tross for denne, og andre strategier opplever vernepleierne fortsatt å være redd for å bli utsatt for vold og trusler om vold på jobb.
-
Kirkevold, Øyvind; Heggestad, Anne Kari Tolo & Pedersen, Reidar
(2023).
Kartlegging av tvungen helsehjelp ved sykehjem i Oslo - Rapport på oppdrag fra Oslo kommune ved Byrådsavdelingen for helse, eldre og innbyggertjenester.
Universitetet i Oslo.