Publikasjoner

Hva hemmer og fremmer samarbeid med pårørende ved alvorlig psykisk sykdom?

Denne artikkelen tar for seg etiske utfordringer som oppstår i hjemmebaserte tjenester.

Fagbok som legger vekt på praksisnær kunnskap om de etiske problemene som oppstår i møtet mellom helsepersonell og pasient, pårørerende og kolleger, og hvordan disse problemene kan håndteres.  

I denne artikkelen ser forfatterne på om sykehjemspasienter medvirker til beslutninger om intravenøs behandling i henholdsvis sykehjem og sykehus.

"Etikk i psykiske helsetjenester" gir leseren begreper, teorier, kunnskap og verktøy som kan være til nytte for å arbeide med etiske utfordringer på en systematisk måte.

Red. Reidar Pedersen og Per Nortvedt

- felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem.

Ressurshefte for etikkrefleksjonsgrupper i psykisk helsevern, av Marit Helene Hem, Bert Molewijk og Reidar Pedersen. Heftet gir praktisk veiledning for helsepersonell som arbeider med systematisk etikkrefleksjon.

Ressurshefte om pasienters syn på og erfaringer med involvering av pårørende i psykiske helsetjenester og ved tvang. Forfattere: Reidun Norvoll, Juni Raak Høiseth og Dagfinn Bjørgen ved Senter for medisinsk etikk og KBT Midt-Norge. Målgruppen er helsepersonell, pasienter, pårørende og politikere innen feltet psykisk helse.

Ressurshefte fra prosjektet «psykiske helsetjenester, etikk og tvang» av Reidun Norvoll og Reidar Pedersen. Målgruppen er helsepersonell, pasienter, pårørende og politikere innen feltet psykisk helse.

Hvordan opplever unge pårørende at et nært familiemedlem med psykisk sykdom blir behandlet med tvang? Hvilke behov har de for informasjon og medvirkning, og hvilke etiske utfordringer står de i?

Resultatene fra en nasjonal spørreundersøkelse sendt til alle norske sykehjem om bruken av forberedende samtaler presenteres her.

I artikkelen presenteres sykehjemsleger og sykehuslegers holdning til behandling av sykehjemspasienter og deres beskrivelse av samhandlingen mellom legene på de to nivåene.

Er kliniske etikk-komiteer i den kommunale helse- og omsorgstjenesten bærekraftige?

Lillian Lillemoen, Irene Syse, Reidar Pedersen og Reidun Førde

Morten Magelssen ved SME er førsteforfatter på to artikler som springer ut av evalueringen av KS sin etikksatsing Samarbeid om etisk kompetanseheving. De to artiklene er basert på spørreskjemaundersøkelser sendt til deltakerkommunenes kontaktperson og etikkveiledere.

Hva slags aktiviteter bedriver norske kliniske etikkomiteer utenom undervisning, konsultasjon og retningslinjearbeid?

Etiske utfordringer ved bruk av tvang i psykisk helsevern - Når lovverk møter praksis.

Ingvild Stokke Engerdahl, Albert Molewijk, Reidar Pedersen.

Forberedende samtaler i norske sykehjem - fremmes pasientens autonomi og rettigheter?

Hva sier legene som har brukt KEK?

I denne artikkelen i HEC Forum intervjues leger som har brukt KEK til å belyse vanskelige saker som omhandler livets slutt.

Hvilke faktorer veier tyngst når en sykehjemslege skal ta beslutninger om livets sluttfase? Tas pasient og pårørende med i beslutningene?

Denne studien har til hensikt å evaluere innsatsen til de kommunene som deltok fra starten i KS sitt etikkprosjekt: «Samarbeid om etisk kompetanseheving».

Denne studien har som mål å evaluere systematiske etikkrefleksjonsgrupper i kommunehelsetjenesten. Forfatterne fant kun positive erfaringer med disse gruppene, og i denne artikkelen legger de fram resultatene sammen med gode råd for denne type arbeid.

Hvilke typer etikkstøtte finnes i eldreomsorgen? Her ser man på dette i et internasjonalt perspektiv. Hva er metoder, organisering og målsetting?

Denne artikkelen ser på bruk av tvang i sykehjem etter innføring av kapittel 4A i Pasient- og brukerrettighetsloven. Det konkluderes at lovverk og virkelighet er i utakt.

I denne studien har man sett på bruk av tvang på sykehjem. Hva gjør de ansatte når pasientene motsetter seg behandling og pleie? Og hva kan gjøres for å unngå videre bruk av tvang?

Hva slags etiske utfordringer møter man i kommunehelsetjenesten, og hva slags støtte er best egnet til å møte disse utfordringene?