Det etiske problemet og fakta i saken
Pasienten er beboer på et sykehjem. Den siste tiden har pasienten blitt gradvis dårligere og får påvist en lungebetennelse. Legen ordinerer en antibiotikakur, pasienten får først antibiotika i tablettform. Etter hvert blir pasienten dårligere og klarer ikke å svelge tabletter. Man fortsetter med antibiotika som gis intravenøst. Etterhvert synes personalet at det er vanskelig å legge inn en PVK (nål i en vene for å gi intravenøs behandling).
Nærmeste pårørende er på besøk hos pasienten daglig. Pårørende 2 er helsepersonell og ikke oppført som nærmeste pårørende. Pårørende 2 har meninger om medisinering og behandling av pasienten og setter på eget initiativ inn en PVK slik at pasienten kan fortsette å få antibiotikabehandling. Personalet uttrykker at de føler seg overkjørt av pårørende 2. Personalet ønsker å forholde seg til legens bestemmelse. På drøftingstidspunktet er det uklart om legen ville legge inn PVK eller avslutte behandling.
Vi vet ikke hva pasientens ønsker for den siste tiden er, eller om det har vært en forhåndssamtale. Vi vet ikke om pasienten har samtykkekompetanse. Vi vet ikke hva legen planla om denne pasientens behandling.
Bør pårørende som er helsepersonell kunne yte helsehjelp og ta beslutninger?
Berørte parters syn og interesser
Pasienten: Det er uvisst hva pasientens preferanser er for livets sluttfase, og om fortsatt behandling er i pasientens interesse. Vi kjenner ikke til pasientens samtykkekompetanse eller bevissthetsnivå.
Pårørende 1: som er pasientens nærmeste pårørende, besøker pasienten hver dag. Pårørende ønsker at pasienten får aktiv behandling med antibiotika mot lungebetennelsen.
Pårørende 2: er helsepersonell, men ikke nærmeste pårørende. Ønsker fortsatt aktiv behandling med antibiotika.
Helsepersonell på sykehjemmet: Stiller spørsmål ved om det er hensiktsmessig at pasienten fortsetter med antibiotikabehandling. De sier de føler seg overkjørt av pårørende 2. Spør seg om det er greit at en pårørende som er helsepersonell kan legge inn en PVK og overkjøre personalet.
Sykehjemslegen: Det er uklart hvordan sykehjemslegen vurderer situasjonen med henhold til effekt av behandlingen på det tidspunktet pårørende 2 legger inn PVK.
Involverte verdier og prinsipper
Pasientens autonomi (selvbestemmelse): Et grunnleggende prinsipp ved alle behandlingsvalg. Her kjenner vi ikke pasientens preferanser.
Pårørendes autonomi: I hvilken grad kan pårørende bestemme behandling?
Helsepersonells autonomi: Er det faglig forsvarlig at pasienten skal fortsette med antibiotikabehandling? Er det faglig forsvarlig at en pårørende som er helsepersonell legger inn en PVK?
Respekt: for helsepersonells vurderinger og for pårørendes ønsker om å bli hørt.
Tillit og mistillit: Her har helsepersonell og pårørende ulike oppfatninger av når antibiotikabehandling bør avsluttes. Pårørende ønsker at pasienten fortsatt skal behandles. Dette kan forstås som at de har mistillit til helsepersonells vurdering.
Velgjørenhetsprinsippet: Begge parter, både helsepersonell og pårørende, ønsker det beste for pasienten, men har ulike oppfatninger av hva som fører til mest velgjørenhet og minst skade for pasienten.
Ikke skade: Helsepersonell vurderer om pasienten blir påført unødig skade ved fortsatt antibiotikabehandling. De har en mening om at fortsatt behandling kan påføre pasienten lidelse.
Aktuelle lover og retningslinjer
Helsepersonelloven: Forutsetter at all helsehjelp er faglig forsvarlig og omsorgsfull. Spørsmålet er om det er faglig forsvarlig og en omsorgsfull behandling å fortsette med videre antibiotikabehandling?
§ 5. Bruk av medhjelpere: «Helsepersonell kan i sin virksomhet overlate bestemte oppgaver til annet personell hvis det er forsvarlig ut fra oppgavens art, personellets kvalifikasjoner og den oppfølgning som gis. Medhjelpere er underlagt helsepersonells kontroll og tilsyn.» En pårørende, slik vi oppfatter det, kan ikke anses å være en medhjelper i denne sammenhengen, da han/hun ikke har et ansettelsesforhold eller har en rolle som «annet personell».
Helse- og omsorgstjenesteloven: §4-1. Krav om forsvarlighet. Er det greit at vi benytter oss av pårørendes kompetanse når vi ikke har den kompetansen selv - eller ikke lykkes med å gjennomføre en prosedyre når pasienten er innlagt på sykehjem?
Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp: Innleggelse av en PVK er å administrere legemidler/væskebehandling. Sykepleiere som har fått tildelt oppgave fra virksomhetslederen med å håndtere legemidler, kan ikke delegere disse oppgavene videre til andre. Oppgaver i forbindelse med legemiddelhåndtering skal alltid tildeles direkte fra virksomhetsleder til annet helsepersonell.
Veileder for begrensning av livsforlengende behandling: Vi kan avstå fra livsforlengende behandling når slik behandling gir uakseptable bivirkninger eller ikke er i pasientens interesse.
Handlingsalternativer
Her vil handlingsalternativene i stor grad knyttes til å få svar på alt det vi ikke vet: Har det vært en forhåndssamtale? Har samtykkekompetanse vært vurdert? Hva var legens beslutning og vurdering av effekten av antibiotikabehandling? Ga de ansatte antibiotika etter at PVK var lagt inn?