Det etiske problemet og fakta i saken
Avdelingsleder på sykehjem henvendte seg til etikkrådet med ønske om bred drøfting og et blikk utenfra. Beboer har kognitiv svikt og har bodd på sykehjemmet i et par år. Beboer er aktiv og fysisk sprek, glad i natur og å gå på tur. Går daglig tur, noen ganger går beboer seg bort. Turene kan være i trafikkerte strøk eller ved vannet. Pårørende har montert en privat GPS på rullator som sykehjemmet gis tilgang til å logge seg på. I dag hentes beboer hjem etter 2 timer. Vi vet ikke om beboer ville kommet hjem av seg selv hvis det for eksempel ble gitt 3 timer før henting.
Beboer har vedtak om tilbakeholdelse i institusjon etter kap. 4A i pasient- og brukerrettighetsloven.
Bør ansatte begrense beboer i å gå tur alene?
Berørte parters syn og interesser
Beboer: Sosial, men kjeder seg lett på sykehjemmet. Vil gjerne ut på tur, helst alene. Føler seg overvåket når ansatte følger med. Mistrives med dagens situasjon. Pårørende tror at beboer ville ønsket å ta risikoen med å gå alene, og ville tenkt «det blir som det blir».
Ansatte: Bekymret for at beboer skal falle i vannet, bli påkjørt, eller bli sliten/redd/forvirret. Bekymret for sitt personlige ansvar hvis noe skjer. Det er ulike syn i ansattgruppa, noen mener man skal ta sjansen og la beboer gå.
Pårørende: Redde for at beboer skal skade seg. Likevel ønsker de at beboer skal få leve sitt liv etter egne ønsker. Stort sett enighet om dette synet blant pårørende.
Involverte verdier og prinsipper
Livskvalitet: Beboer har det bedre både fysisk og psykisk når vedkommende får gå ut på tur. Beboer har vært vant til å bruke kroppen og være i god form.
Ikke-skade prinsippet: Handler om å forhindre ubehag og skade. Hvis skade ikke er til å unngå, velg det minst skadelige alternativet. Ikke-skade kan her bety å beskytte beboer mot skader som kan oppstå ute. Det kan også bety at beboer skal slippe å «visne i en stol».
Selvbestemmelse: Hva betyr respekt for selvbestemmelse i denne situasjonen? Beboer er en målbevisst person som vil bestemme selv. Gir uttrykk for følelsen av overvåkning ved for tett oppfølging.
Velgjørenhet: Å handle til beboers beste. Velgjørenhet handler om plikten til å bidra til nytte, og å balansere nytte mot risiko. For eksempel å vise barmhjertighet, forebygge skade eller gjøre godt. Beboer gir uttrykk for glede ved oppnådd turmål og er takknemlig for å få være ute i naturen. Hvis beboer hindres ser de ansatte at vedkommende gjør nytt forsøk på å komme ut. Hvis turen fullføres blir beboer rolig og fornøyd.
Rettferdighetsprinsippet: Ansatte bruker tid på å lete etter og hente beboeren. Det kan føre til mindre tid til andre beboere. Lokalkjent personale belastes mest.
Aktuelle lover og retningslinjer
Pasient- og brukerrettighetsloven: Regulerer pasienter og brukeres rettigheter i helse- og omsorgstjenesten. Disse rettighetene skal ikke begrenses av at man har kognitiv svikt. I så tilfelle er kommunen og helsepersonell pliktig å tilrettelegge og tilpasse tjenestene. Samtidig skal man ivareta hensynet til pasienter og brukere, og deres sikkerhet.
Helsepersonelloven: Forutsetter at all helsehjelp er faglig forsvarlig og omsorgsfull.
Helse- og omsorgstjenesteloven: Det er kommunen som er hovedansvarlig for at pasienter og brukere opplever trygge og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Det enkelte helsepersonell har ansvar for sitt faglige bidrag til tjenesten, men kommunen er ansvarlig for det samlede tjenestetilbudet.
Dersom man er uenig i eller usikker på hvordan tjenesten skal ytes, må dette tas opp i riktige fora, og drøftes på en forsvarlig måte. Det er viktig at alle hensyn vektes – ikke minst hensynet til pasient eller bruker. Kommer man ikke til enighet, er det leder som har siste ordet.
Det avgjørende i ettertid, dersom noe går galt, er hvorvidt saken er forsvarlig vurdert, og at tilnærmingen holder faglig, etisk og juridisk mål. Tiltaket må evalueres og korrigeres dersom det viser seg å ikke fungere som tenkt.
Det vil i hovedsak være kommunen som juridisk sett er ansvarlig, hvis man følger denne tilnærmingen, ikke det enkelte helsepersonell. Er det gjort vurderinger på faglig forsvarlighet skal det mye til at kommunen pådrar seg noe juridisk ansvar i ettertid.
Slike vurderinger må dokumenteres i pasientens eller brukerens journal.
Handlingsalternativer
Alternativ 1: Helsepersonell bør begrense beboer i å gå tur alene.
Alternativ 2: Ansatte bør ikke begrense beboer i å gå tur alene.
Det kan føre til noen vanskelige dilemmaer for helsepersonalet dersom de skal la hensynet til beboer gå foran egne behov for å utføre sitt arbeid på en forsvarlig måte.
Etikkrådets vurdering
Etikkrådet mener at livskvalitet og selvbestemmelse er de viktigste etiske prinsippene i denne saken. Derfor er det viktig å legge til rette for at beboer får størst mulig opplevelse av frihet og selvbestemmelse. På grunn av sin helsetilstand har ikke beboer selv mulighet til å vurdere risikoen, dermed må helsepersonell gjøre løpende vurderinger. Ansvaret for god ivaretakelse ligger hos kommunen. Det er viktig at virksomheten sørger for at tiltaksplaner er tydelige på hva den enkelte helsearbeider skal vurdere og dokumentere.