Fakta i saken
Fallmatter begrenser ikke pasientens bevegelsesfrihet men varsler når pasienter går ut av sengen. De er tenkt brukt hos pasienter som vurderes i risikosonen for fallskader. Komiteen kjenner ikke dokumentasjon på at slike innretninger virkelig reduserer fallskader.
Etisk problem
Er fallmatter vanlig helsehjelp, eller tvang eller overvåkning av pasienten?
Berørte parter
- Pasienten berøres ved at personalet varsles straks hun/han går ut av sengen
- Pårørende berøres ved at de får informasjon om vurderingen og anledning til å ytre seg, særlig om pasienten ikke anses samtykkekompetent.
- Personalet berøres ved at de blir varslet om noe skjer og kan komme raskt til.
Relevante lover og regler
Pasient- og brukerrettighetslovens kap. 4A kommer til anvendelse hvis pasienten motsetter seg et helsehjelpstiltak og anses ikke samtykkekompetent. Da må tvangsvedtak fattes etter gjeldende prosedyre hvis man oppfatter tiltaket som nødvendig helsehjelp. Hvis pasienten er samtykkekompetent har han/hun rett til å nekte bruk av fallmatte. Helsepersonelloven pålegger helsepersonell å yte omsorgsfull hjelp. Spesialisthelsetjenesteloven tilplikter foretaket å legge til rette for at slik hjelp kan gis.
Verdier/etiske prinsipper
Autonomiprinsippet – prinsippet om individets selvbestemmelsesrett: Pasienten blir ikke begrenset i sin bevegelsesfrihet, men kan føle seg unødvendig overvåket og det kan være vanskelig å nekte.
Ikke-skade-prinsippet: Tiltaket har til hensikt å hindre fallskade som medfører lidelse og også medfører ressursbruk. Hvis pasienten føler seg overvåket, bør dette vurderes opp mot fallskaderisikoen.
Velgjørenhetsprinsippet – gjøre det som er best for den andre: For fallutsatte pasienter og personalet vil mattene gi økt trygghet for at pasienter blir liggende uoppdaget med skade. Hvis de også kan hindre fall, vil det være et klart gode. For de fleste pårørende vil nok også mattene oppleves som et gode.
Rettferdighetsprinsippet – ressursbruk: Dersom fallmattene får de effekter en håper, kan ressurser spares ved at fallskader forbygges. Utgiftene til mattene vil da kunne spares inn. Endelig svar foreligger ikke før en har mer dokumentasjon på effekten.
Komiteens vurdering
- De pasientene det gjelder informeres om mattenes hensikt og virkemåte. Hvis pasienten samtykker, tas matte i bruk.
- Hvis pasienten er samtykkekompetent og nekter slik matte må en føye seg, men en vil tro dette gjelder et forsvinnende lite antall.
- Hvis pasienten ikke er samtykkekompetent, motsetter seg bruk av fallmatte og helsehjelpen vurderes som nødvendig, fattes vedtak i tråd med pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A og gjeldende prosedyre.
- Dersom pasienten motsetter seg bruk av matte, anses ikke samtykkekompetent og matten vurderes som nødvendig helsehjelp, må vedtak fattes. Pårørende kan da med fordel involveres i beslutningsprosessen. Samtykkekompetente pasienter som motsetter seg bruk av fallmatte må respekteres. Men komiteen antar at de fleste pasienter vil sette pris på den økte trygghet fallmatter er ment å gi, og gi sitt samtykke uten videre.