Etisk kompetanseheving i norske kommuner – hva er gjort, og hva har vært levedyktig over tid?
Elisabeth Gjerberg, Lillian Lillemoen, Anne Dreyer, Reidar Pedersen & Reidun Førde.
I denne studien har forfatterne intervjuet ressurspersoner og kontaktpersoner i 34 kommuner (både ressurskommuner og pulje 1 kommuner) som har deltatt fra starten av KS-prosjektet i 2007. De fant at «Samarbeid om etisk kompetanseheving» har bidratt til en bred satsing på etikkarbeid, blant annet ved at møteplasser for etikkrefleksjon har blitt etablert i de fleste kommunene, først og fremst på sykehjem og i hjemmesykepleien. KS har lagt til rette for opplæringstilbud (oppstartkonferanse og Nordpå-kurset) som de fleste har deltatt på, selv om det er variasjon i hvor stor nytte de følte at det hadde hatt.
Intervjuene viser at det er behov for ytterligere kompetanse i etikk, og mer opplæring og/eller støtte i å drive systematisk etikkrefleksjon. Det er også behov for at prosjektet forankres på flere nivåer i kommunen, helt fra politisk og administrativ ledelse og ned til ansattnivå. Det ser ut til å være nødvendig å forplikte ledelsen for å gi prosjektet varighet.
Noen kommuner kom aldri ordentlig i gang, og i noen kommuner dabbet arbeidet av etter kort tid. Denne studien gir noen svar på hvorfor dette skjedde, og foreslår løsninger for å unngå at det samme skjer med de neste puljene i prosjektet.
Les hele artikkelen i Etikk i praksis 2/2014.