Er drøfting av pasientsaker i klinisk etikk-komiteer nyttig?
Guro Kalager, Reidun Førde, Reidar Pedersen.
Kliniske etikk-komiteer (KEK) finnes i alle landets helseforetak og skal blant annet fungere som en arena for drøfting, veiledning og beslutningsstøtte for klinikere. I denne studien ønsket man å se på nytten klinikere har hatt av at enkeltsaker ble drøftet i etikk-komiteene. Dette ble gjort ved at et spørreskjema ble sendt til klinikere som hadde hatt saker til drøfting i komiteene. De ble blant annet spurt om hvorfor de kontaktet komiteen, hvilke etiske problemer det dreide seg om, samt om utfallet og nytten av drøftingen. Svarprosenten lå på rundt 50%.
Spørreskjemaene viste at klinikerne (hvorav halvparten var leger), ofte hadde flere grunner til å henvende seg til komiteen. Den mest vanlige grunnen var ønsket om en bred drøfting av saken. Det kom fram i spørreskjemaene at dette hadde vært nyttig. Problemstillingene som ble drøftet var også varierte, men over halvparten gjaldt behandlingsbegrensning av alvorlig syke pasienter. Pasientautonomi og pårørendes ønsker var også hyppig drøftet. I halvparten av sakene ga etikk-komiteen et entydig råd. En tredjedel av klinikerne følte at det kom nye ting fram i drøftingen, og nesten 40% av drøftingene fikk praktiske følger.
Konklusjonen av denne undersøkelsen er at det tyder på at klinikerne har nytte av å drøfte saker i KEK. De opplever det som positivt med et blikk utenfra, og sier at de blir bedre rustet til å håndtere liknende saker i framtiden.
Les hele artikkelen her: Tidsskrift for Den norske legeforening, nr.2, 2011; 131; 118-21