Discussing End-of-Life Decisions in a Clinical Ethics Committee: An Interview Study of Norwegian Doctors’ Experience
Marianne Bahus og Reidun Førde
Norske leger involverer sjelden andre enn kollegaer i beslutningsprosesser, selv ved vanskelige beslutninger. Jurist Marianne Bahus, og lege og professor Reidun Førde har analysert intervjuer av leger som har bragt en sak som omhandlet livet sluttfase til klinisk etikk komite (KEK). Forfatterne ønsket å se om legene som benyttet KEK til å belyse sin sak anså det som nyttig, og isåfall hvorfor.
Bahus utførte 15 intervjuer, og spurte blant annet om hvorfor de henvendte seg til komiteen, hva de fikk ut av det, og hvordan evaluerte de drøftingen. I ti av sakene var pasienten mindreårig. I 14 tilfeller deltok legen i KEK-drøftingen.I 5 drøftinger var pårørende tilstede. I 6 saker var det oppstått konflikt mellom helsepersonell og pårørende. Kjernen i alle sakene var beslutninger knyttet til livets slutt hos pasient.
Forfatterne fant at 12 av 15 var positive til erfaringen med KEK. Blant annet sa de at diskusjonen ga dem støtte i sin beslutning, og noen sa det gjorde det lettere å fatte en beslutning. Som spesielt positvt trakk de fram tverrfaglighet, utenifra blikk, og systematikk i diskusjonen.
I konfliktfylte saker ble det trukket fram viktigheten av å møtes før konflikten er fastgrodd, og at det å ha KEK-medlemmer fra utenfor sykehuset øker tilliten til KEKs integritet og selvstendighet.
Les hele artikkelen i HEC Forum, DOI 10.1007/s10730-015-9296-2.