Det etiske problemet og fakta i saken
En middelaldrende pasient bor alene. Pasienten har demenssykdom, talevansker og liten innsikt i egen helsetilstand. Pasienten har verge. Vedkommende har tidligere vært sosial, men har mistet mye av sitt nettverk. Pårørende er ikke involvert. Samtykkekompetanse vurdert som svak på et nylig sykehusopphold. Da tvangsinnlagt og igangsatt medisinering, bedring etter oppholdet.
Aktuelt nå: Pasienten har endret adferd, sluttet med medisiner, låser døren og nekter hjelp. Truende overfor hjemmetjenesten.
Pasienten er ikke til stede ved drøftingen.
Bør pasienten flyttes på institusjon mot sin vilje?
Berørte parters syn og interesser
Pasienten: Ønsker ingen endringer og vil ikke på sykehjem, aktiv motstand mot hjelp. Opplever seg ikke som syk. Godtok sykehusopphold fordi vedkommende skulle få komme hjem etterpå.
Verge: Motsatte seg ikke sykehusopphold. Bekymret for at flytting ev. skal skje under tvang.
Demenskoordinator: Det er viktig å ivareta pasientens følelse av frihet og livskvalitet. Bekymret for flytting under tvang.
Hjemmetjenesten og demenskontakt: Ser at pasienten går ned i vekt. Liker ikke å se på at pasient forkommer og ikke vil ta imot hjelpen de tilbyr. Mener pasient vil få det bedre på institusjon. Tror at pasient mangler samtykkekompetanse på grunn av sykdom. Mener at pasienten har behov for tettere oppfølging, som bare kan gis på sykehjem. Det vurderes at pasientens livskvalitet kan bli bedre med tettere sosial kontakt med andre på et sykehjem.
Involverte verdier og prinsipper
Hva tenker vi er pasientens livskvalitet i nåværende situasjon? Kan pasienten få det bedre på institusjon? Hva er pasientens beste? Klarer pasienten selv å si noe om dette? Kjenner ikke pasientens grunnholdning i livet.
Frihet og selvstendighet: Er det grunnlag for innleggelse med tvang i institusjon? Neste vurdering blir om pasienten må holdes tilbake i institusjon. Konsekvenser ved innleggelse i institusjon: Erfaring fra sykehusinnleggelse er kort og ikke grunnlag for sammenligning. Er pasienten så syk at selvbestemmelse må gis mindre vekt?
Tvang eller ikke tvang? Loven sier om det er et grunnlag for vedtak. Også loven krever at tvangsmidler må stå i forhold til ønsket helseeffekt. Om tvang skal brukes må det også være det beste etter en totalvurdering.
Skille helsehjelp, omsorg, pleie og sikkerhet. Er det vår komfort eller pasientens livskvalitet det er særlig bekymring om? Forsvarlig helsehjelp: Hvor går grensen for vesentlig helseskade?
Hjelpeplikt. Det er vanskelig å se på at pasienten går til grunne. Kan vi det? Hva er argumentet imot? Kan vi tillate at pasienten gjør dårlige valg? Det forutsetter at pasienten vet hva valget innebærer, og gir uttrykk for dette. Om vi er sikre på at dette er godt nok, da er det ok.
Konsekvensen av en innleggelse kan være tettere oppfølging, sosial omgang. Ulemper ved innleggelse kan være at det vil forutsette politi og reimer. Pasienten vil muligens ikke takle å bli fratatt selvstendighet, og kan bli en trussel for andre, utagere. Men pasienten er lett å ta kontroll på.
Aktuelle lover og retningslinjer
Pasientrettighetsloven, brukermedvirkning: § 4 A pasientrettighetsloven
Er grunnlag for tvangsinnleggelse til stede? Fastlege må involveres.
Handlingsalternativer
- Pasienten fortsetter å bo hjemme.
- Innleggelse i institusjon under tvang.
- Fritidskontakt er blitt vurdert, men ikke aktuelt nå.
- Innleggelse i institusjon, og pasienten flyttes hjem igjen om dette ikke bedrer situasjonen.
- Gjøre en risikovurdering av situasjonen.
- Vurdering og kartlegging av situasjonen etter nylige endringer.
- Fastlegen må vurdere samtykkekompetansen og årsaken til akutt forverring.
Etikkrådets vurdering
I denne saken er det en del som er uklart. Pasientens helsetilstand har endret seg de siste ukene. Det vil si at pasientens helsetilstand er uklar pr dags dato. Synet til pårørende har heller ikke kommet frem.
Vi vet lite om hva pasienten vil, litt mer om hva pasienten ikke vil. Kanskje skal man snakke med noen som kjente pasienten tidligere.
Helsepersonellet har en plikt til å hjelpe. De ønsker å gjøre det beste og riktige for pasienten både i forhold til omsorg og helsehjelp. Pasientens motstand tolkes som en generell motstand mot endring, men ikke spesifikk motstand mot de aktuelle tiltakene. Pasienten virker ikke å kunne forstå eller resonere over den informasjonen som gis. Er heller ikke i stand til å uttrykke begrunnede ønsker. Da er det stor fare for at pasienten ikke vet sitt beste, og heller ikke forstår hva hen motsetter seg. Dermed blir det ekstra viktig at helsepersonellet følger det som er faglig forsvarlig behandling. Det kan også være nødvendig med tvang for å sikre pasienten riktig behandling og oppfølging, hvis det vurderes at pasientens livskvalitet blir bedre av tiltaket.