Er det uverdig å dø alene?

Bør pasienter på sykehjemmet ha fastvakt når de er døende?

Det etiske problemet og fakta i saken

Bør pasienter på sykehjemmet ha fastvakt når de er døende? På institusjonen kommer dette stadig opp. Det dør mellom 20 og 30 pasienter i året på institusjonen. Under drøftingen viser det seg at de ansatte ikke har en felles forståelse av situasjonen. Det kommer også fram at ikke alle kjenner til rutinene som omhandler livets slutt. Personlig tilnærming/meninger om temaet livets slutt styrer hvordan den enkelte tilnærmer seg omsorg for døende pasienter, og om det er uverdig å dø alene. 

Palliativ plan sier at det skal være fastvakt 24 timer i døgnet.

Et kommunalt etikkråd drøftet denne problemstillingen.

Berørte parters syn og interesser

Pasientene: De fleste har kognitive utfordringer. De trenger trygghet, ro og smertebehandling. Noen har uavklart HLR-status.

Pårørende: Har behov for trygghet, ro og tilstedeværelse.

Ansatte: Ønsker ikke at pasienten skal dø alene. De ønsker å være til stede. Men dette koster ressurser i form av lønn og tid. Det bør være kjente/faste personer som sitter fastvakt. Det er fint å være to under stell. Det kan være utfordrende å finne ut av hva som er best for den enkelte pasient. De faste ansatte kjenner rutiner for palliasjon. Ukjent om vikarer kjenner rutiner.

Samfunnet: Det har tidligere vært et oppslag i lokalavis om pasient som døde alene.

Involverte verdier og prinsipper

Hvem «eier» pasienten?

Hva er viktig for den som dør?

God kommunikasjon med pasient og pårørende – hva ønsker dere av oss? Dette arbeidet bør starte ved innleggelse – hvem skal være tilstede ved avslutning av livet?

Hva er konsekvensen av at noen dør alene, og for hvem får det konsekvenser?  

Verdighet er ingen fast størrelse. Verdighet for de ansatte eller for pårørende? Hva kan vi bli enig om er verdighet når pasienter skal dø? Å dø med verdighet er individuelt. Hvem bestemmer at en død er verdig? Er det en uverdig død hvis pasienten dør når noen ikke er tilstede i dødsøyeblikket? Personalet opplever ikke det, men har fått reaksjoner fra pårørende. Verdighet handler om å bli møtt eller å bli sett.

Likhet er en verdi. Fordeling av ressurser mellom de andre på avdelingen og de som er døende. Hvem skal få fastvakt? Ekstra sårhet for de som ikke har pårørende.

Er begrepet fastvakt begrensende?

Aktuelle lovverk/retningslinjer

Helsepersonelloven

Forskrift om verdig eldreomsorg (verdighetsgarantien) 

NOU: 1999-2

FN: Erklæring om den døendes rettigheter

Pasientrettighetsloven §1.1

Håndbok i palliasjon på sykehjem i kommunen.

Handlingsalternativer

Forventningsavklaring og informasjon til pårørende om hva som gjøres rundt deres kjære mot slutten av livet.

Følge retningslinjene i Håndbok for palliasjon på sykehjemmene: Diagnostisere pasienten som døende. Gjennomføre forberedende samtale. Opprette palliativ plan, avklaring om HLR.

I personalgruppen: Øke kunnskap om palliasjon. Bevisstgjøring rundt temaene: Hva er å være alene? Verdighet, likhet, fastvakt – hva legges i disse begrepene på vår arbeidsplass?

Bruk av de verktøyene vi har – eks. forberedende samtale

Etikkrådets vurdering

Etikkrådet foreslår at sykehjemmet forsetter å ha omsorg ved livets slutt som fokus. Målet må være at de ansatte skal være trygge i situasjoner de står i ved livets slutt, at alle kjenner rutinene og følger disse. Å bli bevisst sine egne holdninger og reaksjoner i møte med døende pasienter og familier som opplever å skulle miste en av sine kjære. En felles tilnærming kan oppnås ved kompetansehevning og veiledning.

Å bli omforent med hva de som jobber på sykehjemmet legger i begrepene verdighet, å være alene, fastvakt, autonomi, likhet, rettferdighet og hva er å ivareta pårørende er vesentlig for trygghet til alle parter.

Emneord: verdig død, prioritering og ressurser
Publisert 11. aug. 2021 14:37 - Sist endret 11. aug. 2021 14:37